Alkoholdebatten (eksempel 2) engasjerer åpenbart. Debatten begynte med en kronikk jeg skrev om skjenkestopp 02.00, og påfølgende debatt mellom Morten Sæthre og meg. Nå har Trond Kjernli også hengt seg på den pågående debatten om skjenkepolitikk i Hamar Arbeiderblad. Grunnet begrenset tilgang til HAs nettsider refererer jeg Trond Kjernlis innlegg under, og mitt svarinnlegg nedenfor.
ENJOY:
Trond Kjernlis innlegg – “Frihet eller egoisme”:
Jeg ser at Høyres Kristian Tonning Riise i tirsdagens HA igjen er ute og lefler med frihetsbegrepet. Denne gangen mener han tydeligvis at en innstramning i skjenkepolitikken er et alvorlig angrep på den individuelle frihet.
Det Tonning Riise i virkeligheten gjør, er absolutt ikke å forsvare friheten, men tvert imot framelsker han den innerste og råeste egoismen i menneskene. Selv mener jeg langt ifra at jeg tilhører den gruppen Tonning Riise stempler som sneversynte moralister, som forandrer sitt standpunkt etter sin personlige livssituasjon.
Restriktivt
I langt sterkere grad har jeg levd noen år lengre enn Tonning Riise, og derved sett den absolutte nødvendigheten av å føre en restriktiv alkoholpolitikk generelt, og skjenkepolitikk spesielt. Det er ikke bare det at alkoholen frarøver tusenvis av barn i Norge sin frihet og trygghet på grunn av foreldrenes alkoholbruk, men utover dette koster alkoholen samfunnet mange milliarder kroner hvert år.
1/3 av korttidssykefraværet ved norske arbeidsplasser er alkoholrelatert, og produktiviteten er synkende på grunn av at hvermannsen kommer på jobb dagen derpå i kraftig redusert tilstand.
Dette koster norsk næringsliv årlig 10-12 milliarder kroner, og det er rimelig betegnende på et parti som Høyre at dette ikke teller noen ting, selv om disse kostnadene er mye, mye større enn summen av den arveskatt og formuesskatt det samme partiet er så livredde for å påføre små og mellomstore bedrifter.
Skillelinjene
Tonning Riise skal ha honnør for en ting, han er god til å synliggjøre skillelinjene i norsk politikk. For det er nettopp her den store skillelinjen går mellom sosialdemokrater, som gjennom et rettferdig skattesystem vil utjevne forskjeller i samfunnet og bruke skattepengene på felles oppgaver, og høyrepartiene som vil bruke penger på å nøre opp under individets innebygde egoisme og på den måten frarøve både fellesskapet og næringslivet store verdier.
Det er rimelig god grunn til å stemme Høyre ut av Stortinget om to måneder.
Sommeren er kommet, skjenkedebatten er i gang, og i år som i fjor, gikk det ikke lang tid før Hamar SVs Trond Kjernli slang seg på med sine totalitære samfunnsbetraktninger.
Trond Kjernli mener jeg lefler med frihetsbegrepet. Når jeg forsvarer fredelige borgeres rett til å utøve sin frihet, uten å frarøve andres, mener Kjernli at det ikke er frihet jeg forsvarer, men at jeg «tvert imot framelsker den innerste og råeste egoismen i menneskene».
Frihetsforståelse
Kjernli og jeg vil nok aldri bli enige om hva frihet innebærer, av den enkle grunn at frihet ikke eksisterer i Kjernlis ideologi. I sosialismen hersker ingen annen definisjon på frihet, enn retten til å leve innenfor de rammene som flertallsveldet har konstruert for ditt eget beste. I sosialismen er staten alt og individet intet. I sosialismens absolutte form er alle mennesker redusert til en blind saueflokk som ledes gjennom livet av sin gjeter; staten.
Den store forskjellen på Kjernli og meg, når det kommer til frihetsforståelse, er altså denne: Jeg mener at frihet er en grunnleggende rettighet hvert enkelt menneske har. Borgernes frihet skal kun begrenses dersom de bruker friheten sin på en måte som begrenser noen andres frihet. Kjernli, på sin side, mener at frihet er noe som defineres av et offentlig organ.
Videre skriver Kjernli følgende: «alkoholen frarøver tusenvis av barn i Norge sin frihet og trygghet på grunn av foreldrenes alkoholbruk, men utover dette koster alkoholen samfunnet mange milliarder kroner hvert år» Kjernli argumenterer som om alkohol var en selvstendig kraft med egen vilje. Alkoholen i seg selv har aldri frarøvet noen frihet. Det er foreldrene med sitt alkoholmisbruk, og ikke alkoholen i seg selv, som frarøver barna denne friheten. Alkoholen har ikke noe ansvar. I Kjernlis eksempel er det naturligvis foreldrene som har ansvaret. Tidligere var det vanlig skolepraksis å slå barn med pekestokken hvis læreren mislikte elevens oppførsel. I slike tilfeller regner jeg med at Kjernli er enig i at det er læreren som hadde ansvaret hvis han/hun slo en elev med pekestokken, og at det ikke er pekestokken «selv» som hadde gjort noe galt?
Det samme argumentet gjelder kostnadene. Nei, det er ikke alkoholen som påfører samfunnet kostnader på mange milliarder. Det er menneskers alkoholmisbruk som gjør det. Det er her vi kommer til sakens kjerne. Kjernli evner ikke å skille enkeltmennesket fra kollektivet. Kjernli viser til den totale samfunnskostnaden, også pålegger han kollektivet ansvaret for noen få menneskers ugjerninger. En slik tankegang uansvarliggjør individet. Jeg mener at enkeltmennesket skal ta ansvar for sine egne handlinger. Det er dem som lager bråk på byen, utøver vold i hjemmet, eller unnlater å komme på jobb pga alkoholmisbruk, som skal holdes ansvarlig for den frihetsberøvelsen og de kostnadene de påfører andre. Hvis Høyre fikk bestemme ville bråkmakerne gått betraktelig tøffere tider i møte. Jeg aksepterer nemlig ikke at det er bråkmakerne som får lov til å definere lovverket. Det har Kjernli tilsynelatende ingen problemer med.
Ansvarsbevissthet
Kjernli henviser til mitt svarinnlegg til Morten Sæthre, som var på trykk i HA tirsdag 7. juli, men han svarer ikke på noen av de problemstillingene jeg kommer med i nevnte innlegg. Kjernli reproduserer bare Sæthres argumenter, og hevder at frihetsberøvelse alltid kan forsvares så lenge man begrunner det med et godt mål.
For å sette det litt på spissen, og illustrere problemet med slik argumentasjon, kan man likeledes vise til at både fedme og diabetes påfører samfunnet store helsekostnader. Eksempelet virker kanskje noe absurd, men hvis man skulle fulgt Kjernlis retorikk, ville det vært et fornuftig tiltak å begrense eller kanskje til og med forby matvarer med høy fettprosent, eller svært sukkerholdige produkter. Jeg regner likevel med at Kjernli er enig i at enkeltmennesket selv er ved sin fulle rett til å bestemme hva slags kosthold det ønsker, selv om man velger å spise usunn mat?
Til slutt forsøker Kjernli å sammenligne denne «råe egoismen» i alkoholpolitikken med Høyres skattepolitikk. Også her reduserer Kjernli enkeltmennesket til en liten brikke i statens puslespill. For det første er det betimelig å poengtere at den rødgrønne regjeringen endelig har bevist det Høyre har sagt i mange år: at én krone i skattelette ikke betyr én krone mindre til velferd. Med den rødgrønne regjeringen har skattene økt, og helsekøene økt. Stikk i strid med deres budskap før valget.
Ideologi
Det er likevel den ideologiske tilnærmingen som er mest skremmende, men dessverre ikke spesielt oppsiktsvekkende når en sosialist fører pennen. Med varme ord tegner Kjernli konturene av et samfunn helt uten grenser for politikk. Et samfunn der staten og flertallsveldet har ubegrenset makt. Kjernli ønsker å gi meg honnør for at jeg tydeliggjør skillelinjene i norsk politikk. Denne honnøren takker jeg for, og jeg skal tydeliggjøre enda mer i dette innlegget. For skillelinjen mellom høyre- og venstresiden går ikke mellom fellesskapsverdier og individualistisk egoisme. Skillelinjen går mellom en politikk som aksepterer noen individuelle rettigheter, og en politikk som gir flertallet ubetinget rett til å overstyre enkeltmennesket.
Kjernli tydeliggjør dette ganske godt selv, når han omtaler det som «rå egoisme» å ville la folk som går på jobb hver eneste dag- og gjør en innsats for det norske samfunnet, få beholde litt mer av sine egne opptjente penger, slik at de kan styrke de fellesskapene de selv har valgt å være en del av, og ta sine egne valg til det beste for seg selv og sin familie.
En burde kanskje minne debattantene om en del gode skikker for meningsutveksling.
Kjernsli burde ikke komme med åpenbart tullete påstander som at Høyre kun tenker på rå egoisme, samtidig bør ikke du beskylde din motdebattant for totalitære tanker. Begge deler at åpenbart tullete, og i det øyeblikk dere finner det nødvendig å skrive slike ting bør dere stoppe og tenke på om dere har forstått motpartens argumenter tilstrekkelig.
Forøvrig har ingen av dere noen høy hest å sitte på.
Får jeg minne om at Høyre også stemte for en Åndsverkslov som regulerer hvem jeg får lov til å kalle venner? Hele Stortinget begikk der et alvorlig overgrep mot individets frihet, og det ser ikke ut som Høyre har noen intensjon om å rette opp feila fra i går.
Tolker dette innlegget til at du ikke vil betegne deg selv som en Egoist. Har du egentlig satt deg inn i Egoismen og hva dette gaar ut paa?
La meg komme med en åpenbaring, Olve: mennesker ER egoistiske av natur! Meg selv inkludert. Spørsmålet er da, etter min mening, hvordan vi skal forholde oss til det på en så rasjonell måte som mulig.
Så langt jeg kan se er det neppe mindre nattbråk i sjenkeringen i Oslo nå enn det var da pub’er og klubber fikk servere øl til 05:00 og 06:00. Jeg kan garantere deg at flertallet av de som drar ut på byen for å slåss gjør det uanvhengig av om klokken er 23, 02 eller 06. Per i dag er det også et forferdelig trafikkaos hver Lørdag og Søndag kl.03:00 fordi alle drar hjem samtidig. Hadde sjenking vært tillatt frem til kl.06 ville trafikkavviklingen blitt langt enklere fordi man da kan dra hjem når man vil.
Det hører selvsagt også med at svært mange nordmenn tilsynelatende ikke er i stand til å kontrollere alkoholinntaket sitt. Derfor forstår jeg hvorfor reglene er som de er. Men det finnes andre løsninger enn å bare sette nye restriksjoner hver gang massemediene velger å vie saken oppmerksomhet. Som for eksempel å skjerpe inn bartenderens ansvar for hvor kava møkkings mange åpenbart er. Og da mener jeg åpenbart. Dette er en regel som i praksis er vanskelig for en bartender å følge 100%. Men når de ikke engang nøler et sekund med å servere to vodkashots til svaiende kunder som har vært på samme sted og drukket i 4 timer er de faktisk medskyldige i fyllebråk som måtte oppstå.
Det gjelder å bruke hodet litt også. Poenget er at jeg synes det blir for dumt å bare dytte grensen bakover og bakover helt til det blir portforbud hele natta fordi vi stakkars dumme individer ikke vet når vi burde legge oss til å sove. Vi må kunne opprettholde en balanse uten å forby
og forby hver gang noen går over grensen.
Hva med en rødgrønn vri? Per definisjon er jeg jo diskriminert som nattarbeider når jeg ikke får ta meg en øl etter jobb som alle andre. Oioioi! Nevn ordet diskriminering for en sosialist, så er det plutselig ikke egoistisk å syte lenger. Et godt eksempel på hvordan de rødgrønnes kardemommeby-eventyr fordummer folket ved å kalle ting noe som høres stort og flott ut.
Mennesker vil alltid bryte regler uansett hvor strenge de er, blant annet fordi vi er egoistiske. Så finn gjerne på et bedre argument for å nekte meg en øl eller to når jeg slutter kl.02:30 på jobb hver Lørdag.