Feil utgangspunkt
Det er en utbredt holdning, særlig blant mange på høyresiden, at om alle de andre bare hadde visst det samme som oss så hadde de også vært enige med oss. Hadde sosialistene bare kunnet mer økonomi, lest like mye om markedsøkonomiens utvikling, eller sett de samme grafene og tabellene som oss, så innbiller noen seg at de naturligvis ikke ville hatt noe annet valg enn å mene det samme som vi gjør.
Det er lett å falle for denne argumentasjonen, men jeg tror det er en destruktiv vei å gå. I det vi faller for denne argumentasjonen reduserer vi politikk til regnestykker uten mål og mening. Da fjerner vi det ideologiske fra politikken, og sitter igjen med noe rent pragmatisk. Pragmatisk resultatorientert politikk er en av høyresidens største styrker, men vi har en tendens til å glemme det aller viktigste. Pragmatisk politikk er verdiløs hvis den ikke er forankret i en større sammenheng. Det er vår moral og våre verdier som utgjør målet den pragmatiske politikken skal jobbe mot.
Det finnes mange høyrevelgere i dag som sier de gjerne kunne stemt SV, hvis det ikke var for at SV er så virkelighetsfjerne. En del høyrepolitikere slår seg derfor stolt på brystet og konstaterer at de har den mest virkelighetsorienterte politikken. Jeg synes dette minner om moralsk forfall på høyresiden. En slik tankegang anerkjenner sosialismen som det moralsk riktige, men Høyre som det mest pragmatiske. Denne konklusjonen er helt uakseptabel i mine øyne.
Velferdsstaten er umoralsk
Vår politikk er basert på andre moralske verdier enn sosialistenes, og det er også derfor den fungerer bedre. Hvis Høyre virkelig vil bryte ut av det sosialdemokratiske status quo vi har i Norge må vi også fremme våre verdier som de moralsk riktige.
Jeg ønsker å ta et oppgjør med dagens velferdsstat, men Unge Høyres alternativ til velferdsstaten kan ikke bare fremstå som et resultat av «kald og kynisk» utregning. Vi vet naturligvis hvor viktig økonomi er i alle deler av politikken, men vi er ikke bare imot dagens velferdsstat fordi den er dyr og ineffektiv, men fordi den korrumperer samfunnet vårt moralsk. Den reduserer selvstendige oppegående mennesker til passive mottakere av sosiale stønader.
Hva er velferd?
Mange vil mene at det ikke er strategisk lurt å ta et oppgjør med vår hellige ku; velferdsstaten. Jeg er av en annen oppfatning. Jeg ble ikke medlem av et politisk parti for å fronte den politikken som sett fra et strategisk ståsted er lurest, men for å fronte de verdiene jeg tror på.
Vi må slutte å føre velferdsdebatt på sosialistenes premisser, og heller sette agendaen selv. Høyresiden taper denne debatten fordi sosialistene har fått lov til å definere velferd. Sosialistene kan ikke lenger få lov til å definere velferdsbegrepet. Velferd er ikke bare noe som deles ut fra en offentlig institusjon. Velferd er også noe som skapes mellom mennesker i private fellesskap gjennom frivillige initiativ.
Det er helt umulig å forvente at enkeltmennesker skal bli ansvarlige individer, dersom staten begrenser dets frihet og tar stadig mer ansvar selv. I Unge Høyre vet vi at frihet, ansvar og mangfold henger uløselig sammen. Derfor er Unge Høyre også de eneste som virkelig kan komme med et troverdig alternativ til dagens velferdssystem.
Som konservative kan vi komme med et annet alternativ enn individualistisk laissez-fare kapitalisme. Eksempler på dette kan være ordninger som f.eks. Hedmark Unge Høyre har vedtatt, som går ut på å bl.a. omgjøre alle inntektsgraderte velferdsytelser til flate ordninger som sikrer alle et basis-kronebeløp, og at alle offentlige velferdsordninger skal kunne erstattes av et privat tilbud av samme eller bedre kvalitet.
Frihet for konservative
Frihet for oss konservative er noe mer enn retten til å være i fred. Selv de mest liberale anerkjenner at en stat er nødvendig – for å ivareta folks frihet. Konservative tar konsekvensen av dette og sier at når fellesskapet er nødt til å ta et begrenset ansvar overfor enkeltmennesket, så må enkeltmennesket også nødvendigvis ha et visst ansvar i fellesskapet.
I et rikt vestlig land som Norge burde et sosialt sikkerhetsnett være en del av statens begrensede ansvar. Det er imidlertid helt nødvendig at det er en tydelig balansegang her, og den norske velferdsstaten er i dag langt over grensen. Et samfunn uten noen form for sikkerhetsnett gir ikke mennesker den tryggheten de trenger for å våge, satse og skape verdier, men et samfunn med en altfor sterk stat som forsikrer alle mot mest mulig usikkerhet er enda verre fordi den passiviserer mennesker og hindrer virksomme individer i å se sine talenter og muligheter. Den norske velferdsmodellen er dessverre et godt eksempel på sistnevnte.
“It is impossible to introduce into society a greater change and a greater evil than this: the conversion of the law into an instrument of plunder.”
“But how is this legal plunder to be identified? Quite simply. See if the law takes from some persons what belongs to them, and gives it to other persons to whom it does not belong. See if the law benefits one citizen at the expense of another by doing what the citizen himself cannot do without committing a crime.”
__________________________________________
Dette sikkerhetsnettet du nevner.
Skal vi aller nådigest få lov til å være fritatt fra dette?
Eller har jeg forstått det slik at du faktisk er for den sosialdemokratiske ide om å ta fra noen, for å gi til andre?
[...] leste en interessant artikkel av Unge Høyre-medlemmet Kristian Tonning Riise som forøvrig tilhører det mindretallet av [...]
Tror ikke folk skal tvinges til frihet.
Hvem er nr 3 og 4 i toppbildet? (Regner med at nr 6 er Milton Friedman)
Nisselue:
Nummer 3 er Barry Goldwater, tidligere republikansk presidentkandidat og senator. Han kom på kant med de gale religiøse i det republikanske partiet fordi han først og fremst trodde på individets frihet, ikke retten til de religiøse til å begrense denne.
Barry Goldwater er korrekt, og nr 4 er Edmund Burke (forfatter av “Reflections on the french revolution”, og populært kalt konservatismens far.
Kyle: kommentaren din hadde av en eller annen merkelig grunn havnet i spam filteret. Fremtidige kommentarer skulle komme rett igjennom.
Jeg er for et offentlig sosialt sikkerhetsnett, men nei, jeg er ikke for at dette skal være et tvunget system. Jeg mener at alle slike offentlige forsikringer må være et tilbud, ikke tvang.
Det vil i praksis si at jeg kunne ønsket velkommen et system der man f.eks. fikk satt en pris på hva denne offentlige forsikringsordningen faktisk koster hver enkelt, og deretter trekke dette beløpet fra skatten hvis man ønsker å spare privat eller forsikre seg privat.
En offentlig forsikringsordning i fri konkurranse med det private ville mest sannsynlig levere et dårligere tilbud da vi kan se at det private utkonkurrerer det offentlige på nær sagt alle områder.
De som kan vil da heller benytte seg av private forsikringsordninger og det offentlige tilbudet ville miste sin inntektskilde og ville kun sitte igjen med personer som ikke kan betale for seg.
Hvordan skal dette finansieres?
Om dette finansieres gjennom beskatning vil alle med ressurser betale for den offentlige ordningen i tillegg til den private de betaler for, noe som er slik det er i dag.