EU som prosjekt er en tung og vanskelig debatt. Og jeg er enig i mye av kritikken som har kommet opp her, men hvis jeg måtte peke på hvorfor jeg er for EU som “prosjekt” og for norsk medlemsskap så må jeg peke på to sentrale områder (som nok mange vil peke på som romantiskt):

- fred.
- det er bra å håndtere overnasjonale utfordringer på overnasjonale arenaer.

Hvis man er mot EU fordi EU går i “feil retning”, så er man egentlig mot de som sitter i parlamentet og ministerrådet, og burde stemme i valgene for at EU skal gå i “rett retning”. Hvis man mener at nasjonalstaten er best til å løse alle utfordringer i hverdagen og at mellomstatlig samarbeid er best for å løse utfordringer som klima, organisert kriminalitet osv så er det legitimt. Jeg er hårreisende uenig, og mener at bare i praksis så er kun mellom-statlige samarbeid for snevert og vil bykse over i multilateralt samarbeid, og da er EU der allerede…

Men, men, men.. når EU-valg har splittet norske familier så er det vel naturlig at man er uenig uansett

Presumptivt kvalifiserte personer slenger om seg med prosenter som skal måle EØS-avtalens (samt evt. resten av Norges EU-tilknytning, som Sp for øvrig burde ha kjempet mye hardere mot i dagens regjering) betydningsandel av fullt EU-medlemskap. Ikke få ganger er prosenten over 50 prosent (som en professor i ARENA i seneste nr. av Aftenposten Innsikt. Utrolig), andre ganger er den [tilsynelatende eksakt] 2/3, som ble brukt av Aftenpostens Brusselkorrespondent i en kommentar forleden.

Eller hva med Fredrik Sejersted, som skal “forklare” belgisk skoleungdom at den reelle forskjell mellom EU og EØS, er – ja – noe i nærheten av symbolsk? Se http://www.europabloggen.no/norges-nei-til-eu-sett-fra-belgiske-ungdommers-videolinse/#comments

Jeg er bare lei av disse faktafeilene, hvilket har en destillusjonerende effekt på min lyst til å debattere med ja-folk som burde vite bedre. Innlegget til Riise ovenfor er et meget prisverdig unntak i sin saklighet fra den type argumentativ retorikk som vanligvis preger norsk EU-debatt.

Jeg er helt enig med ja-siden i at “ja” eller “nei” til hhv. “EU som prosjekt” og “norsk EU-medlemskap” er to helt fundamentalt forskjellige størrelser. Samtidig blir det stadig mer klart for meg, ut fra den utvikling som har funnet sted i “EU”, at jeg må si “nei” til begge deler. “EU som prosjekt” er et vagt begrep, men jeg tror ikke at prosjektet i sum medfører noe av det gode for vår verdensdel. Og for øvrig er ikke EUs utvikling overraskende på noen måte gitt f.eks. ovennenvte utdrag fra Romatraktaten.

Eksempelet om Sveits og bilaterale avtaler er også ganske dårlig. De fungerer omtrent på den måten at EU forteller Sveits hvordan det skal være, også gjør Sveits som EU sier.

Veldig bra trekk fra din side.Mtp at du har som målsetning å gjøre karriere i det EU-vennlige partiet partiet Høyre, er det helt korrekt framstilt.

I dine kretser er det nok dette som er den gjengse oppfatningen.

Selv om du tar feil her, kan du nok en gang “låse” debatten fast i en påstand mot påstand-situasjon.

Argumentet du forsøker å bruke er ett typisk standardargument som kan brukes i enhver debatt for å vinne fram med egne meninger.

For å demonstrere hvor stakkato dette argumentet er kan jeg motargumentere kun ved å bytte om ordene Sveits og EU i kommentaren;

Eksempelet om EU og bilaterale avtaler er også ganske dårlig. De fungerer omtrent på den måten at Sveits forteller EU hvordan det skal være, også gjør EU som Sveits sier.

Som en liten “teaser” kan du få denne artikkelen å “gomle” på:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article768980.ece

Og hvis du ønsker å fortsette debatten må du trekke opp noe som angår EU og Sveits i praksis.

I tillegg er det en haug momenter i det forrige innlegget mitt som fortsatt står ubesvart.

Vi må snart ta et endelig standpunkt til EU. EØS var bare ment å funke i en overgangsordning til vi ble medlem av EU i -94. Hvis vi virkelig sier nei til EU så må vi bare melde oss ut av EØS og stole på Nei til EUs våte drøm som er KUN bilaterale avtaler. Jeg mener europapolitikk burde være mer.

Vi skal fikse flere eu-debatter som handler om mer enn bare utkastreguleringer på fisk, som UMEU synes er kjeeempeviktig. Flott debatt!

Quote

Det som er naivt er å tro at Norge skal kunne forhandle frem en ny avtale med EU, som vil gagne Norge enda mer. Tror du har et litt overromantisk syn på Norges rolle i verden. Norge er mye mer avhengige av EU, enn EU er avhengig av Norge. For EU er Norge egentlig ganske ubetydelig i det store bildet. EU-president Barroso, visste knapt nok om EØS-avtalen.

Hvis vi hadde forholdt oss til EU på en bedre måte hadde vi selvsagt kommet mye bedre ut av det. Medlemslandene har nok med seg selv. Bare se til Belgia og all EU-motstanden i Storbritannia.

Det at du påstår at Norge er ubetydelig for EU er ett argument som undergraver en haug av argumentasjonen Høyre fremmer for EU-medlemskap.

quote

Norge er for avhengig av det felles europeiske markedet, til at vi kan frigjøre oss helt. Det vil innebære store konsekvenser for norsk næringsliv. Vi vil komme bedre ut av et medlemskap. Du synes ikke f.eks. det er litt rart at Danmark som ER medlem, tar imot MINDRE direktiver fra EU, enn det Norge gjør? Norsk suverenitet blir utfordret ytterligere nettopp ved at vi ikke er medlem.

Har du noen gang vært i Sveits? Ligger næringslivet i Sveits brakk? Har Sveits bedre forutsetninger for å lykkes på egenhånd enn oss?

Spørsmålene angående Sveits syns jeg du kan ta deg tid til å svare konkret på.

Det med at Norge tar i mot en masse direktiver er noe vi rett og slett må ta på vår egen kappe.Men det sier vel litt om hvor dårlig EU fungerer når medlemslandene ikke retter seg etter egne direktiver.

Til slutt om EU og Russland;

At EU skal fungere som en brekkstang i mot Russland ang. oljerikdommene tviler jeg sterkt på.

Det er bare å framforhandle en selvstendig handelsavtale så vil EU og NATO stå med lua i hånda og spørre om å få lov til å hjelpe oss hvis Russerne begynner å prøve seg i nordområdene.

Tror du EU er tjent med at Russerne får kontroll over nordområdene i forhold til dagens situasjon med kun en EØS-avtale?

Hvordan stiller du deg til at EU har prøvd å innføre direktiver som gir EU adgang til Norges oljeressurser ved nødssituasjoner?

Dette med at de har prøvd å skaffe seg adgang til oljeressursene i nødstilfeller sier litt om hvilke drivkrefter som kan ligge under en organisasjons velpolerte fasade.

Norge er for avhengig av det felles europeiske markedet, til at vi kan frigjøre oss helt. Det vil innebære store konsekvenser for norsk næringsliv. Vi vil komme bedre ut av et medlemskap. Du synes ikke f.eks. det er litt rart at Danmark som ER medlem, tar imot MINDRE direktiver fra EU, enn det Norge gjør? Norsk suverenitet blir utfordret ytterligere nettopp ved at vi ikke er medlem.

Forholdet til Russland er også en viktig grunn for medlemskap:
Norge eksporterer årlig ca. 200.000 tonn fisk og fiskeprodukter til Russland til en verdi av omlag 1 milliard kroner. Russland er altså en viktig handelspartner for Norsk fiskeindustri. Likevel har det flere ganger oppstått problemer med diverse importforbud mot norsk fisk fra Russland. Det siste varte vel i ett års tid før man kom frem til en løsning.

Russland prøvde også noe lignende på EU-medlemmet Polen, men da med lite hell. Da Russland innførte importforbud mot kjøtt fra Polen, endte det med at Putin måtte dra tomhendt hjem fra et toppmøte mellom EU og Russland i Helsingfors, uten den avtalen han ønsket om samarbeid om energi og fremtidig gasslevering. Forklaringen var enkel: Polen blokkerte avtalen.

Se for deg en tidligere situasjon der Polen forsøker å sette hardt mot hardt mot Russland. Dette ville neppe vært særlig fordelaktig for Polen (for å si det mildt), men Polen har skjønt at de politiske maktforholdene har endret seg. I EU gjelder prinsippet; én for alle, alle for én. Derfor var det uaktuelt for EU å undertegne en avtale med Russland, så lenge de blokkerer et annet medlemslands markedsadgang. Importforbudet mot kjøtt fra Polen varte i KUN 6 UKER!

I fremtiden vil nord-områdene bli veldig viktige. Her ligger det enorme verdier og venter på oss. Du tror kanskje at Norge og Russland vil kunne sette seg ned ved et bord og forhandle om fordelingen av nord-områdene, som likeverdige parter, og komme frem til en avtale som vil gagne begge like mye. Dette er imidlertid rimelig virkelighetsfjernt! Russland har vist muskler i denne saken, og viser en økende vilje og et sterkt behov for på nytt å markere sin nasjonale stolthet og sin rolle som en sterk global maktblokk. Det er derfor svært naivt å tro at en slik avtale mellom Norge – uten EU i ryggen – og Russland, vil gagne Norge.

På tross av alle EUs svakheter og DER ER MANGE (det vil jeg presisere), så mener jeg at både norske interesser og det norske demokratiet vil være tjent med medlemskap i EU:

I forhold til dagens situasjon kunne vi forsåvidt ha blitt medlemmer (på kort sikt), men det er kun fordi Norge er enda verre.

Personlig mener jeg at Norge lett kunne forhandlet frem mye gunstigere handelsavtaler hvis politikerne ikke hadde vært så naive.

Oppsummert mener jeg det beste alternativet er at Norge bevarer suvereniteten og bygger opp ett eget samfunnssystem som er bedre en byråkratiet i EU og på den måten blir en drivkraft for verdenssamfunnet.

Du påstår at vi vil bevare ressursene våre ved EU-medlemskap, dette blir selvsagt påstand mot påstand, men jeg mener det er naturlig at en organisasjon som EU vil søke stadig mer makt over medlemslandene.

quote

Du kunne heller spurt: Ville du rådet en bedrift som allerede blir styrt av et stort uoversiktlig konsern som bedriften er avhengig av, til å fortsette å blindt akseptere alle regler bedriften kommer med, eller ville du rådet dem til å søke plass i konsernets styre, slik at de kunne få medbestemmelse i prosessene?

Jeg ville rådet de til å frigjøre seg helt og benyttet seg av de forhandlingskortene de har.

Naturressursene våre er også våre, selv om vi blir medlem av EU.

Du kunne heller spurt: Ville du rådet en bedrift som allerede blir styrt av et stort uoversiktlig konsern som bedriften er avhengig av, til å fortsette å blindt akseptere alle regler bedriften kommer med, eller ville du rådet dem til å søke plass i konsernets styre, slik at de kunne få medbestemmelse i prosessene?

Jeg tror jeg vil anbefale deg å gjøre litt research før du går løs på denne romanen din – den virker ikke spesielt lovende.