Sorry Jens, dette dreier seg ikke om en kamp mellom privat og offentlig. Det dreier seg om ja eller nei til monopol. Alle ser jo at det blir bedre (og sikkert billigere) tjenester når tjenesteyterne må kjempe om kundene. Konkurranse virker skjerpende.

Vi lever da godt med valgfrihet og konkurranse når vi skal velge tannlege og fastlege. Hvorfor da ikke når vi skal velge sykehjem til mor og far? For å dra en sammenligning: Tror du virkelig vi hadde fått bedre håndverkertjenester hvis alle håndverksbedrifter legges ned og håndverkerne ansattes i kommunen og får tildelt oppdrag uten å måtte løfte en finger for det? Hva tror du er grunnen til at Volkswagen er bedre biler enn Trabant?

Et siste spørsmål: Mener du at ansatte sykepleiere, hjelpepleiere og andre faglærte med ryddige ansettelsebetingelser i institusjonene til Blå Kors og Sanitetskvinnene har mindre varme hender enn de som jobber i et kommunalt sykehjem?

Wow, her har valgkampen startet for fullt merker jeg. Her har jeg sakset et par eksempler fra sverige fra 90-tallet om hvordan de private driver helsetjenester der:

“Aftenposten skrev 16. oktober i år: «I går ble det kroken på døren for et privat pleiehjem i Solna ved Stockholm, hvor pasientene er blitt vanskjøttet. Samme selskap driver et bo- og behandlingssenter i Asker. Solna kommune ved Stockholm sa i går opp sin avtale med det private pleiehjemmet Polhemsgården etter at grov vanskjøtsel av gamle, pleietrengende pasienter var blitt påvist. Avtalen mellom kommunene og det private selskapet opphører med virkning fra 24. oktober.»

Og Norske Helse- og Sosialforbunds blad Basis skrev i fjor høst: «I tre av malmøbydelen Fosies fire områder drev den private pleietjenesten Ansa Vårdtjänst privat eldreomsorg, fra drift av trygdeboliger og sykehjem til hjemmebaserte tjenester. Dette gikk i halvannet år, før selskapet gikk dundrende konkurs – tre dager før lønnsutbetaling til 225 ansatte. Da hadde den private virksomheten knaket i sammenføyningene en stund.» ”

Konkurranseutsetting og effektivisering er nødvendigvis ikke det sunneste for en bedrift, som man ser fra eksemplene. Tenk på de ansatte i en slik privat bedrift, hvor usikker arbeidssituasjon de har, og ikke minst de eldre de behandler, som kan risikere å bli vannskjøttet på bekostning av profitt og såkalt “stoppeklokke-omsorg” (som har blitt populistisk å si, men som har en stor sannhet i seg og er dekkende for situasjonen).

Jeg er på langt nær fornøyd med eldreomsorg situasjonen i Norge, men jeg mener vi har nok penger gjennom skatte-og avgiftsseddelen og oljeformuen til å bruke mer til ansettelse av flere faglærte, heve lønna og bygge nye, moderne eldrehjem.