Det er noe alvorlig galt med innvandrings og integreringsdebatten i Norge, når det tilsynelatende ikke er mulig å unngå en slik unyansert og polarisert debatt som vi har vært vitne til den siste tiden. Det er også svært kritikkverdig at sentrale politikere i så stor grad bidrar til å trekke ytterkantene enda lenger, og skape ytterligere stigmatisering.
Offentlig gjørmebad
Rasismedebatten blusset opp for fullt etter at Siv Jensen gikk hardt ut i riksmedia, og advarte mot snikislamisering av Norge. Det som er synd er at Jensen, med sin retorikk, sørger for at det som i utgangspunktet kunne blitt en konstruktiv debatt om utfordringene ved innvandring i Norge, nå kun blir et slags offentlig gjørmebad der sentrale politikere benytter anledningen til å få utløp for tilsynelatende lenge fortrengte usaklige skyllebøtter av noen utsagn.
Jeg er som regel glad i spissformulerte debatter, fordi det tydeliggjør de ideologiske skillelinjene. Å bringe mer ideologi inn i politikken er noe av det jeg brenner aller mest for, men utspillene til Siv Jensen og Per Willy Amundsen, er hverken ideologiske eller konstruktive. Det er kun populisme av verste sort. Jeg skal være forsiktig med å kalle Frps politikk direkte rasistisk, men Jensens fornyelse av gammel retorikk fra tiden da Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm var aktive, fremstår ikke som annet enn forkledd rasisme. Med slik retorikk spiller Frp på det verste i oss mennesker. De snakker om OSS og DEM, og er så konsekvente på gruppetenkning og appellering til folks fremmedfrykt at det vrenger seg i magen til en som kjemper for mer mangfold og toleranse.
Religion og politikk
Jeg er likevel litt glad for at Siv Jensen kom med disse uttalelsene, da det gir meg muligheten til å reagere på det totale lavmål jeg synes dette er. På samme tid blir jeg bare skuffet og lei meg over at det er slike holdninger Frp tar med seg inn i valgkampen når vi egentlig burde konsentrere oss om å stable på plass et grunnlag for en borgerlig regjering som kan løfte Norge ut av finanskrisen, og på nytt skape trygghet og optimisme.
I motsetning til Frp, frykter ikke jeg for muslimsk påvirkning i samfunnet vårt. Jeg ønsker tvert i mot et mangfold av ideer og livssyn velkommen. Det jeg er redd for er politisk islam, og alle andre forsøk på å gjøre en hvilken som helst religion til politikk. Religion er kun farlig når mennesker som tror de har den fulle, hele og sanne tolkningen av livets uløste mysterier, søker å gjøre sin egen trangsynthet til alle menneskers opphøyde lov. Dette er like farlig uansett.
Sekularisering
La oss bare se på hvordan vårt eget samfunn har utviklet seg. Den lutherske statskirken i Norge utførte flere hundre heksebrenninger, helt opp til så sent som starten av 1700 tallet. I 1569 ble det fastslått at ikke-lutherske utlendinger skulle forlate riket innen tre dager – eller henrettes. Andre religioner enn den lutherske statsreligionen ble ikke tillatt før på starten av 1800-tallet, og først i 1851 fikk jøder adgang til Norge. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer i Norge helt frem til 1842, og så sent som slutten av 1800-tallet ble mennesker fortsatt halshugd offentlig foran et stort publikum, alltid mens en prest satt ved siden av og ba Fader vår. I 1971 var homofili og samboerskap fortsatt fordømt og forbudt ved lov, og først i fjor ble homofile ekteskap sidestilt med heterofile.
Vårt samfunn er ikke bedre enn totalitære islamistiske stater fordi kristendommen er så mye bedre enn islam (det tilhører en annen debatt), men fordi samfunnet vårt har blitt av de mest sekulariserte i verden og dermed åpnet for mer frihet og demokrati. For ikke å bli misforstått vil jeg poengtere at dette på ingen måte er et angrep på de kristne kulturverdiene som Norge er bygget opp av. Det er bare en anerkjennelse av at vestlige frie demokratiske samfunn er totalt overlegne, hva gjelder trygghet, ideer og utvikling, fordi vi i nyere tid, stort sett, har latt religion være religion og politikk være politikk.
Vi kan jo tenke oss en situasjon der paven i Roma plutselig fikk være eneherskere. At bibelen ble innført som landets opphøyde lov, og at kristendommens påbud, eller rettere sagt; pavens tolkning av kristendommens påbud, ble fulgt til punkt og prikke. De som leser Harry Potter kunne like så godt brent bøkene sine først som sist. Harry Potter er nemlig blitt fordømt av paven allerede. Kondomer, og prevensjon forøvrig, ville likeledes blitt forbudt. La oss så tenke oss at dette regimet fikk lov til å utvikle seg over flere tiår, mens barn ble indoktrinert i disse holdningene over mange generasjoner. Min konklusjon er at jeg våger å påstå at et slikt samfunn ikke ville vært stort bedre enn de totalitære islamistiske regimene vi ser rundt om i verden i dag.
Toleranse
Jeg er selv ikke religiøs, men jeg har stor respekt for den rollen religion spiller i hverdagen til mange. For mange gir troen på noe større enn oss mennesker, hva det enn måtte være, motivasjon til å stå opp om morgenen, trøst i vanskelige tider, trygghet når livet virker usikkert og en dypere mening med livet. De fleste muslimer i den vestlige verden er fredelige, inkluderende mennesker akkurat som alle oss andre. De søker bare å få leve litt mer i tråd med sin egen kulturelle bakgrunn og identitet. Hvorfor mener Frp f.eks. at det er et problem at muslimer får halal mat i fengselet? Hvordan begrenser det friheten til alle oss andre?
I sin landsmøtetale i 2007, uttalte Torbjørn Røe Isaksen følgende ord: ”Vi ofrer ikke en tomme, ikke en millimiter for rasisme og fremmedfrykt, ikke en eneste millimeter!”. Disse ordene gir fortsatt gjenklang i hodet mitt. Jeg er absolutt for å stille krav til innvandrere. Jeg er for å snakke mer om utfordringene ved et flerkulturelt samfunn. Jeg vil også bekjempe sharia lover i Norge, og ethvert forsøk på la religion definere det norske lovverket. Jeg ønsker imidlertid en skikkelig debatt om virkelige problemstillinger, ikke svartmaling, stigmatisering, fordommer, mistenkeliggjøring, gruppetenkning og fremmedfrykt. Jeg vil gjøre en ting klinkende klart: enhver stemme til rasisme og fremmedfiendtlighet, det er en stemme jeg ikke vil ha! Nok en gang: ”Vi viker ikke en millimeter for rasisme, ikke en millimeter!”.
Det er vel ikke mange som synes den norske stats politikk for å styrke sin makt ved knallharde lover og dommer på 16-1700-tallet (noe som minner mistenkelig om litt vel mye om mange av dagens ikke-demokratiske stater) er noe å trakte etter, men jeg synes vel det er en svartmalende/stigmatisering/fordomsfull/mistenkeliggjørende/gruppetenkende kortslutning å koble denne maktkonsolideringen i det som historikere kaller for moderne (eller ihvertfall etterreformatorisk) tid, til noen bestemt religiøs bevegelse.
Og så lurer jeg veldig på dine kilder til dette med de “flere tusen heksebrenninger”. Tallene virker like overdrevne som din svartmalende/stigmatisering/fordomsfull/mistenkeliggjørende/gruppetenkende kortslutning.
For å svartmale litt;-)
Så vær god å rette opp dette. Du er en tierfaktor på villspor, altså 90 % feil.
Flere tusen heksebrenninger er nok en overdrivelse hva gjelder Norge – skal sjekke det, her har jeg nok blandet noen tall, men at det var mange hundre er det ingen tvil om – bare surf litt rundt på nettet så vil du finne bevis for dette ganske kjapt. Men antallet er uansett ikke det viktige poenget her. Om det så bare hadde vært snakk om 50, synes jeg fortsatt ikke det er et spesielt fint samfunn.
Og hvis du virkelig tror et religiøst totalitært samfunn hadde vært spesielt idyllisk, uansett hvilken religion det er snakk om, så har jeg vel egentlig plassert deg allerede.
Nei, jeg er ikke tilhenger av noen former for totalitære samfunn, religiøse eller ikke – det kan jeg love deg høyt og hellig;-)
Ellers beklager jeg hvis mitt poeng var noe uklart. Det jeg forsøker å si er at den type straffer og hendelser du viser til på 16-1700-tallet i mindre grad handlet om “den lutherske statskirken” enn om forsøket på å innføre en kontrollerende enhetsstat.
Eller så vet jeg tallene på “hekser” som ble henrettet i Norge, spørsmålet til deg var (må jeg innrømme) retorisk ment. Hvis du sjekker vil du se at det er under 350, men over 50.
Flott om du neste gang sjekker slik, hva folk sier om hekseprosesser er ofte en lakmustest på om man er mest opptatt av fakta, fordommer eller (hos deg velment) polemikk.
Ellers (denne gangen til og med med s til slutt), siden du nevner dette med hekser og to avsnitt senere hypotesen med “paven in Roma” som enehersker, kan det være en nyttig øvelse å se på hvor mange som ble henrettet for hekseri i Roma – som faktisk var styrt av paven på den aktuelle tiden.
Interessant nok er dette tallet lavere enn 50.
Mye lavere.
Hvis du derimot ser på hvor mange heksebrenninger som ble utført av den katolske kirke i hele Europa (med Paven som øverste leder) så er tallene skremmende høye.
Men det er egentlig en uinteressant debatt i denne sammenhengen. Poenget her er ikke å polemisere rundt antallet heksebrenninger. Det er uansett ett område der det er lite soleklare fakta, og historikere selv strides om hvor omfattende disse prossessene faktisk var. Det er stor forskjell på hva vi har statistikk på, og hvor store tall vi kan annta at er utenfor statistikken.
Poenget mitt er at vårt samfunn er såpass idérikt og fritt fordi det har blitt stadig mer sekularisert. Mange moderate muslimer i vesten, lever jo på akkurat samme måte som vestlige kristne, eller ateister for den saks skyld.
Jeg mener at totalitære islamistiske stater er såpass grusomme fordi de har latt religionen styre politikken. De henger på mange måter igjen, der vi var for 300 år siden. Så kan man selvfølgelig diskutere om det er noe med Islam som gjør at man ender opp med et slikt, men jeg synes heller ikke at det er et helt relevant argument.
Hadde kristne ledere fått lov til å styre utviklingen i samfunnet vårt for 300 år siden, så hadde vi ikke vært et sekularisert samfunn i dag.
Jeg tror at ethvert samfunn som lar religiøse ledere styre politikken, er nødt for å bli autoritært.
Hm, var ikke de som styrte samfunnet vårt for 300 år siden, for ikke å si 200 år siden, kristne ledere? Moderne toleranse er sterkt inspirert av kristne tenkere som John Locke på 1700-tallet, og Lord Actons uttalelser på 1800-tallet om makt og korrumpsjon springer også ut av en kristen tenkning, selv om kristne ledere i iveren etter enhetsstaten (tuftet på senantikk ideologi) ikke direkte ivret for maktdeling.
Jeg tror likevel at en grunn til at vi fikk et sekulært samfunn (der vi slipper å tilbe Koranen, keiseren, kongen, føreren, generalsekretæren eller paven), skyldes et godt stykke på vei kristen teologi, som på fundamentale punkter skiller seg fra islam, kommunisme og andre tankeretninger med totalitære tendenser.
Det går en interessant linje fra “Gi keiseren hva keiserens ær og Gud hva Guds er” via Augustins gudsstaten til Luthers toregimentslære. Teokratiet har aldri vært en tradisjon i vår del av verden, heller ikke i middelalderen.
Og Polen på 15- 1600-tallet var ikke akkurat det mest katolske landet i Europa. Paven hadde lite kontroll. Det var tvertimot så tolerant at konglomeratet av religiøse og ideologiske grupper (jøder, muslimer, protestanter, katolikker) skapte sterke interne spenninger.
Hekseprosesser handler da også generelt sett mer om intern uro, lokale makthaveres frykt og konspirasjonsteorier, enn ivrige kirkelige representanter. Det er kort sagt et fenomen knyttet til utkant og uro. I hvertfall hvis man skal tro historikerne.
Greit nok at du tror “at ethvert samfunn som lar religiøse ledere styre politikken, er nødt for å bli autoritært”, men det hadde vært flott om du også hadde basert dette på noe annet enn “tro”.
Religion og religiøse ledere kommer i alle slags varianter, på samem måte som “sekulære”. Jeg hadde foretrukket at dagens universiteter brukte vel så mye tid på Martin Luthers politiske tenkning som på Machiavellis.
OBS – Polen var bare ett eksempel, siden det er kjent som et katolske land, og der her var noen par tusen henrettelser.
De fleste tilfellene (halvparten av alle hekseprosesser) var imidlertid i de tyske småstatene, underlagt lokale fyrster og langt fra pavens kontroll.
Et spørsmål dagens historikere stiller seg (i følge den norske ekseprten Rune Blix Hagen) er forøvrig hvorfor det var så “få” prosesser i Europa. Bare i Afrika har det i de seneste par generasjoner blitt drept langt flere for trolldomsanklager.
Noe av grunnen kan ligeg i at det tok nesten 1500 år før domstoler begynte å ta opp slike saker (påstander om ekte trolldom og hekserier ble ansett som vranglære av kirken i middelalderen), og da i kjølvannet av dramatiske sosiale omveltninger samt fremveksten av det moderne samfunn.
Blant de som ivret mest for harde straffer finner vi forøvrig “tolerante fritenkere” som Bodin og Hobbes, mens en rekke “autoritære” kirkelige ledere gikk ut mot prosessene.
Hovedpoenget her var ikke religiøs historie, knyttet til heksebrenningene. Du vet antakeligvis mer om detaljene rundt dette enn meg, politisk idéhistorie er mer min spesialitet. Jeg er enig i mye av dine refleksjoner, men de personene du nevner som eksempler er jo nettopp fritenkere som også var kristne, ikke religiøse ledere.
At mye av filosofien til f.eks. Lord Acton og John Locke er påvirket av kristendommens kulturelle arv er ubestridelig, men ideene deres er ikke DIKTERT av kristen moral eller kristne ledere.
Jeg “tror” ikke bare at ethvert samfunn som lar religiøse ledere styre politikken, er nødt for å bli autoritært. Gi meg ett eneste eksempel på et samfunn, som har blitt totalt underlagt religiøse ledere, uten å bli nettopp totalitært.
Jeg vil påstå at religion i sitt vesen er reaksjonært, fordi dens lover og regler baserer seg på samfunnsnormer tilpasset sin tid, som religiøse ledere deretter forsøker å gjøre til lov i dagens samfunn. Jeg mener også at grunnen til at kristendommen i dag fremstår som såpass tolerant, er nettopp fordi den har måttet tilpasse seg vårt frie sekulære samfunn.
Så kan man naturligvis argumentere andre veien, med at det er kristendommens natur som gjør at samfunn basert på et kristent kulturgrunnlag ikke har utviklet de samme autoritære trekkene som andre samfunn. Dette blir fort en “høna og egget” diskusjon, der det vil være tilnærmet umulig å fremlegge eksakte bevis for noens påstand.
Men jeg kan f.eks. peke på den nye ekteskapsloven. Det har i stor grad vært kristne organisasjoner, majoriteten i kirken, osv… som har arbeidet mot rettigheter for homofile. Men etter at nye lover og regler har passert så har kirken vist en stor evne til å tilpasse seg, fornye seg og utvikle seg.
Tror du virkelig at samfunnet vårt hadde utviklet seg til å bli like tolerant og inkluderende hvis det var religionen som hadde fått diktere samfunnsutviklingen?