Av og til blir jeg rett og slett fascinert over medienes evne til å fokusere på det helt uvesentlige i en sak. I den pågående debatten om blasfemiparagrafen og Regjeringens foreslåtte endring av lovparagraf 185, har mediene inntatt et særdeles merkelig fokus. Alle de store nettavisene (eksempel) trykker i dag saker der det stilles spørsmål om hvorvidt Liv Signe Navarsete sa at “Jeg står godt med at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne” eller “Jeg står godt med at det i media fremstår som at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne”
Personlig synes jeg dette er en fullstendig uinteressant problemstilling. Det er faktisk ganske urovekkende at mediene i så liten grad fokuserer på innholdet i denne saken. Med unntak av en meget god uttalelse fra Francis Sejerstad i Aftenposten, og et par artikler til, har det vært skremmende lite om denne saken i media.
I hvilken grad Liv Signe Navarsete uttalte seg på en diplomatisk måte eller ikke, er etter min mening helt likegyldig. Det som er skremmende er at når Navarsete utrykker at hun er stolt over å presse igjennom en slik grov krenkelse av ytringsfriheten i en flertallsregjering, så evner ikke avisene å skrive om noe annet enn refleksjoner over hvorvidt sitatet er riktig gjengitt.
Hvorfor er ikke samtlige aviser og medier i Norge på krigsstien akkurat nå? Hvorfor er det ikke flere som reagerer med avsky mot en regjering som søker å ytterligere begrense den viktigste grunnsteinen i vårt frie demokratiske samfunn – nemlig retten til fritt å ytre sine meninger uten frykt for represalier.
Hvorfor er det ikke flere som står rakrygget mot regjeringens feighet, samt Senterpartiets svik mot demokratiet, og sier: Ikke kødd med ytringsfriheten!
