(Kronikken er tilsendt lokale aviser)
Torbjørn Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreides forslag (Aftenposten, Dagbladet, VG) om å premiere elever som utmerker seg med ferdighetsknapper, ble så drøy for de kunnskapssky politikerne i regjeringen, at de brått kom seg ut av feriemodus.
Forslaget går ut på at man skal kunne dele ut ferdighetsmerker i ulike skolefag allerede fra 1. klasse, på samme måte som med f.eks. svømmeknappen. Hensikten er å stimulere til mer konkurranse i skolen, og gi elevene en motivasjon til å lære mer. De rødgrønne raser mot forslaget. En slik ordning vil kunne tydeliggjøre at noen elever er bedre enn andre i ulike fag. Dette betyr forskjeller, og forskjeller er som å banne i kirken hos de rødgrønne.
Den kunnskapsfiendtlige mentaliteten i regjeringen er svært skremmende, for bak middelmådighetens skyggeteppe som de rødgrønne senker over den norske skolen er det mange skjebner. Det gjelder genier som blir stemplet som hyperaktive problembarn, fordi de aldri får tilfredsstilt sin kunnskapstørst i det ensidige fokuset på gjennomsnittseleven, og det gjelder skolesvake elever som aldri lærer seg å lese og skrive skikkelig, fordi det aldri er noen som har mulighet til å sette seg ned og lære bort de grunnleggende kunnskapene han/hun trenger for å ta til seg mer læring. Begge er typiske ofre for et skolepolitisk tankesett som sier at det er viktigere at alle elever får akkurat samme undervisning, enn at de får individuelle utfordringer tilpasset sine egne behov og evner.
Forslaget til Isaksen og Søreide utfordrer den mest grunnleggende rødgrønne verdien: likhet. Å løfte frem de flinke, er det samme som å erklære krig mot likhetspolitikken. Kristin Halvorsen sier det rett ut: ”De skoleflinke får det ikke bedre av at de får høre enda en gang at de er flinke”, uttaler hun i Aftenposten mandag 27. juli. Forskjellene skal altså helst skjules. De skoleflinke skal helst hysjes ned og gjemmes bort.
Hvorfor uttrykker ikke de rødgrønne ellers det samme hatet ovenfor forskjeller? Hva med svømmeknappen? I svømmeopplæringen benyttes det aktivt et system for premiering basert på måloppnåelse? Vil SV og de rødgrønne avvikle denne ordningen? I prosjektet ”Skolesvømmen 2008-2009” konkurrerte både skoler og elever. 223 skoler, med til sammen 18.117 elever, deltok. I denne ordningen inngår bl.a. merkene: Sel, Sjøløve, Delfin og Hai, med økende krav til måloppnåelse. En slik ordning vil jo også markere forskjeller.
Line Marie Birkelid, fra AUF, skriver i innlegget: ”Hva med dem som ikke er best fra førsteklasse av” at Høyres ordning vil virke demotiverende for dem som ikke oppnår ferdighetsmerket. Mener hun det samme om svømmeundervisningen? Hvis ikke, hvorfor er svømming så annerledes enn f.eks. matte? Disse merkene bidrar jo nettopp til å motivere tusenvis av barn til å nå de ulike kravene for svømmedyktighet, og hindrer antakelig flere drukningsulykker hvert eneste år.
En annet mer nærliggende eksempel er fra da jeg selv gikk på barneskolen. Da hadde vi en liknende ordning for lesing. Hver gang vi leste en bok, noterte vi ned antall sider i boken. Dess flere sider man hadde lest, dess gjevere ble diplomene. Det førte til at mange elever, deriblant meg selv, leste hundrevis av sider med lesestoff, for å nå kravet til det aller gjeveste diplomet. Også de elevene som ikke klarte å lese like mye, hadde glede av å utfordre seg selv for å nå nye mål.
De rødgrønnes problem er at de deler verden i vinnere og tapere. Alle elever som ikke når toppen er tapere i deres øyne, og da ser de helst at ingen er vinnere heller. Høyre tror derimot at alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Hvorfor er det så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke matte, men riktig i svømming?
Den rødgrønne regjeringen har en innebygget vinnerforakt. De ser ut til å tro at skolen er et nullsumspill, der ingen elever kan bli vinnere uten at noen taper. Derfor ønsker de å videreføre den middelmådige mentaliteten som hersker i norsk skolepolitikk.
Barn har et enormt konkurranseinstinkt. Hvorfor ikke bruke dette til å skape en sunn konkurransekultur i skolen? Det er i barneskolen at ungene er mest påvirkelige. Vi må skape en skole der barn lærer verdien av å jobbe for noe. Der de lærer at man ikke skal trenge å være redd for å vise hva man er flink til. Alle har noe de er flinke til. Det er greit å være forskjellig. Vi trenger en ny regjering som innser at alle kan være vinnere, og aksepterer at folk er forskjellige. Vi trenger en skole der det er kult å være flink.
Kristin Halvorsen advarer mot en slik skole. ”Ikke la Høyre eksperimentere med ungene våre”, sier hun til Aftenposten. Da kan jo, tidligere leder av utdanningskomiteen fra SV, Rolf Reikvams skrekkadvarsel fra 2005 bli en realitet. Jeg siterer: ”Vi kan jo få en skole der det blir viktig å kunne gangetabellen”. Ja, skrekk og gru!
”Vi kan jo få en skole der det blir viktig å kunne gangetabellen”
Sønnen vår er nå åtte år gammel og har selv skjønt viktigheten av å kunne gangetabellen. Vi har ikke presset han – det er noe han har funnet ut på egen hånd ifm spill, handling i butikken, lek med kamerater etc. Heldigvis går han på en skole (nevner ikke navn i tilfelle de politisk korrekte brigadene finner ut at de skal gjøre noe med dette…) der de i enkelte fag tilbyr lekser ut i fra ferdighetsnivået. I blant annet norsk og matematikk kan de velge mellom lett, middels og vanskelig når de skal gjøre lekser og sønnen vår mester “vanskelig” uten større problem. Å måtte dra han ned på “Lett” nivå for å tilfredstille enkelte av elevene ville være helt demotiverende for han og bortkastet bruk av hans ferdigheter. Dette er dog et veldig ressurskrevende opplegg for skolen, som i tillegg må slite med diverse pålegg fra kommunen. Kommunen har sett at skolen ligger svært høyt oppe på nasjonale prøver, så i tillegg til faglig utvikling finner kommuneledelsen ut at de skal benytte skolen til diverse andre ting. Siste påfunn er at skolen skal være “et miljøfyrtårn” med alt som det innebærer av sortering etc. Selvsagt kommer slike pålegg uten tilførsel av ekstramidler. Dermed går ressursene litt etter litt vekk fra skolen primæroppgave og over på tiltak for å markedsføre politiske påfunn. Så langt har skolen og lærerne klart holde hodet over vannet, men det er ikke lenge før strikken brister. Det er likevel godt å se at enkelte skoler våger å tilby de skoleflinke elevene et opplegg som gjør at de kan utvikle seg og bryte nye personlige barrierer. Utfordringene motiverer gutten vår og når det gjelder læring er han som en svamp. Før eller senere kommer disse småtassene ut i samfunnet og da vil de se at det er steinhardt å klare seg selv. De vil da som regel få en utdanning etter din erfaring og kompetanse, og skillene i samfunnet vil komme tydelig frem. Det de investerte på skolen vil de plutselig få igjen når de skal søke på utdanning og jobb. Alle kan ikke være høyesterettsadvokater – ikke alle gidder å sitte i kassen på Rimi 1000 (fiktivt navn for ikke å henge ut noen). Samfunnet trenger personer på alle nivå og la nå de som VIL og KAN få lov til å benytte sine evner. Kombinér dette med en skole som har lærere som VIL gi noe til elevene så er vi på riktig spor.
Og: Ja, gangetabellen ER viktig. Bare spør sønnen vår…
Hei!
Det er ikke moderne å være flink i dag.
Det er moderne å være lik og ikke stikke seg ut. Den som gjør det blir anklaget etter Janteloven.
Det er viktig å ha det kos og jatte med hverandre, å lære noe er ikke så viktig. Fremor alt overlates det til elevene selv å avgøre hva de vil lære, ingen tvinger dem til å lære noe de ikke har lyst til. Og elevene er naturligvis de som har best rede på hva de vil få bruk for i fremtiden.
Det er ikke bare matematikk som det blir sneket unna, også en del språk blir valgt bort. Tysk for eksempel, gramatikken er jo så vanskelig.
Men det er ingen som tenker på over hvorfor tysk gramatikk er så vanskelig for så mange. Hadde den i det minste vært veldig forskjellig fra norsk gramatikk, som i slaviske språk, Arabisk eller riktig eksotiske mål.
Grunnen er simpelthen at norsk gramatikk ikke blir lært. Norsk skriver og snakker vi jo riktig alikevel. – Trur vi.
Om norsklæreren la mindre vekt på å bli “likt” av elevene og mer på å terpe hvorfor vi skriver slik vi skriver og snakker slik vi snakker, setningsledd, ordklasser, bøyningsmønster, ville meget være vunnet.
Tysk gramatikk er 95% lik den norske (eller omvendt), den som kan norsk gramatikk før han beynner med tysk blir ikke overrasket. strukturen kan han.
Jeg vil vedgi at det var kjedelig å lære norsk gramatikk på folkeskolen i femtiåra, men jeg syntes ikke det var så vanskelig, jeg forstod systemet og klarte oppgavene.
Da jeg fikk tysk, gikk det lettere enn for de fleste. Og nå vet jeg at jeg hadde lært noe på forhånd, som jeg fikk bruk for senere. Helt uten “norskknapper” eller “tyskknapper”, men så fik vi jo karakterer dengangen. Helt fra første klasse.
Skal flinke elever premieres og lister over dem henges
opp slik at andre elever kan lese kan lese hvem
som er skoleflink vil det føre til at mobbing på
skolene vil øke.Det er mere enn nok mobbing
i den Norske Skole.
JILL
Når det er slik i den norske skolen, at skoleflinke elever mobbes – er ikke det det klareste tegnet vi kan få på at vi må komme slike holdninger til livs?
Vi kan ikke sitte stille å akseptere slike holdninger. Det skal være lov å være flink i skolen. Dette har både skolen og foreldre et ansvar for å lære barna.
Og når det gjelder mobbing er Unge Høyre veldig klare. Hvis mobbing av en elev vedvarer, så skal mobberen og ikke moddeofferet flyttes. Enkelt og greit.
Hei Jill,
Dette innlegget har jeg lest fra deg i en annen blogg alerede.
Der har du skrevet at de dumme mobber din flinke datter, og det er jo trist, men typisk for dumme og misunnelige barn som mener de kan hevde seg slik.
Her er det ikke så klart hvem som mobber hvem, men det ville jo være artig om de dumme ville føle seg mobbet fordi de ikke står på lista som **du** har oppfunnet, det er ingen av dem som har skrevet til fordel for en “premieordning”, som har foreslått noe slikt.
Sammenlikningen med sport er god, der er det ikke bare statistiker over besteresultater, men også over egen “pers” – personlig rekord. Om den blir bedre og bedre og blir rost, er det en suksessopplevelse også på et lavt nivå.
I første klasse mobbet alle Odd Nerdrum, selvom vi ikke visste hva det het. Odd kom på Steineskolen, og det er sikkert, Odd hadde ikke blitt den maleren han er i dag om han hadde fortsatt på vår skole.
Sønnen min var ikke god i lesing men men ganske god i regning. I matteboka var de vanskelige oppgavene merket, og han kastet seg over disse. Alltid riktig besvart. Deretter måtte han ta alle de lette for å kunne få nye utfordringer (øvelse gjør mester, sa lærerne). Det gadd han ikke og surret bort resten av timene… og fikk selvsagt mye kjeft. Lesingen tok seg ikke opp før i voksen alder da Harry Potterbøkene o.a. kom på markedet. Lærerne ville jo ikke plage gutten når han leste så dårlig!
Heldigvis likte han å leke og finne på allverdens spillopper – friminuttene var topp. Av temafag var det historie som interesserte ham – men ellers.. Hva annet lærte han? Ganske mye, heldigvis, for han kom fra en ressurssterk familie (ikke på penger, men det meste annet).
Han fullførte vg med fordypning i 3 realfag – men karakterene var elendige i norsk skriftlig. Han hadde knapt innlevert en eneste skriftlig besvarelse i 10 år.
Makan til slapp skoleledelse skal man lete lenge etter.
Hei EvaLill!
Og du merket ikke selv at han hadde problemer med norsk? Eller forsøker du å forklare oss at du ikke fikk tilsvarende tilbakemeldinger fra skolen? Om du er litt på tå hev, er du den som er nermest på å kontrollere hva din sønn har i hjemmelekser, hvilke han gjør, og hvilke han kanskje sier at han ikke har…
En sunn mistro overfor egne barn, men også skolen, er ikke å forakte. Lenin hadde rett da han sa: “Tiltro er bra, kontroll er bedre.”
For din sønn er det over nå, og jeg håper han har fått en jobb eller en studieplass hvor han får drive med matte så det fyker.
Det jeg ser her er en større likhet mellom Høyre og de “gode gamle” kommunistene. De ville at deres barn skulle få bede utdanning enn dem selv, slik at de ikke måtte gå som lønnsknekter fordi de ikke fikk utviklet sine evner.
Her står også Høyre for en “etter evne og etter behov”-politikk. Ethvert skolebarn skal fordres og førdres etter sin evne, og de som har behov for mer utdanning skal få det.