Grenser for Politikk

Onsdag 19. august, kommer det nok et kjedelig gjesp fra SV og Karin Andersen. De rødgrønnes løfter kan snart ikke oppfattes som stort mer enn det. 

Pennen har hittil vært SVs «sterkeste» kort både i valgkampen og i regjeringen. Det er ikke måte på hvor mye SV skal få til med et pennestrøk. Kristin Halvorsen har nå store problemer med å svare for seg i fattigdomsdebatten, etter hennes tordentaler i forrige startingsvalgkamp, der hun lovet å fjerne fattigdommen. Det skulle gjøres med et pennestrøk. Det var ikke vanskelig engang, men handlet bare om politisk vilje. Nå prøver hun å unnskylde seg, men jeg skal faktisk la tvilen komme Halvorsen til gode. Jeg tror faktisk at hun i tradisjonell sosialistisk naivitet, ville fjerne fattigdommen. Hun bare fikk det ikke til og gjorde det forøvrig enda verre.

Også arbeidsledigheten blandt ungdom kunne løses med pennen. Arbeiderpartiet innførte for mange er siden en ny lovparagraf om en såkalt ungdomsgaranti, der alle ungdom over 20 år, ujobb eller skoleplass, skulle være sikret jobb eller arbeidsmarkedstiltak. Denne er blitt brutt noe sånt som 25.000 ganger – og hva var regjeringens reaksjon? Joda, de fulgte i fjor opp med enda en ny garanti. Gjesp.

AUF skulle bruke samme metode for å løse mangelen på lærlingeplasser. Det var bare å ta pennen fatt, og underskrive på en lovfestet rett til lærlingeplass. Ikke overraskende er dette null verdt dersom bedriften ikke vil ansette vedkommende- eller ikke ser det som lønnsomt å ansette lærlinger. Nok et gjesp.

Nå er det altså Karin Andersens tur. Hun vil innføre et «nasjonalt lærerløft» som skal garantere én lærer per 15 elever i 1. – 4. trinn, og per 20 elever i 5. – 10. trinn. Dette vil kreve en økning på 3000 lærerårsverk. Når vi vet at regjeringen i løpet av sin periode kun har klart å ansette 8 nye lærere, ja, du hørte riktig; 8 nye lærere på 4 år, så virker også Andersens garanti ganske verdiløs. Andersen og de rødgrønne vil sikkert fortsette å påstå at de har ansatt 4.000 nye lærere. Dette skal jeg avkrefte med en gang. Det er nemlig slik at lærere ikke lever evig – eller nødvendigvis er i samme jobb resten av livet. Dersom det har kommet 4.000 lærere inn i skolen, mens 3992 har pensjonert seg, eller byttet jobb, så er det fortsatt bare summa summarum: 8 nye lærere. Men for SV; et parti som konsekvent er imot kalkulatorer, så skjønner jeg jo at et slikt regnestykke er i overkant komplisert.

I likhet med i Kristin Halvorsens tilfelle, så skal jeg også være såpass raus med Andersen, at jeg lar tvilen komme henne til gode. Jeg er sikker på at Karin Andersen faktisk vil gjennomføre et nasjonalt lærerløft, men hennes problem er akkurat det samme som resten av hennes rødgrønne kamerater: hun vil og hun vil, men hun får det ikke til!