Jeg hadde trodd at den tåpelige rasedebatten i hvert fall skulle stilne etter at Obama ble valgt til president med et rimelig klart flertall, men det ser ut til at enkelte fortsatt er interessert i å holde denne debatten gående. Og det er ikke Obamas motstandere som ønsker å fortsette denne debatten, men tvert imot prominente politikere fra hans eget parti. Sist ute er tidligere president Jimmy Carter, som nå mener at deler av motstanden mot helsereformen som Obama går inn for, bygger på rasistiske motiver. Hvem er den egentlige rasisten her?
Det finnes selvfølgelig rasister både i det republikanske og det demokratiske partiet. En del av dem finnes også blandt såkalte hooligans i enkelte landsbystrøk i sørstatene som i den senere tid tradisjonelt har stemt republikansk, men det har de også gjort mens motkandidatene het Al Gore og John Kerry; begge (særlig sistnevnte) rike, velstående, intelligente hvite menn med utdanning. Tilhørigheten til republikanerne i disse områdene handler stort sett om synet på familieverdier, og ikke om rase. Lederen i det republikanske partiet i dag er også en Afro-Amerikaner ved navn Michael Steele. Så hvis det var slik at Republikanernes motstand mot president Obama skyldes at mange de mener afro-amerikanere ikke er kvalifisert til å lede landet, ville de vel neppe valgt nettopp en afroamerikaner til å lede sitt eget parti…?
Det skal også nevnes i denne sammenhengen at sørstatene tidligere var Demokratenes territorie, og ikke Republikanernes. Demokratene har en langt mørkere fortid, hva gjelder rasisme, enn Republikanerne. Det republikanske partiet ble grunnlagt i 1854 av anti-slaveri aktivister. Republikanere kjempet MOT Demokrater for å frigjøre svarte mennesker fra slaveri, og sikre svarte konstitusjonell frihet, statsborgerskap og retten til å stemme akkurat som alle andre.
Det var Demokrater som startet Ku Klux Klan, og det var prominente demokratiske politikere som Senator Robert Byrd som fortsatte å kjempe mot sivile rettigheter for svarte mennesker i USA (stemmetallene i Senatet understøtter dette). Dr. Martin Luther King, Jr var også republikaner – noe som ikke burde være en overraskelse for de fleste som har lest litt amerikansk historie. Nesten alle var det på den tiden. Det var først valget i 1964 som snudde om på dette, men dette skyldtes andre forhold som jeg ikke har tenkt å gå inn på her. Denne posten er ikke ment som noen historieleksjon, så de som vil lese mer om dette kan bl.a. finne mer info her: The Democrats Missing History, Frances Rice Reveals The Truth About the Democratic Party, eller dere kan laste ned en lengre artikkel HER:
Jimmy Carters angrep på dem som opponerer mot den nye helsereformen er egentlig også en form for rasisme. For det er jo nettopp Carter, og ikke republikanere eller libertarianere, som fokuserer på rase i denne debatten. Rase har ikke vært et tema fra motstandernes side i det hele tatt. Jeg er helt enig i at det var tåpelig og respektløst av den republikanske kongressmannen Joe Wilson å miste besinnelsen under Obamas tale til kongressen, og rope «your lying», men når demokrater nå forsøker å fortelle at det i tillegg lå et usynlig ord i denne uttalelsen, nemlig; «your lying – boy», så er det nettopp Demokratene som desperat forsøker å gi denne debatten et raseperspektiv.
Republikanerne har tvert imot gjort sitt for at dette ikke skal bli et tema. John McCain var raskt ute etter John Wilsons uttalelse og kalte episoden respektløs, og ba Wilson beklage. Republikanerne ønsker å diskutere politikk. Motstanderne av helsereformen er skeptiske fordi de er redd prislappen vil bli skyhøy; noe den antakelig vil bli. I tillegg er det stor grunn til å tro at reformen vil gå utover kvaliteten på helsetilbudet i USA, at den vil gå ut over legers mulighet til å gi rask og effektiv hjelp, og at den vil gå ut over folks valgfrihet i helseomsorgen. Det er dét denne debatten handler om. Nå skal det riktignok sies at Obama selv har avkreftet at han tror motstanden mot helsereformen har noe med hans hudfarge å gjøre, men hvis han mener alvord bør han ta et lite oppgjør med en del folk i sitt eget parti.
Dette er ingen ny debatt. Under presidentvalget var det også mange som forsøkte seg på samme argumentasjon. De som opponerte sterkest mot Obama gjorde det av rasistiske motiver, mente mange. Har disse aldri sett en valgkamp før? Ordvekslingen mellom de ulike partiene var ikke noe mindre krass under de foregående valgene. De som lurer kan bare ta en liten kikk på kampanjevideoene fra 1958 og utover, som alle ligger på nettsiden www.livingroomcandidate.org.
Selv stemte jeg ved det amerikanske presidentvalget, og jeg stemte ikke på Obama. Jeg stemte på John McCain (TIL TROSS FOR – og ikke pga Sarah Palin, bare så det er klart!!!) fordi jeg hadde mer tro på hans politiske visjoner, og fordi jeg mener at Obama drar amerikansk politikk i feil retning. Selv møtte jeg mange reaksjoner på mitt valg – som jeg ikke gjorde så mye for å skjule. Flere mente jeg burde stemme på Obama fordi det var så flott med en svart presidentkandidat. Mange trakk også frem Obamas hudfarge som det eneste positive de klarte å sette fingeren på, når jeg ba dem begrunne hvorfor de mente at Obama burde bli president. Mange trekker fortsatt frem det historiske ved at USA fikk en svart presidentkandidat som selve høydepunktet ved valget.
Jeg tillater meg å spørre: hvem er de egentlige rasistene her?
Jeg synes også det er flott at dette valget viste at både svarte og hvite har muligheten til å nå toppen, men dette er klinkende likegyldig for meg når jeg skal stemme ved politiske valg – og ta stilling til politiske spørsmål. Jeg tar det egentlig som en selvfølge at hudfarge ikke er et tema. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Obama var svart eller hvit. Jeg tar stilling til hans politiske forslag akkurat slik jeg tar stilling til forslag fra enhver annen politiker, jeg bestemte meg for hva jeg skulle stemme ved det amerikanske presidentvalget basert på hvilken kandidat jeg var mest enig med – hudfarge var ikke med i vurderingen ett øyeblikk, og jeg er i likhet med mange svært skeptisk til Obamas helsereform fordi jeg ønsker en annen politikk.
Det er faktisk meget respektløst – mye mer enn John Wilsons utbrudd var – ovenfor Obama selv, å trekke frem Obamas hudfarge i debatten, i stedet for å forsøke å forsvare hans politiske ideer. Hvis det er noen som er rasister i denne debatten så er det nettopp de Demokratene som trekker frem rase hver gang det kommer et angrep på Obamas politikk!
Artiklene du trekker frem som referanse virker ikke akkurat politisk nøytrale, men poenget ditt er helt rett.
Her til lands virker det som om alle problemer skal løses så snart vi får en demokrat som president. Sannheten er at den amerikanske historien er full av det som vi ut ifra vår kultur vil kalle selvmotsigelser.
Angående rasespørsmålet har demokratene vel så mange svin på skogen som republikanerne, men dette tror jeg de fleste amerikanere vet, det er stort sett i Europa vi lurer oss selv til å tro noe annet.
Bl.a har sørstatsdemokratene helt fram til på 70-tallet vært noen av de verste rasistene en kan oppdrive.
Angående borgerkrigen bommer du.
I realiteten var det ikke bare slaveri som var årsaken til krigen, det var vel så mye uenighet om handelsavtaler. De fattige sørstatene (demokrater) ville ha frihandel med Storbritannia osv. for å få avsetning på bl.a bomull. Nordstatene ville ha tollmurer for å bygge opp landet som industrinasjon. Når sørstatene ville frigjøre seg ble det krig.
Det er i ettertid at det har blitt tegnet ett bilde av at republikanerne(nordstatene) hadde som varmhjertet motiv å frigjøre slavene.
Hvis du setter deg litt inn i hvordan slavene ble behandlet av republikanerne etter krigen, og hvordan farvede ble behandlet under WW2 vet du at dette bare er glorifiserende svada.
Du har nok rett i at republikanernes motstand mot slaveri er en smule glorifisert, men det fjerner ikke det faktum at de faktisk kjempet for de svartes rettigheter lenge før noen andre. Det er heller ingen tvil om at Demokratene har en LANGT mer rasistisk historie enn republikanerne. Men det er – som du også påpeker – ikke det historiske som er poenget her.
Poenget her er at de virkelige rasistene ikke er de som kritiserer og opponerer mot Obamas politikk – men dem som hele tiden beskylder hans politiske motstandere for å være rasister. Det er synd at Demokratene ikke har kommet lenger enn at de ikke klarer å se forbi raseperspektivet i den politiske debatten.
Ja, jeg har ikke akkurat vært med på borgerkrigen så jeg skal ikke slå meg vrang på noen som helst måte. Det er ihvertfall positivt at du har ett nyansert syn på slavemotstanden til republikanerne. Hvis du ser på den amerikanske wiki-artikkelen om krigen ser du ett kroneksempel på at vinneren bestemmer hva som skal stå i historiebøkene.
Angående Jimmy Carter så er vel denne personen mere å se på som en kuriositet enn en stereotyp som representerer alle demokrater.
“men det fjerner ikke det faktum at de faktisk kjempet for de svartes rettigheter lenge før noen andre. Det er heller ingen tvil om at Demokratene har en LANGT mer rasistisk historie enn republikanerne”
Forsåvidt riktig, men hvis du skal prøve å spille politisk mynt på dette overfordagens demokrater bruker du teknikker som ligger på Carters nivå.
Jeg tror grunnprinsippene og mentaliteten i partiene har endret seg såpass opp gjennom årene at dette ikke har noen konsistens per i dag.
Jeg tror ikke det er så veldig mange Demokrater som leser den norske bloggen min uansett, hehe, men jeg håper i hvert fall å utfordre en del folk i Norge som innehar et rimelig enisidig syn på amerikansk politikk. Jeg er helt enig i at den rasistiske historien ikke har noen konsistens i partiene per i dag, men jeg tror nok kanskje at Demokratene har en litt mer sår historie, og kanskje har behov for å spille ut rasekortet litt oftere. Deres tidligere senatsleder Robert Byrd var jo medlem av Ku Klux Klan i flere år (selv om han har beklaget dette i ettertid). Men helt enig i at dette ikke er vesentlige poenger i denne debatten, men det er grei bakgrunnsinformasjon for folk i Norge som tror Republikanerne er et parti bestående av kristenfundamentalistiske rasister i sør-statene.
Du har helt rett, det viktigste er å “tvinge” fram nyanse i debatten angående amerikansk politikk.
Har du forresten lest Liberal Fascism, Kristian?
Nope, har ikke lest den, men kjenner til boken. Har tenkt til å lese den en gang, men det er ganske mye annen litteratur som står forann på listen.
Ok. Leser den nå. Hadde forventet et par hundre sider med Åmsk “SV er Hitler!”, men den er faktisk veldig balansert og reflektert. Anbefales på det sterkeste!