Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Kongen burde også boikottet

september 2, 2010 av Riise

Bjørnsonfestivalen er i full gang, og det har blitt en del debatt om Bernt Hagtvedts boikott av festivalen grunnet marxisten Jan Myrdals deltakelse. Det blir imidlertid et sidespor når dette blir en debatt om ytringsfrihet.

Bernt Hagtvedts boikott av festivalen er forståelig og betimelig. Det er ingen som har nektet Jan Myrdal å ytre meningene sine. Han skal selvfølgelig stå fritt til å fremme sine meninger, men det betyr ikke at man må mene at det er korrekt å gi slike ekstremister en talerstol til enhver tid.

”Jeg syns det er underlig at Hagtvedt velger å bruke intellektuell boikott. Han burde i stedet møte ord med ord og bli med i en debatt. Det ville være nettopp i Bjørnsons ånd. Å innføre en boikott av Myrdal er oppsiktsvekkende”, sier styreleder i Bjørnsonfestivalen Arnt Sommerlund

Sommerlund har ikke helt skjønt poenget med ytringsfrihet. Jeg mener også det ville vært tåpelig av Hagtvedt å boikotte om festivalen da faktisk handlet om ekstreme regimer. Da kunne Hagtvedt nettopp deltatt for å konfrontere Myrdal med sine venstrefascistiske meninger, men i stedet inviteres Myrdal til en kulturfestival som handler om alt annet enn kommunisme eller folkemord. Jeg har ingen problemer med å forstå at Hagtvedt ikke ønsker å dele scene med en profilert venstrefascist, der han legetimeres som kulturpersonlighet uten å bli konfrontert med sine meninger.

”Bjørnsomfestivalen tar avstand fra totalitære regimer. Vi er en organisasjon som dyrker demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Men det er ikke slik at vi må være enige i det personlige synet de enkelte deltagerne har. Da ville vi nok ikke ha mange deltagere å invitere”, sier Sommerlund.

Bjørnsonfestivalen mener altså at Myrdals deltakelse burde være uproblematisk siden Myrdal ikke er invitert for å snakke om ekstreme regimer. Det er jeg ikke enig i. Man burde selvfølgelig ikke sjekke deltakeres politiske meninger hver gang noen inviteres til en kulturfestival, men det er forskjell på en kulturpersonlighet som tilfeldigvis også er medlem i f.eks. Rødt, og en profilert forsvarer av noen av menneskehetens verste regimer som tilfeldigvis også er en kulturkjenner.

For Myrdal er ikke først og fremst kjent for sin kjennskap til August Strindberg og Bjørnstjerne Bjørnson. Han er først og fremst kjent for å være en av Nordens mest profilerte forsvarere av noen av verdens største massemordere. Jan Myrdal besøkte Kambodsja under Pol Pot som regimets gjest  flere ganger og er en sterk forsvarer av Røde Khmers grusomme regime der to millioner mennesker ble drept og sultet til døde.

At denne mannen inviteres til en festival viet Bjørnstjerne Bjørnson, en av Norges aller største nasjonale figurer, er intet mindre enn en skam.

Jeg siterer Bernt Hagtvedts kronikk i Dagbladet:

Sentralt i Bjørnsons internasjonale virke og hans dramatikk står forsvaret av rettsstat, demokratisering, politisk-, organisasjons- og livssynsfrihet, minoritetsvern og kulturell og nasjonal autonomi. Bjørnson forsvarte alle undertrykte og svake, fra kaptein Dreyfus i 1894 til forfulgte minoriteter i Østerikke-Ungarn (1907-8). Han stod for en demokratisering av det norske politiske system, mot alle autoritære tendenser, enten de kom fra kristelig hold eller fra konservative  embetsmannssirkler (…) Å invitere Jan Myrdal til en Bjørnson-festival kommer i samme i samme kategori som å invitere et medlem av NSDAP til å diskutere rettsstaten.

Sammenligningen er helt på sin plass.

Edvard Hoem, forfatter og medlem av Bjørnsonfestivalens kunstneriske råd, skriver i Dagbladet at han er temmelig lei Hagtvedts kamp mot Mao og andre folkemord-forsvarere. Jeg synes tvert imot det er flott at noen trekker dette frem i lyset.

I samme kronikk skriver Hoem følgende

“I Hagvets politiske vrengebilde av verda er Maos Kina og Hitlers Tyskland to sider av same sak. Dette er eit synspunkt eg for min del finn hårreisande og reaksjonært”

Javel? Jeg vil gjerne at Hoem underbygger den påstanden. Mao har flere menneskeliv på samvittigheten enn Hitler. Så mye som 70 millioner mennesker døde i Maos Kina, ca 30 millioner av dem under ”det store spranget fremover”. Mao Zedong og Adolf Hitler er de aller verste morderne i menneskehetens historie. At Hoem finner denne sammenligningen hårreisende avslører enten uvitenhet eller meget forkastelige holdninger.

Hva ville folk ment om David Irving tilfeldigvis skulle være en stor Ibsen-kjenner, og Irving ble invitert til en Ibsen-festival for å snakke om forholdet mellom Ibsen og den norske nasjonalfølelsen. Ville man da ment at dette var uproblematisk fordi festivalen ikke handlet om nazismen? Ville man ment at det var greit å gi en holocaust-benekter en talerstol for å snakke om en av Norges største forfattere?

Bernt Hagtvedts boikott er et eksempel til etterfølgelse. Egentlig burde også Kongen trukket seg fra åpningen av festivalen. Ingen ønsker å nekte Myrdals rett til å ytre seg, men Bjørnsonfestivalens styre burde kommet frem til at en festival til ære for en av Norges nasjonalhelter ikke er riktig arena å la vesntrefascister boltre seg på.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , | 4 Kommentarer »

Dropp skjenkestopp

august 23, 2010 av Riise

Beklager et lengre ferieavbrekk på bloggen. Legger ut et innlegg om skjenkestopp som har vært på trykk i mine lokalaviser for dere som ikke leser Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Regjeringens vendetta mot utelivsnæringen og festglade mennesker er jo like aktuell i Hamar som noen andre steder i landet.

Her er innlegget:

Dropp Skjenkestopp:

Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden. Det er den klare beskjeden etter at kommunene som reduserte skjenketiden er undersøkt.

21 av landets 50 største kommuner strammet i 2008 inn skjenketiden, etter at regjeringen varslet en nasjonal lovbestemt skjenkestopp kl 02.00. Hovedargumentet var at dette ville redusere antall voldsepisoder. Etter at disse kommunene er undersøkt viser det seg at kortere skjenketid ikke har redusert volden. Noen få steder har volden gått ned, jevnt over har volden bare forflyttet seg til et tidligere tidspunkt, og flere steder har volden til og med økt.

Flere har reagert kraftig på regjeringens forslag. NHO Reiseliv har vært blant de sterkeste kritikerne. Reiselivsnæringen taper masse penger hvis skjenketiden over hele landet innskrenkes med enda en time. Mange steder vil det kunne bety kroken på døra for viktige samlingspunkt lokalt, eller for festivaler som akkurat får det til å gå rundt i dag, men skaper et yrende folkeliv i byer og lokalsamfunn over hele Norge.

Også i byene vil en tidligere skjenkestopp kunne by på ytterligere problemer. I Oslo har man heldigvis latt være å redusere skjenketiden, men i Norges nest største by Bergen ble skjenketiden redusert med en halvtime. Der har man opplevd en kraftig økning i antall legemsbeskadigelser. Nå ønsker politiet i Bergen mer differensiert skjenketid. De opplever det samme problemet som Unge Høyre har påpekt gjentatte ganger: når alle skal hjem samtidig blir det mer bråk.

Men når politiet flere steder roper om mer differensiert skjenking er ikke løsningen å regulere dette enda mer. Mennesker er ikke maskiner man kan programmere til å følge politikeres intensjoner. Folk som vil feste kommer til å finne en måte gjøre det på enten politikere vil det eller ei, og med friere skjenketider vil man oppnå denne differensieringen uten å byråkratisere utelivsnæringen enda mer.

Det er ikke slik at alle blir igjen på utestedet helt til det stenger uansett. Når utestedene holder oppe lengre vil også folk dra hjem mer gradvis. Dess tidligere utestedene stenger, dess større blir pågangen av folk som skal ha nattmat eller taxi samtidig. Det er også her mesteparten av volden skjer. Når utestedene stenger så tidlig at folk ikke er ferdig med å feste, øker også nachspiel-faktoren ganske betraktelig. Her har politiet ingen kontroll over verken voldsepisoder eller konsum.

Likevel roper rødgrønne politikere etter en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00, til tross for at det ikke er gjort forskning på sammenhengen mellom skjenketider og voldsomfang i Norge. Er det en ting vi kan se helt entydig fra denne gjennomgangen av kommuner med redusert skjenketid så er det at effekten er markant forskjellig fra sted til sted. Det er ingenting overhodet som tyder på at en nasjonal skjenkestopp klokken 02.00 vil hjelpe noe som helst.

Høyre vil fjerne nasjonale skjenketidsbegrensninger og la kommunene bestemme dette selv. De kommunene som fortsatt vil stramme inn skal ha muligheten til å gjøre det, mens de kommunene som vil la utestedene holde oppe så lenge de vil får lov til dette. Unge Høyre er ikke i tvil om at det siste vil fungere best de fleste steder. Det forutsetter imidlertid en ting, et synlig politi i gatene.

Oslo Politiforening kaller det naivt å tro at skjenkekutt alene skal løse voldsproblemene. ”Mer synlig politi stopper mer vold enn kortere skjenketider”, sier Sigve Bolstad, leder i Oslo Politiforening til Aftenposten og viser blant annet til de såkalte politidugnadene der rundt 400 politifolk har jobbet ekstra i helgene. ”Vi hadde ingen alvorlige voldshandlinger i det tidsrommet vi var ute på dugnad”, sier han.

Da er det helt absurd å se hvordan de rødgrønne prioriteter. Jeg trodde ikke mine egne øyne da mediekanin og justisminister Knut Storberget i store oppslag i aviser over hele landet meldte at utelivsvold var blant de områdene han ville at politiet skulle nedprioritere. Makan til dobbeltmoral er det lenge siden jeg har vært borti. Først vil justisministeren begrense vanlige folks muligheter til å ta seg en øl på byen pga noen bråkmakere som ødelegger, og deretter skal han altså nedprioritere det mest effektive tiltaket vi har for å stoppe utelivsvold. Til og med jeg hadde forventet bedre av de rødgrønne, og tilliten er ikke særlig stor fra før av.

Regjeringen må nå bestemme seg hva som er målet med skjenkepolitikken deres. Hvis det er å redusere volden så har de i hvert fall mistet ethvert argument for en nasjonal skjenkestopp. Hvis de fortsatt tviholder på dette lovforslaget må de komme opp med en ny forklaring. Jeg mistenker at det er avholdsmannen Knut Storberget og ikke justisministeren som har fått gjennomslag her.

Publisert i Alkohol, Overformynderi, Rødgrønn kritikk | Merket med , , , | 1 Kommentar »

Chavez og FARC – tydelige koblinger

august 12, 2010 av Riise

Forholdet mellom Venezuela og Colombia ser ut til å være på bedringens vei igjen etter at Colombias nyinnsatte president Juan Manuel Santos og Hugo Chavez møttes i Santa Marta (byen der, symbolsk nok, frigjøringshelten Simon Bolivar døde i 1830). Her skal de ha blitt enige om å se fremover.

Forholdet mellom Chavez og Colombia har på nytt vært svært lavt en tid etter Colombias beskyldninger om at Venezuela har gitt ly til colombianske opprørere som bekjemper landets myndigheter. Konflikten er ikke ny, og har pågått i flere år. Under Alvaro Uribe har Colombia ført en brutal kamp mot geriljagruppene, særlig gjelder dette FARC som er ansett som en terroristorganisasjon av Colombia, USA, Canada og EU.

Det er ingen som ønsker krig mellom Colombia og Venezuela, men jeg er ikke entydig positiv til hva ”se fremover betyr”. Chavez vil kreve at Colombia ikke gjentar anklagene om at geriljasoldater fra FARC og ELN får beskyttelse i Venezuela. Det er isåfall uheldig. Chavez og Venezuelas forhold til FARC fortjener en grundig internasjonal gransking.

Colombia mener å ha tydelige beviser på at Venezuela har gitt beskyttelse til flere hundre geriljakrigere fra terroristbevegelsene FARC og ELN, og at FARC-soldater har kommet fra Venezuela og gjennomført angrep i Colombia. Dersom dette blir bevist i en internasjonal domstol, vil Venezuela risikere kraftige internasjonale sanksjoner.

Chavez har blankt avvist alle påstandene og kalt dette manipulasjon og USA-inspirert aggresjon, men anklagene kan vanskelig avvises. At Venezuela har pleid kontakt med FARC begynner det å bli ganske grundig dokumentasjon på. Spørsmålet er heller hvordan og hva, ikke om. Her har jeg ikke nok bakgrunnskunnskap til å gå i dybden (enda), men et bilde taler mer enn tusen ord er det noe som heter. Da er det bare å se på dette bildet:

Mannen til høyre er Jose Vicente Rangel. Han har vært utenriksminister, forsvarsminister og visepresident i Chavez regjering. Mannen helt til venstre er Raul Reyes. Reyes var en av FARCs toppledere inntil han ble drept. Bildet er tatt inne i presidentpalasset i Caracas, der Reyes ble møtt av Rangel uker før Reyes ble drept under et raid av det Colombianske militæret i en FARC-leir innenfor Ecuadors grenser.

Det er også en masse videoer på YouTube av Chavez som hyller FARC. Se f.eks. denne:

Likevel fortsetter altså Chavez å nekte for noen kontakt med FARC. Det er merkelig at norske medier ikke har plukket opp eller unngått å fortelle om Chavez beviselige løgner og dobbeltkommunikasjon i sine artikler om denne konflikten (si ifra hvis jeg har oversett noen).

At FARC opererer i Venezuela er så grundig dokumentert av journalister fra så mange ulike medier at det ikke akkurat krever uker med gravende journalistikk for å avdekke det som løgn når Chavez benekter all kontakt mellom FARC og hans regjering.

Publisert i Utenriks, Venezuela | Merket med , , , , , , , , | 3 Kommentarer »

Nok helsefascisme

august 12, 2010 av Riise

Helsedirektoratet er i ferd med å bli noe av det nærmeste vi kommer fascisme i dette landet. Det er bare fantasien som setter grenser for hvor mye man skal regulere folk i ”riktig” retning.

Kort tid etter at helsedirektoratet har tvunget utsalgssteder til å skjule tobakksvarer i skap, som om folk bestemmer seg for å begynne å røyke i køen på Jokern, kommer de med et forslag til et nytt påbud. Nå vil de ha bevillingsordning for tobakksalg. Det innebærer samme regler for salg av tobakk som for øl, noe som vil bety egne utsalgssteder og tidsbestemt salgstid.

I alt er det snakk om rundt 11 000 utsalgssteder som kan miste retten til salg av tobakk, noe som tilsvarer tre av fire utsalg som eksisterer i dag. Dette kan bli dramatisk for mange bensinstasjoner og kiosker rundt omkring som leverer viktige varer og tjenester til folk, men som er avhengig av tobakksalget for å gå rundt.

Når skal helsemyndighetene begynne å innse at veldig mange mennesker gjør usunne ting fordi de har lyst? Det er ikke det store stygge samfunnet som har tvunget enkeltindivider inn på en vei de egentlig ikke ønsker. De er veldig klar over hva de gjør, men prioriteter annerledes enn helsemyndighetene.

I den kommersielle tobakksindustriens vugge kan man nok påstå at flere ble villedet til å tro at sigaretter var mindre farlig enn det egentlig er, men det er ingen som kan påstå at ungdommer eller voksne i dag ikke er meget klar over helsefarene ved bruk av tobakksvarer. Det bugner over av advarsler overalt. Helsedirektoratets formynderske pekefinger er så omfattende at en ellers sunn sjel som meg nesten får lyst til å røyke bare på trass.

Hvor skal grensen gå? En bevillingsordning kommer ikke til å gjøre at folk slutter å røyke. Så hva blir det neste grepet når vi om noen år til fortsatt sliter med helseskader knyttet til tobakksbruk? Korte inn salgstidene enda mer? Pålegge tobakksprodusentene å dekke sigarettinnpakningen med lunger fulle av tjære? Hva om dette ikke funker da? Kanskje vi bare må forby røyk helt og holdent?

For hvis det var slik at folk alltid kunne dultes i den retningen politikere ønsker, så burde jo et forbud være det beste. Så hvorfor forbyr vi ikke røyk? Er det kanskje fordi at selv helsemyndighetene vet at såpass mange faktisk ønsker å røyke at det bare ville ført til omfattende smugling og fremvekst av kriminelle miljøer?

På ett eller annet tidspunkt så må vi bare stoppe opp og innse at Ola Nordmann går til kiosken og ber om en pakke Marlboro, ikke fordi han ikke vet at det er farlig eller pga den slemme reklameplakaten han så i et utenlandsk magasin, men fordi han rett og slett hadde lyst på en sigg!

Og hvis helsedirektoratet fortsatt tviholder på å regulere folks atferd, så bruk i det minste pengene på noe som fungerer. Bruk dem på å legge til rette for gode idrettstilbud for barn og unge lokalt, og la folk komme frem til at de ønsker å være sunne på egenhånd.

Publisert i Helse, Ideologi, Overformynderi | Merket med , , , , | 18 Kommentarer »

Bjarne Håkon Hansens “umoral”

august 3, 2010 av Riise

Det burde ikke overraske mange at koblingen mellom politiske organer og PR-byråer er ganske vanlig. Vi lever i et samfunn der politikken, dessverre, har betydning for så å si alle områder i hverdagen vår enten det er snakk om arbeidsplassen, familielivet, eller sosial omgang med mennesker for øvrig. Å ha kjennskap til politiske prosesser, og det maktspillet som ofte foregår innenfor veggene på Stortinget eller regjeringskvartalet er helt avgjørende for at mange ulike aktører skal klare seg på markedet.

Det er derfor ikke spesielt rart at mange yrkespolitikere er ettertraktet som rådgivere. De kjenner de politiske prosessene godt, og kan gi gode råd om hvordan man skal tre frem for å få innflytelse og gehør for sine meninger og ideer. Når det er sagt er det også klart at politikere trenger å ha muligheten til å diskutere ulike ideer, arbeide frem forslag og forhandle internt i ro og fred. Derfor er det utarbeidet regler for politikere som går over i PR-bransjen.

Bjarne Håkon Hansen ble ilagt en generell karantene på 6 måneder, og ytterligere 6 måneder for saker som angår helse, da han gikk av som statsråd.  Det er en helt naturlig konsekvens siden Hansen selvfølgelig kjenner de interne prosessene i det departementet han selv ledet rimelig godt.  Men når Marit Nybakk og Kristin Halvorsen nå roper på strengere regler og karanterer på 2 år, osv… burde noen snart stille spørsmålet: hvor tregt jobber de egentlig i regjeringskvartalet?

Politikere er ikke og skal ikke være en vernet bedrift. Det smerter selvfølgelig litt ekstra når den skarpe kritikken kommer fra en av regjeringens tidligere statsråder, men det burde kanskje også få de rødgrønne til å vurdere forslaget litt nøyere. For forslaget er virkelig helt håpløst.

Private gründere har sørget for at regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning. De har hevet kvaliteten i barnehagesektoren, og foreldre over hele landet er svært fornøyd med de private barnehagene. At regjeringen da takker for dette ved å kvele inntjeningsmulighetene og straffe de samme menneskene som har sørget for at Kristin Halvorsen beholdt jobben sin (ref. løfte om å gå av hvis full barnehagedekning ikke ble innfridd) er i grunn helt uforståelig, men dessverre ikke spesielt overraskende når vi tar deres allergi mot private tilbud på andre områder i betrakting.

Det har haglet beskyldninger fra både Halvorsen og særlig APs Marit Nybakk om at Hansen skal ha opptrådt umoralsk og uetisk. Jeg har problemer med å se at Hansen skal ha opptrådt umoralsk på noen måte. Han har forholdt seg meget profesjonelt til de reglene som er satt og overholdt disse. Når Hansens karantene da er over er det helt naturlig at han som alle andre tar med seg erfaringer, informasjon og kontakter fra tidligere jobber inn i en ny. Å omtale dette som umoralsk er rimelig tullete. Hvis regjeringen er imot reglene står de fritt til å endre dem.

Kristin Halvorsen topper hele debattens tåpelighet med å reprodusere et gammelt og dårlig forslag om at PR-bransjen skal være pliktig å oppgi sine kunder. På hvilken måte er dette av allmenn interesse? Det er ikke så vanskelig å se Halvorsens intensjoner. Om PR-bransjen var pliktig å oppgi sine kunder, kunne politikere som Halvorsens benyttet billige retoriske poeng om hvor aktører henter sine råd fra, i stede for å måtte argumentere på sak. Det håper jeg vi unngår. Det er nok tomsnakk fra politikere allerede.

Det siste verbale skytset mot Hansen er at han er ”kjøpt og betalt”. Et merkelig argument. Det er de fleste med en jobb (noe Torbjørn Sølsnes meget treffende har påpekt på sin blogg). Kristin Halvorsen er også kjøpt og betalt for å være finansminister. I den jobben har hun kastet det ene SV-prinsippet etter det andre på skraphaugen for å beholde regjeringsmakten. Vi kan jo begynne å snakke om hvor moralsk dette er, siden moral er så ”IN” hos de rødgrønne for tiden.

Avslutningsvis skjønner jeg at de rødgrønne hadde ønsket at Hansen skulle forbli deres tro tjener inn i evigheten, men Hansen er heldigvis mer profesjonell enn som så. Når regjeringspartiene nå bruker all sin tid på å angripe rådgiveren i stede for å forsvare sitt standpunkt tyder det kanskje på at de har gått tom for argumenter eller skjønner at de har en dårlig sak.

Hansens håndtering av denne saken har gitt en ekstra stjerne i min bok.

-

Anbefaler også:

Liberaleren

Publisert i Familie, Rødgrønn kritikk | Merket med , , , , , , , , | 6 Kommentarer »

Venezuela: Venstresidens nye Cuba?

august 3, 2010 av Riise

(INNLEGGET ER PÅ TRYKK PÅ MINERVA.AS 03.07.2010

- sjekk gjerne debatten og legg igjen en kommentar der også)

Det er vanskelig å føre en konstruktiv internasjonal politisk debatt med store deler av venstresiden når de ikke tar utgangspunkt i samfunnet slik det er i dag, men slik de ønsker det skal bli. Særlig gjelder dette menneskerettigheter i Latin-Amerika.

Med Finn Gustavsen i spissen var Cuba i lang tid SVs kjæledegge, og venstreintellektuelle trykket Fidel Castro og Cuba til sitt bryst. Nå hører vi ikke mye fra den kanten lenger. Hallgeir Langeland har riktignok nominert Fidel Castro til Nobels fredspris gjentatte ganger, men han regnes som en rimelig løs kanon på dekk. Menneskerettighetsbruddene og elendighetene som det totalitære Castro-regimet har påført Cuba har blitt så åpenbare for de fleste at få prøver å forsvare dem. Selv Sosialistisk Ungdom tier klokelig stille.

Nå ser det ut til at vi har fått et ”nytt Cuba”. For venstresidens forhold til Venezuela minner skremmende om de samme ukritiske holdningene til selverklærte sosialister i ikke-vestlige land som vi har sett tidligere.

Demokrati
I motsetning til Fidel eller Raul Castro er Hugo Chavez demokratisk valgt. Det er ingen tvil om at Chavez’ valgseier i 1998 var et resultat av stor folkelig støtte og et massivt rop om forandring. Det har imidlertid liten betydning om man er demokratisk valgt, hvis man bruker udemokratiske virkemidler til å tviholde på makten. Et demokrati slutter ikke med valg. Det starter med valg.

Alexandr Lukasjenko ble også demokratisk valgt til president i Hviterussland med et overveldende flertall. Verken Norge eller EU anerkjenner imidlertid det som i dag kun kan kalles et diktatur. Siden Lukasjenko kom til makten er organisasjons og forsamlingsfriheten avskaffet, den siste uavhengige avisen ble stengt i 2005, og det er ikke lenger en eneste opposisjonell radio eller tv-stasjon i Hviterussland. Lukasjenko ble valgt i 1994, Chavez i 1998. Likhetene er påfallende.

Menneskerettighetsbrudd
Siden Chavez kom til makten har menneskerettighetsbruddene eskalert. Flere hundre radiostasjoner er stengt. Journalister risikerer fengsel hvis de kritiserer regjeringen. Chavez er nå i ferd med å sikre seg kontroll over Globovision, den eneste gjenværende nasjonale uavhengige TV-kanalen som er kritisk til regjeringen. En av eierne, Guillermo Zuloaga, rømte for få uker siden landet etter at det ble utstedt en arrestordre på ham.

Dommere i Venezuela trues og fengsles hvis de er til bry for regjeringen, og politiske motkandidater nektes å stille til valg, uten rettssak eller dom, basert på løse anklager. Samtidig sitter Hugo Chavez, som ifølge de samme reglene skulle vært nektet å stille til valg da han faktisk er dømt for et mislykket kuppforsøk i 1992, med stadig mer makt over det venezuelanske samfunnet. Ytringsfrihet er grunnsteinen i ethvert demokrati. Det er ikke spesielt imponerende å fortsette å vinne valg når man kontrollerer mediene, rettsystemet og kan eliminere politiske motkandidater. Så hvor stor forskjell er det egentlig på den demokratiske situasjonen i Hviterussland og i Venezuela?

I takt med Chavez autoritære og konfronterende stil øker også de sosiale problemene. Venezuela har nå de høyeste mordratene på hele det søramerikanske kontinentet. Siden Chavez ble president er mordratene i Venezuela firdoblet. Hver andre time blir en person drept, og verst rammet blir selvfølgelig de fattigste områdene. Ana María Sanjuán, sosiolog ved Venezuela Central University (UCV) i Caracas har beskrevet situasjonen rimelig treffende: ”Vi vitner en reduksjon i barnedødelighet, kun for å se våre sønner drept når de fyller 16”.

Norsk mediedekning
Likevel er norske mediers omtale av Venezuela oppsiktsvekkende nøytral. I Kulturnytt på NRK uttalte utenriksmedarbeider Arnt Stefansen at det ikke sto så dårlig til med ytringsfriheten i Venezuela som mange påstår fordi han hadde vært i Caracas og hørt folk snakke kritisk om Chavez på café.

I hvilke andre tilfeller setter vi så lave standarder for grunnleggende rettigheter? Vi kan jo se for oss et scenario der USAs president nektet opposisjonen TV-dekning. Hvilken seriøs reporter ville da meldt at kårene for ytringsfrihet tross alt ikke var så ille fordi amerikanere jo kunne kritisere presidenten over bordene på Starbucks?

Helter
Det har vært en uhyggelig vane på venstresiden å hylle sine helter for hva de vil at de skal være, og ikke hva de faktisk er. Det gjør dem også så mye farligere. På 70-tallet kom SV fornøyd og engasjert hjem fra studietur i Kambodsja etter å ha hilst på Pol Pot. De kunne med store bokstaver i avisen Ny Tid melde at det var ”ingen massakre i Kambodsja”. I boken Overfallet på Kampuchea skrev Liv Jørgensen at man måtte være dum om man sultet i hjel i Kambodsja – to millioner mennesker ble imidlertid drept og sultet til døde.

I SVs store ”opplysningsverk” Pax leksikon, står det blant annet skrevet om Maos Kina at: «Den umiddelbare nød og fattigdom er avskaffet, de undertrykte massene har fått selvrespekten tilbake. Kina er gjenreist som nasjon». Men cirka 30 millioner mennesker døde av sult under Maos ”store sprang fremover”.

Nok en diktator?
Så sent som i 2004 uttalte Hallgeir Langeland at: ”Jeg mener fortsatt at Cuba er et eksempel på at en annen og bedre verden er mulig”. Han snakker om en verden folk risikerer livet sitt for å flykte fra. En verden der folk fengsles og bankes opp for sine meninger. Der tusener av barn lider av sykdommer knyttet til proteinmangel (i et land som hadde det 3. høyeste proteinforbruket på halvkulen før Castro tok makten). En verden der gjennomsnittshøyden for en cubaner, ifølge Senor Marzo Fernandez som tjente som Castros ernæringsminister inntil han hoppet av i 1996, har sunket med 8 cm de siste 25 årene grunnet matmangel.

Venstresidens evne til å se det de vil se og intet annet er påfallende. Spørsmålet nå er om Venezuela skal bli venstresidens ”nye Cuba”, eller om det snart er på tide å våkne opp og erkjenne at Chavez fremferd gir skumle varsler om nok en diktator i Latin Amerika.

Publisert i Cuba, Demokrati, Menneskerettigheter, Venezuela | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar »

Hva slags barnehagetanter ønsker vi egentlig?

juli 30, 2010 av Riise

Den rødgrønne regjeringen vil nå gjøre det betraktelig vanskeligere å tjene penger på å drive privat barnehage. Saken ser ut til å bli en pinlig affære for de rødgrønne. Forslaget deres er et svik mot alle de som har hjulpet regjeringen med å nå det felles politiske målet om full barnehagedekning.

Sidespor

De siste dagene har rødgrønne politikere rykket ut i avisene for å kjefte på Bjarne Håkon Hanssen, etter at PR-byrået First House og Hanssen har arbeidet i kulissene mot regjeringens forslag om nye regler for finansiering av private barnehager.

Fokuset på Hansen er et sidespor. Hansen har, så langt jeg kan se, fulgt reglene. Han ble ilagt en karantene på seks måneder da han gikk av som statsråd i oktober i fjor, og fikk saksforbud i ett år for saker som er knyttet til helse- og omsorgsdepartementet. Denne saken er ikke helsedepartementets ansvar, så Hansen har altså ikke gjort noe galt.

De rødgrønnes egentlige motivasjon er å vri fokuset bort fra regjeringens foreslåtte innstramminger i barnehagesektoren. For her er regjeringen helt på jordet, noe de har fått beskjed om fra flere hold, og det på et område som skal være en av deres kjernesaker.

Verdiløs argumentasjon

Regjeringens forslag går ut på å begrense muligheten for å ta ut verdier fra de innskudd som det offentlige har gjort i barnehagevirksomheten. Argumentet er at pengene skal tilføres barnehagesektoren i stede for å tas ut i utbytte.

I Dagsnytt 18 på tirsdag, påpekte Oslo Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzchner at dette var et helt nytt og merkelig prinsipp, og sammenlignet forslaget med at den rødgrønne regjeringen skulle forlanget å overta fiskebåter hvis de har fått driftsstøtte, eller at landbruket skulle avlevert sine driftsbygninger til staten fordi det ligger statlige subsidier bak.

Dette hadde ikke APs Marit Nybakk noe godt svar på. I stedet lirte hun av seg meningsløs retorikk om at dette ikke var sammenlignbart fordi det handlet om ”ungene våre – de minste ungene i samfunnet”. Argumentet er komplett verdiløst, og jeg skal forklare hvorfor. Selv man i grunn må være sosialist for ikke å forstå dette.

Barnehagesektoren er ingen unik sektor som kun inneholder altruistiske ”supermennesker” uten tanke for seg selv. Som i alle andre områder i dette samfunnet, enten det dreier seg om snekkervirksomhet, cafédrift eller dagligvarehandel, så går barnehageansatte også på jobb, og folk som investerer i barnehagedrift og tar den risikoen det innebærer gjør det, for å tjene penger.

Utbytte vs. kvalitet?

De rødgrønnes svar på dette er at utbyttet som private barnehage-gründere tar ut går utover kvaliteten, men undersøkelser viser det stikk motsatte. En undersøkelse TNS Gallup har gjort for kunnskapsdepartementet viser at folk er mest fornøyd med de private barnehagene. På hele 29 av 30 punkter blir kommunale barnehager slått av de private.

Sammenlignet med foreldre i kommunale barnehager er foreldre med barn i private barnehager aller mest fornøyd med fleksibiliteten i åpningstider, kvaliteten på mattilbudet, inneklimaet, standard på bygningen, mulighet for medinnflytelse og bruken av vikarer.

På alle disse punktene er andelen foreldre som oppgir at de er «svært fornøyd» eller «meget fornøyd» minst ti prosent høyere enn i kommunale barnehager. Det er kun på spørsmålet om hvor fornøyd foreldrene er med den geografiske avstanden til barnehagen, at kommunale barnehager ifølge foreldrene er bedre enn private.

Dette er på ingen måte overraskende. Skal en investering i barnehager lønne seg, er det selvfølgelig nødvendig å bygge ut et tilbud som folk er fornøyd med. De fleste foreldre sender ikke ungene sine til en barnehage de ikke er fornøyd med. Forslaget til regjeringen går altså rett i strupen på alle de private gründerne som ikke bare har hjulpet regjeringen å oppnå målet om full barnehagedekning, men som også har sørger for økt kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

Ambisjoner og ideer

Det som både er overraskende og merkelig er at regjeringens fokus er å ødelegge for de private barnehage-gründerne når undersøkelser viser at det er nettopp disse foreldrene er mest fornøyd med. De burde jo forsøkt å lære av de private barnehagene for å se hva de gjør bedre. Aller helst burde de stimulert til flere private barnehager, da undersøkelser helt entydig viser at mulighetene for privat utbytte i barnehagedriften har ført til målrettede investeringer, kvalitetsheving og mangfold som foreldrene er svært fornøyd med.

Til slutt burde regjeringen også spørre seg: hva slags barnehagetanter og onkler ønsker vi oss?

Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at den dagen jeg en gang får barn, så vil jeg helst sende ungen min til en privat barnehage der gründere har investert tid og penger, og brukt sin kreativitet, for å lage et tilbud som er så populært at det kan gi god inntjening. Jeg vil mye heller at mitt barn skal gå i en barnehage drevet av ambisiøse gründere med ideer, enn en offentlig barnehage som kun er en utgiftspost på det kommunale budsjettet.

Det er i grunn en merkelig tanke at det skal være noe moralsk høyverdig å gå i null eller drive underskudd. Det er som regel en grunn til det når man klarer å lage god butikk. Grunnen er som regel fornøyde kunder.

-

Anbefaler også:

VamPus

Are Slettan

Publisert i Familie, Rødgrønn kritikk, Økonomi | Merket med , , , , , , , , | 5 Kommentarer »

Eldre innlegg »