Nok en gang er eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium blitt et heftig tema. I helgen ble problemstillingen diskutert på Unge Høyres landsstyre, som, mot min vilje, vedtok å stemme for en resolusjon som vil fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium. Temaet er imidlertid på ingen måte ferdigdebattert. Et flertall i programkomiteen for Høyres stortingsprogram går inn for det samme. Problemstillingen vil derfor antakeligvis være gjenstand for intens debatt i Høyres lokallag og fylkesstyremøter de kommende månedene, før den endelige debatten kommer på Høyres landsmøte i mai.
Sorteringssamfunn?
Argumentet som legges til grunn er at man ikke vil ha sortering av menneskelig liv på bakgrunn av egenskaper; at man enkelt og greit skal unngå et sorteringssamfunn. Selv mener jeg at dette er fullstendig misforstått. Argumentet er omtrent like idiotisk som forslaget. Dette handler ikke om å sortere egenskaper. Å sortere egenskaper ville være å bruke teknologi til å kunstig bestemme egenskaper hos barnet før det blir unnfanget. Det er jeg naturligvis veldig imot, men dette handler bare om hvilket grunnlag en kvinne har for å ta en avgjørelse om hun ønsker barn eller ikke.
Vi må gjerne ta debatten om hvorvidt abort skal aksepteres i det hele tatt. Selv om jeg ville være uenig aksepterer jeg beskyttelsen av det ufødte liv som et fullverdig argument for å forby abort. Selv synes jeg imidlertid at kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp, og sitt eget liv, veier så tungt at et forbud mot abort er direkte skammelig, men jeg aksepterer argumentet. Dette er imidlertid ikke tema for denne debatten.
Hva er et liv?
Denne saken handler ikke om å beskytte liv. Hvis abort var forbudt, ville det ikke vært nødvendig å debattere eugenisk indikasjon i det hele tatt. Denne debatten er et resultat av at vi allerede aksepterer at kvinnen har rett til å ta abort. Spørsmålet her er i hvor stor grad vi skal begrense denne retten, og hvilke opplysninger som skal kunne ligge til grunn.
Så lenge barnet er i mors mage, er det fullstendig tilknyttet og avhengig av moren. Personlig anser jeg barnet som et begynnende eller potensielt liv, inntil det er født. Derfor ser jeg ingen prinsipiell forskjell på å ta abort i 12. uke og å ta abort i 9. måned. Jeg føler ikke at noen har et grunnlag for å definere når fosteret regnes som et liv. Derfor vil abort, fra dag 1, etter mitt syn, dreie seg om å ende et potensielt liv. Jeg er likevel, av praktiske hensyn, ikke for abort i 9. måned, bare så det er sagt. Jeg ser at vi er nødt til å sette en grense et sted, men jeg har selv vanskelig for å definere hvor denne grensen skal gå. Dagens abortlov er mer å regne som et kompromiss, heller enn en definisjon av når fosteret kan regnes som et liv. Både filosofer, vitenskapsmenn og fagpersonell er svært uenige om dette, og jeg tviler på at vi noen gang får et endelig svar på et så eksistensielt spørsmål.
Rettigheter?
I Norge er det en selvfølge at en kvinne har rett til å ta abort, men da må også hver enkelt få gjøre dette på bakgrunn av sin egen personlige vurdering, basert på de opplysningene hun eventuelt måtte ønske. Ikke på bakgrunn av hva staten mener er et riktig grunnlag for å ta abort.
I dag er det slik at en kvinne kan ta selvbestemt abort frem til 12. uke. Det vil si at frem til 12. uke trenger ikke en kvinne å oppgi en grunn for hvorfor hun velger å abortere fosteret, men kvinnen får ikke muligheten til å ta en informert avgjørelse innenfor de første 12 ukene av svangerskapet. § 4-5 forbyr helsepersonell å opplyse om fosterets kjønn før utgangen av 12. uke med mindre kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbunden sykdom.
Det er naturligvis frykten for et sorteringssamfunn som nok en gang er grunnlag for disse informasjonsbegrensningene. Spørsmålet alle burde stille seg her er: Hva slags rett har staten til å nekte en kvinne å innhente opplysninger om det barnet som ligger i hennes egen mage? Hva slags grunnlag har staten for å «beskytte» en kvinne mot opplysninger om sitt eget barn, fordi de av en eller annen absurd grunn mener at de har forutsetninger for å kunne tro at disse opplysningene vil være til skade for kvinnen selv, eller føre til at hun tar et umoralsk valg?
Moralsk diktatur?
Det er selvfølgelig både forkastelig og umoralsk om en kvinne skulle velge å ta abort pga f.eks. opplysninger vedrørende barnets kjønn, men staten har ingen rett til å nekte en kvinne disse opplysningene. Det er kvinnen og kvinnen alene som har rett til å bestemme om hun skal ta abort. Staten har likeledes ikke noe med hvilke grunner hun måtte ha for denne avgjørelsen.
Årsaken til at eugenisk indikasjon er et abortkriterium på et såpass sent tidspunkt, er at dette kan være vanskelig å påvise helt sikkert før etter en viss periode. Derfor må grensen utvides slik at informasjonen er så sikker som mulig. Jeg kan kanskje likevel være enig i at det blir feil å la eugenisk indikasjon være eneste abortkriterium etter et bestemt tidspunkt. Jeg ser at man av pragmatiske grunner må sette en grense ett sted. Derfor vil jeg heller være for å utvide perioden for selvbestemt abort, fastsette en grense, og samtidig fjerne alle informasjonsbegrensninger. Da kan hver enkelt kvinne få lov til å ta en INFORMERT avgjørelse, etter EGET BEHOV, og etter EGEN MORALSK OPPFATNING. Det er det eneste riktige!
Vi skal selvfølgelig også gjøre ALT som står i vår makt, for å hjelpe familier som har barn med ulike funksjonshemminger. Vi skal sørge for at alle kvinner, som får påvist at barnet vil bli født med alvorlige lidelser, sykdommer eller funksjonshemminger, skal få informasjon om det hjelpeapparatet som er tilgjengelig, og vite at samfunnet vil gjøre alt for å gi barnet et fullverdig liv, og avlaste foreldrene hvis det er nødvendig. Dette er også viktig for at kvinnen selv skal kunne ta en veloverveid avgjørelse om hvorvidt hun er i stand til å gjennomføre svangerskapet, klar til å ta på seg dét ansvaret det er å få et barn, eller om hun er i stand til å ta vare på det.
Jeg kan til og med være med på at det er umoralsk å abortere et barn, fordi det er påvist eugeniske indikasjoner, men at noe er umoralsk er ikke en grunn til å forby det. Vi har ingen rett til å diktere vår moral over på andre.
Dét flertallet i Unge Høyres landsstyre har gått inn for her, er moralsk diktatur. Det er ikke frihet, det er ikke toleranse. Her har flertallet i Unge Høyres landsstyre sett seg blinde på moral.
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg er uenig i deg! Men det er en viktig diskusjon, som jeg er svært glad for at ble tatt opp på lansstyret!
Det jeg kanskje reagerte mest på er at du ikke ser en prinsippiell forskjell på å ta abort i 12 uke og i 9.måned. Ungen BØR nemlig ikke være endel av mor i 9.måned, og de kan vin overleve hel ned i 6.måned. Jeg mener allikevel ikke at man bør kunne ta abort helt frem til 6.måned, men etter kan barnet være et selvstendig invdivid. Jeg er allikevel enig at det er er vanskelig å sette en grense, men den må settes.
Prinsipielt kan jeg være med på at opplysningsretten bør bli bedre, men jeg hadde allikevel ikke turt å satt dette ut i livet. Jeg hadde synes det vært såpass ille om man hadde kunnet ta abort pga f.eks kjønn, at det ville jeg ikke risikert. Kall meg gjerne moralist, men et sted må grensen gå.
Jeg synes uannsett at du angriper saken i hel feil ende. Jeg synes abort er alt annet enn positivt, men vi kan allikevel ike forby det. Å overstyre kvinnen på den måten er bare forkastelig. Men jeg synes det er forkastelig å utvide aborttiden også. Målet må jo være å få ned aborttallene. Jeg mener en god måte å gjøre dette på må være å gjennoppta ordningen med å gi jenter mellom 16 og 25 gratis prevensjon. VI bør satse på opplysning, på sentere som Amathea, som hjelper unde mødre i en vanskelig situasjon.
Jeg er totalt enig med deg Kristian. Det var trist at man gikk inn for dette.
Det er første gangen jeg hører at det å være “blindet” av moral er negativt, det er vel snarere et større problem at enkelte er blottet for moral.
Forøvrig er det skrekkelig barnslig av deg å bastant kalle argumentasjonen mot sorteringssamfunnet tåpelig, spesielt ettersom at din egen argumentasjon har store hull. En mer ydmyk tone hadde kledd dem bedre.
Jeg er fullstendig uenig med deg! Det kom kanskje ikke som noen overraskelse :] men jeg blir seriøst redd når jeg leser det du skriver.
Jeg syns det du sier om når et liv begynner er ganske flåsete, for å si det rett ut. Det er vanlig å mene at når hjertet slutter å slå, dør mennesket. Da vil det hvertfall være et rimelig argument å si at et liv begynner når et hjerte begynner å slå! Og det skjer i 3. uke. Selv mener jeg at livet begynner ved unnfangelsen. Og jeg klarer heller ikke helt se forskjellen i verdi på et liv og et “potensielt liv”, som du kaller det.
Abortlovgivningen vi har i dag er basert på kunnskap vi hadde på 70-tallet. Hvis fikk kreft og fikk valget: Vil du behandles på bakgrunn av det vi visste på 70-tallet, eller på bakgrunn av det vi vet nå? Svaret sier seg selv. Abortloven vi har i dag er utdatert, og trenger en ny gjennomgang. Nå vet vi mye mer om det som skjer i mors liv, og det bør også prege abortlovgivningen vår. Det betyr ikke at vi bør ha en mer liberal lov, men en strengere. Takk kjære unge høyre, som har tatt et skritt i riktig retning!
Enig med Anette i forhold til Amathea og prevensjon! Utrolig dumt at regjeringen har kuttet så mye i støtte til Amathea! De gjør et utrolig viktig arbeid.
Til Anonym:
Jeg synes det er MYE bedre å være blottet for moral enn blindet av moral. Mennesker som er blottet for moral, er kanskje kyniske, men de søker ikke å diktere sin moral over på andre – da de ikke har noen.
Mennesker som er blindet av moral er langt mindre tolerante, enn de som er blottet for en. Mennesker som er blindet av moral blir ofte så ensporet at de ikke ser at andre kan ha en annen moralsk oppfatning enn dem selv. Dette blir særlig farlig når det gjelder politikere – som skal styre samfunnet. Når disse blir blindet av moral, forsøker de gjerne å la sin egen moralske oppfatning bli lov og orden for andre.
De søker altså å diktere sin moral over på andre. Dessverre viser det seg nå at enkelte i Høyre og Unge Høyre ønsker seg et slikt moralsk diktatur.
SENTIMENTAL UTDANNELSE – I FIRE AKTER.
En ungdomspolitiker fra Ilseng
skrev kronikker og innlegg i fleng.
Men slett retorikk
og politisk kolikk
gjorde idealisten ugrei og streng.
Han kritiserte på stående fot
gikk sitt moderparti midt imot.
Han ble populær,
både selvgod og svær
men var plaget av et sviktende mot.
Han som før hadde stått så stram,
og preket med brask og bram;
så nå alle grensene
og konsekvensene
av politikken han selv kjempet fram.
Kristian skjønte nå brått
at verdensbildet han hadde forstått
som strengt absolutt
var sprengt, helt kaputt
og slik ender alting godt.
Synnøve: Du demonstrerer bare selv hvor vanskelig dette definisjonsspørsmålet er. Først sier du at det vil være naturlig å definere det som et liv når hjertet begynner å slå rundt 3. uke – og deretter følger du opp med å si at du selv definerer det som et liv ved unnfangelsen. Her er du jo uenig med di negen argumentasjon.
Det eksisterer ingen fastsatt vitenskapelig definisjon på når noe regnes som et liv. Nettopp fordi dette er et eksistensielt spørsmål ulike mennesker vil ha ulike oppfatninger rundt. Når vi aksepterer abort, kan vi derfor ikke blande oss bort i hva slags grunn en kvinne har for å ta abort, eller hva slags informasjon som er grunnlaget for avgjørelsen.
Når det gjelder opplysningssentere som Amathea, er jeg helt enig i at det det er dumt at det kuttes i støtte til disse. Jeg ville være tilhenger av å styrke slike informasjonssentre. Jeg er også enig med deg Synnøve, i at målet må være å få ned abort-tallene, men de må ned fordi flere kvinner VELGER å la være å ta abort – ikke fordi staten har gjort det vanskeligere!
Haha Pangrue: Jeg synes virkelig du skal satse på diktning og ikke politikk
Takk for den, men jeg ville vært dum om jeg konkurrerte med en laissez-faire-kapitalist. Greia er vel at når diktning blir et moralsk imperativ slik som det er, må den i kraft som overmoral bekjempe all undermoral, enten stilistisk eller tematisk. Limerickformen er vel mest en måte å knytte det opp mot en viss språklig regelmessighet, en kodeks så og si; trist egentlig, at den eneste ordenen vi kan oppnå ligger i språket, eller rettere sagt den utkjørte, voldtatte askehaugen postmodernismen la etter seg, postmodernismen, som man er forpliktet til å hate men nødt til å etterligne, jage etter.
Detta var et referat, forøvrig.
Helt enig med deg her Kristian. Vedtaket er ren møkkapolitikk
Har full forståelse for uenigheten i denne saken. Det er ulike syn, men heldigvis er fleirtallet i landsstyret uenig med deg, og bekrefta vedtaket fra Landsmøtet fra en tid tilbake siden. Dette er bra!
Sjølv om eg forstår uenigheten må seie eg er rimelig sjokkert over din argumentasjon…..Du er i mot abort i 9.mnd pga PRAKTISKE hensyn? Kunne du ikkje redegjort litt rundt det? Det er vel ikkje så stor forskjell mellom en baby 1dag før den blir født, og 1dag etter han blir født? Så da kan en av praktiske hensyn ta livet av den etter fødselen?
Synøve Marie; Veldige gode svar! Creds til deg.
Jeg er totalt uenig med Riise, og mener hans argumentasjon har flere store hull som andre tidligere har påpekt. Når det er sagt, vil jeg gi en liten kommentar til Synøve Maries ellers utmerkede innlegg: Et menneske er ikke nødvendigvis dødt selv om hjertet slutter å slå, og det er ikke uvanlig at hjertet etter et kortvarig stans begynner å virke. Et menneske er ikke dødt før både hjerne og hjerte er ute av funksjon.