I et intervju med Reason.tv, fremlegger Dan Pallotta solid argumentasjon for hvorfor kapitalisme og markedstankegang må bli akseptert -også i veldedighetssektoren.
Jeg anbefaler ALLE som er opptatt av veldedighet, og å finne løsninger for å hjelpe verdens fattige og trengende, om å se denne videoen.
(Under filmsnutten følger en oversettelse av Dan Pallottas poenger, samt egne refleksjoner rundt tema).
Vi har to sett med regler, sier Pallotta. En for veldedighet, og en annen for resten av verdensøkonomien, og disse diskriminerer veldedighetssektoren på særlig 5 områder:
1) Lønn.
Vi har en automatisk negativ reaksjon mot folk som tjener store penger på veldedighet, hvilket gjør at veldedighetsorganisasjoner ikke klarer å betale konkurransedyktige lønninger. Videre fører dette til at unge talentfulle mennesker, som kommer ut av business-skoler, går rett inn i profittsektoren, fordi de ikke har råd til de økonomiske kuttene som non-profitt etikken innebærer.
2) Reklame og markedsføring.
Profittsektoren kan bruke penger på reklame inntil siste krone ikke lenger produserer noen inntekt. Derfor oversvømmes vi med reklame for f.eks. botox, ipod’er, osv… men vi vil ikke se at donasjonene våre blir brukt på betalt reklame. Dette gjør at veldedighetsorganisasjoner ikke greier å skape etterspørsel for produktet sitt.
3) Risiko.
Hvis Paramount studios investerer 100 millioner dollar i en film som flopper, så regner vi dette som en del av deres modell, i å lete etter andre prosjekter som blir en stor suksess. Men (og jeg snakker fra personlig erfaring, sier Pallotta) hvis du arrangerer et veldedighetsarrangement til en kostnad av 5 millioner dollar, som ikke produserer en kostnadsretur på minst 75% det første året, så vil du få juridiske problemer. Dette fører til at veldedighetsorganisasjoner er livredde for å prøve ut nye dristige inntektsgenererende ideer, og de greier derfor ikke å tilegne seg den samme læringskurven som profittorganisasjoner greier.
4) Langtidsinvesteringer.
Amazon holdt på i 6 år, før de leverte tilbake noen av investorenes investeringer, fordi de hadde en lengre målsetning om å bygge opp markedsdominans, men hvis vi noen gang forsøkte et veldedighetsprosjekt som ikke leverte penger til de trengende i løpet av 6 år, så ville det ført til ”korsfestelser”.
5) Profitt generelt.
Profittsektoren kan bruke profitt som et incentiv for å tiltrekke seg investorer. Non-profitt organisasjoner kan, ved definisjon, ikke tiltrekke noe annet enn donasjon. Non-profitt organisasjoner gir slik sett profittorganisasjoner monopol på investeringer i et marked med trillioner av dollar.
Suksesshistorie
Og Pallotta vet hva han snakker om. Fra 1994 til 2002, ledet ”Pallotta TeamWorks” 64 arrangementer for AIDS og brystkreft. Etter at alle utgifter var betalt, satt de igjen med 299 MILLIONER DOLLAR – til inntekt for disse to tiltakene. Dette er mer penger – samlet inn fortere, for disse tiltakene, enn noen annen begivenhet i verdenshistorien.
Mitt syn
Dette er nok et eksempel på fullstendig feilslått moral.
Hvorfor skal det ikke være lov å tjene gode penger på å hjelpe andre mennesker?
Gjør det virkelig noe at folk tjener seg styrtrike på veldedighet, hvis resultatet er at de hjelper flere mennesker på den måten?
Er ikke hensikten nettopp å hjelpe folk, eller er det bare metoden som teller?
Dette er altruisme på sitt verste!
Hvorfor kan vi ikke bruke kapitalismen og markedsmekanismene, som skaper slik enorm velstand ellers, til å gi veldedighetsorganisasjoner muligheten til å skape et marked for å hjelpe mennesker. De fleste mennesker har av natur, en vilje og lyst til å hjelpe andre, av den enkle grunn at det gir oss selv en god følelse. Det er absolutt et stort marked for veldedighet.
Non-profitt organisasjoner er små, sammenlignet med staten, mens profitt-organisasjoner er rimelig store sammenlignet med staten. Hvis vi lar såkalte non-profitt organisasjoner spille etter de samme reglene som det øvrige markedet, ville de kunne løst mange av de problemene som i dag må gjøres av det offentlige
Det er på tide at vi legger bort den destruktive sosialdemokratiske altruistiske moralen, og sier at det er ikke så farlig hvordan du gir hjelpen, eller om du kun gir hjelp fordi det også er til din egen vinning.
Det viktigste er enkelt og greit: – AT FOLK FÅR HJELP, IKKE HVORDAN DE FÅR DEN!
Jeg fulgte ikke med, så de første fem sekundene trodde jeg at jeg hadde kommet til Frem Kamerater!
På de fem sekundene fikk jeg med meg “Reason.tv”, “solid argumentasjon” og “opptatt av veldedighet”.
Hvilken trip de fem sekundene var.
Dette var musikk i mine ører! Og da mener jeg både Dan Pallottas ideer og dine reaksjoner på det. Det var faktisk bare en ting jeg reagerte på i foredraget og det var at han satte likhetstegn mellom altruisme og det å hjelpe andre. Denne fella går ikke du i, kudos til deg for det. Det ordet han EGENTLIG burde ha brukt er GODVILJE, ikke altruisme. Altruisme betyr nettopp selvhating og selvofring, ikke å hjelpe andre mennesker. Godvilje (benevolence) derimot betyr nettopp det han snakker om — å få en god følelse av å være snill og grei med andre.
Jeg ler og ler av at Høyresida fortsetter å mase om at det systemet for akkurat har kværka verdensøkonomien må brukes på flere fronter. Markedsliberalismen er like jævla død som sovjet-kommunismen. Er det virkelig mulig å være så stokk dum?