Selvfølgelig vil vedkommende hevde det, MEN med hvilken empirisk dokumentasjon? Dermed er spørsmålet: Hva krever man for å kalle noe “bevist”.

Objektivistene har høye krav til bevis og empiri. Derfor er det mye som “faller” av det som i dag kalles forskning. Godt er det!

Dermed er ikke Åms argumentasjon “hul”.

Det moralske problemet er imidlertid: Om mennesket eier seg selv, så er TVANG umoralsk uavhengig av nytteverdi.

Da står man igjen med frivillig skatt som moralsk riktig.

Spørsmålet blir da: Kan man lage et stabilt samfunn uten å bruke amoralske metoder?

Jeg ser for meg at man må SAMLE langsiktige kontrakter for skatt til et nødvendig retts- og sikkerhetssystem. Systemet/systemene må være så sterke at de beskytter sin etikk. Alternative system vil kunne forsvare alternative etikker. Dersom (bare DERSOM) de er undertrykkende må det første systemet, stoppe disse effektivt. Som en parallell til hvordan dagens stat ville stoppet kommunister fra å kuppe makten.

Ellers vil utleie av sikkerhetsstyrker, vakthold etc være finansiering av store sikkerhetsstyrker. Ikke minst om det foregår internasjonalt. Disse vil man kontraktfeste at man kan hente “hjem”, om en stor fiende angriper eller truer. Samme systemet vil liberalistiske stater, eller enhver stat kunne benytte seg av. Angående sistnevnte: I motsetning til slavedrift.

Inkassering av TVINGERNES verdier, er en annen finansieringsmulighet.

Det hele henger og faller på om man er i stand til å forsvare FREDSSAMFUNNET. Det burde man klare med finansieringssystemene nevnt over.

Når mange nok vil ha et fritt samfunn, så må man begynne å samle kontrakter for opprettholdelsen av FRED. Både lokalt og nasjonalt. I dette vil finansieringen av DOMMERE (som aksepterer at kun tvang legitimerer tvang), være første bud. Dette for å institusjonalisere og kvalitetssikre bevis. Bassert på dette vil sikkerhetsstyrkene (politi og militære) aktiveres. (Uten at det er monopoler på å utføre dette.)

”Så er ikke tilfelle, men jeg tar sterk avstand fra en oppfatning om at noe menneske kan ha en objektiv og ubestridelig tolkning av hva som er korrekt moral.”

Alle slags moralsyn kan puttes i to forskjellige grupper.

1.Den moral som anerkjenner at ethvert menneske eier sitt eget liv fullt ut. Dette har den logiske konsekvens at ingen kan gjøre seg selv til herre over andre mennesker mot deres vilje. Kardemommeloven uttrykker dette moralsynet på en fin måte:

Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

2.Den moral som ikke anerkjenner at ethvert menneske eier sitt eget liv fullt ut. Denne moral godtar at noen kan gjøre seg til herre over andre mennesker mot deres vilje.

Hva vil det si å gjøre seg til herre over andre? Jo, det vil si at man tvinger andre mennesker til å gjøre noe annet enn det de ville gjort hvis de selv stod fritt til å velge.

En morder er en som forkaster 1 og lever etter 2.
En voldtektsmann er en som forkaster 1 og lever etter 2.
En tyv er en som forkaster 1 og lever etter 2.
En slaveeier er en som forkaster 1 og lever etter 2.
En person som stemmer på et politisk parti i Norge er en som forkaster 1 og lever etter 2. (Alle norske partier er tilhengere av å styre over andre mennesker via lover og reguleringer og ta penger fra dem via skatt. Dette plasserer dem derfor solid innenfor gruppe nr 2)

Dette burde være lett å skjønne, men for å unngå misforståelser vil jeg presisere litt. Jeg mener ikke at alle disse overgrep mot andre mennesker er like gale. Men overgrep er det.

Jeg er heller ikke veldig glad i å bruke ordet objektiv om moral, men jeg har ingen problemer med å klassifisere disse to grupper som henholdsvis god og ond moral.

”Jeg er også selvfølgelig helt enig i at det er ondt å myrde et annet menneske med overlegg.”
Det ser ut som vi så langt er helt enige.

”Det finnes likevel subjektive moralske oppfatninger, uten noe fasitsvar. Noen mennesker mener f.eks. at det er helt umoralsk å ha sex før ekteskapet, andre ser det som helt uproblematisk.”
Helt enig.

”Jeg er for å tilpasse samfunnet, slik at folk kan følge sin egen moral, men det må naturligvis gå en grense når man forsøker å pålegge andre sin moral.”

Fortsatt enig. Følge sin egen moral er riktig så lenge man holder seg på innsiden av gruppe 1. Grensen for å pålegge andre sin moral går mellom gruppe 1 og gruppe 2. Det er moralsk riktig å forby andre å drepe, voldta og stjele.

”Jeg er også enig i at det ville være umoralsk å abortere et foster fordi det er gutt eller jente, men jeg har likevel ingen rett til å pålegge andre å følge min moralske oppfatning.”

Kunne ikke sagt det bedre selv. Hvorfor tilhører du et parti som på mange områder er for å prakke sin egen moralsyn over på andre fredelige mennesker.

—

”Hvis dette gjør at jeg ønsker et mafiasamfunn, så betyr det at Åm også ønsker et mafiasamfunn; bare en minimal mafia.”
Hvordan kan det være galt å ønske at mafiaen er så minimal som mulig?

—

”En anarkokapitalist vil imidlertid hevde at han kan påvise at et statlig voldsmonopol IKKE er nødvendig for å ivareta folks frihet, men at dette voldsmonopolet tvert imot er et hinder for den samme friheten Åm vil bruke vold for å bevare.”

Anarki, dvs samfunn uten stat har så langt i historien ikke vist seg å være levedyktige. Empirien er dermed ikke på anarkokapitalistens side. Han kan påstå at et voldsmonopol er unødvendig, men han kan verken påvise eller bevise dette.

—

”…mener altså at over 50% av menneskene i Norge er naive/onde (eller parasitter)”

Dette er en virkelighetsbeskrivelse, og den er virkelig trist. Over 50% av Norges befolkning stemmer på partier som er tilhengere av å bestemme over andre menneskers liv, de er altså tilhengere av psykopatmoral.

Jeg tror ikke de fleste er klar over dette eller i det hele tatt ser det på den måten. Grunner til dette er først og fremst at folk flest tar til seg tanker fra omverdenen, uten å stille spørsmål ved disse. Og når da dette er tanker som mates inn fra barnsben er det ikke rart at det setter seg. De fleste mennesker er ikke i besittelse av så mye kritisk sans at de kan rive ned det verdensbilde de er oppdradd i.
En annen viktig årsak er at disse overgrepene er ganske diffuse. En tyv som veiver en pistol i ansiktet på deg og truer med å stjele penga dine er noe veldig konkret, noe man lett oppfatter for hva det er, nemlig tyveri, tagning av annen manns eiendom.
Skatt derimot, som også i aller høyeste grad er tagning av annen manns eiendom er mye vanskeligere å mentalt plassere i gruppen tyveri. For det første er det ikke forbudt i henhold til loven. For det andre skjer det ikke åpenlyst ved at skatteetaten løper rundt og vifter med pistoler. Det har også status ”normalt” og folk som stemmer på partier som er for skatt opplever det ikke som urettferdig i det hele tatt, da de faktisk frivillig er for å bli tatt fra seg pengene sine.
Sist men ikke minst er også skattejuks sett på som moralsk galt, gjennom en pervers begrepsbruk, der folk som nekter å bli fratatt pengene sine, tilsvarende det å ikke gi etter for en tyvs trusler, blir hengt ut offentlig. De stjeler fra fellesskapet sies det. Implisitt i dette ligger det at fellesskapet eier livet deres. Mao, slaven og offeret blir hengt ut som tyven og overgriperen. Ingen føler medynk for en overgriper, selv om “overgriperen” i dette tilfelle er offeret.

De fleste har altså ikke noe klart begrep om at de er tilhengere av psykopatmoral, men det forandrer ikke på virkeligheten. Det er ytterst få i dette landet som lever etter en sunn og god moral, der de anerkjenner andre menneskers rett til å være i fred.

—

Tilslutt vil jeg kommentere konklusjonen din:

“Det er ikke jeg, men Åm -som forlanger at alle skal legge seg flat for hans moralsyn. Han mener at det eneste moralsk riktige prinsippet et samfunn kan bygges på er: laissez-faire. Derfor vil han tvinge alle til å leve etter dette prinsippet!”

Jeg kan ikke prate for Åm, men det eneste jeg forlanger er at alle skal anerkjenne andres rett på eget liv. Jeg har med andre ord beina godt plassert i gruppe nr 1. fra ovenfor. Jeg er motstander av alle som ønsker å bestemme over mitt liv, og jeg anerkjenner også at jeg ikke har rett til å bestemme over andres liv. Dermed følger det med nødvendighet at laissez-faire kapitalisme er det eneste samfunnssystem jeg ser på som moralsk riktig.

Men du misforstår dersom du tror vi vil tvinge andre til å leve etter dette prinsippet. Det er fullt mulig å være sosialist i et laissez-faire samfunn, det er bare ikke mulig å tvinge andre til å være sosialist sammen med deg.

I motsetning til dagens samfunn, der alle tvinges til å være sosialister, og slaver av et fellesskap.

Hvorvidt et standpunkt er riktig eller ikke avhenger ikke på hvor mange tilhengere det har. DLFs størrelse er fullstendig irrelevant når man diskuterer om hva de mener er riktig.

Men nok om det.

Friborgerskap synes jeg virker som en meget interessant idé. Jeg kan bare håpe det kommer en seriøs debatt om dette i fremtiden, for det tror jeg kan være en fin lakmustest på politikeres fascistiske tendenser. Vil de godta at noen ikke vil leve under deres hånd, eller skal samtlige individer tvinges til å delta i felleskapet?

Den debatten skulle jeg likt å sett.

Sagt med enklere ord: fordi de fleste statshatere er rablende gale, skal vi ikke annerkjenne statshatere som ikke er det.