I disse dager er det mye debatt om de foreslåtte helsereformene i USA. Vi blir gang på gang minnet på nødvendigheten av å gjøre helseforsikring økonomisk mulig for alle. Det er naturligvis noen som ikke har råd til å kjøpe seg helseforsikring i USA, men disse finnes det faktisk ordninger for allerede i dag. Den store majoriteten av dem som ikke har helseforsikring i dag, har det ikke fordi de enten prioriterer andre ting, eller velger å la være å benytte seg av ordninger de har tilgang til. Programmer som medicare og medicaid sørger nettopp for at barn, gamle og folk med dårlig råd har muligheten til behandling.
Grunnen til at så mange står uten forsikring i USA skyldes i stor grad folk som gutta i denne filmen:
«I was gonna get health insurance, but than I got drunk».
Mange velger å prioritere bort sin egen helse, fordi de ser det som mindre viktig enn helgefylla, dyre klær eller proteintilskudd. Et dårlig valg? Absolutt. Men burde ikke folk få lov til å ta denne avgjørelsen selv.
Jeg er ingen stor motstander av offentlige velferdsordninger. Jeg har ikke noen problemer med at staten har en rolle i å sikre folk ordninger som tar vare på folk både økonomisk eller helsemessig hvis de faller utenfor, eller havner på kjøret. Jeg synes imidlertid det ER problematisk at folk tvinges til å være en del av offentlige ordninger de ikke vil være en del av. Da er det ikke lenger bare et offentlig tilbud. I ordet «tilbud» ligger det implisitt at man kan velge å slå til,- eller avslå. Hvis man ikke har muligheten til å avslå så er det ikke lenger et tilbud, men tvang.
Folk tar dårlige valg vedrørende sin helse, som er tillatt. Noen velger å legge ut på fjellturer med minimal bekledning og proviant, andre hopper utenfor farlige fjellskrenter med fallskjerm, eller denger løs på hverandre i en boksering. Et dårlig valg vil mange mene, men det er like fullt et valg den enkelte burde få lov til å ta selv.
Det bør likeledes være lov å prioritere bort sin egen sykeforsikring hvis man vil det. Et voksent myndig menneske som ellers får lov til å ta avgjørelser hver dag som berører dets egen helse på en negativ eller positiv måte, bør også få lov til å velge at han/hun vil prioritere sine egne penger til noe annet enn sykeforsikring.
Jeg vil derfor foreslå en ordning der man:
får lov til å velge bort offentlig sykeforsikring til fordel for en annen privat forsikring, eller ingen forsikring, og deretter trekke fra skatten det denne forsikringen koster hver enkelt
«I was gonna get health insurance, but then I got drunk»
- et dumt valg, men valgfrihet må også innebære retten til å ta dårlige valg.
Enig! Men du nevner ikke at USAs helsevesen har enorme problemer nettopp fordi det ikke er fritt. Dagens system er lagt opp til at alle får en offentlig garantert helseforsikring tegnet gjennom jobben. Dette er et de facto korporatistisk system, hvor helsevesenet i realiteten er “gratis” for de som har arbeid. Dermed får man en nærmest ubegrenset etterspørsel, mens man i motsetning til med sosialiserte helsevesen ikke har noen rasjoneringsmulighet. Derfor er prisene så høye, og det er et enormt problem.
Har du forresten lest denne dybdeartikkelen av George Reisman? http://mises.org/story/3613 Anbefales sterkt! (George Reisman er forresten Objektivist og liberalist, og ikke helt på bølgelengde med anarkokapitalistene.)
Du, og personen bak videoen, bagatelliserer det å ikke ha helseforsikring. At tenåringene i videoen blir framstilt som representative for de over førti tusen som dør i USA hvert år pga. at de ikke har helseforsikring, syns jeg er direkte kvalmende. Når det er sagt:
1. Et system lagt opp til bred bruk av private helseforsikringer legitimerer at de med bedre råd, skal kunne få tilgang til bedre behandling. Vanligvis innebærer også et slikt system et offentlig helsesystem redusert til et absolutt minimum. Det betyr i praksis ulik behandling for rike og fattige.
2. Selv mennesker som gjør dårlige valg fortjener å bli behandlet som verdige mennesker. Å stenge dem ute gjør bare ondt verre.
3. Det er helt sant at mennesker tar valg som bevisst ødelegger helsen. Men da vil jeg heller ha et offentlig helsevesen som kan stille krav, tilby alternativ osv.. enn et privat forsikringsmarked som diskriminerer. Om en person har dårlig helse, blir det ikke bedre av at vedkommende får dårligere behandling – tvert imot.
Jeg håper flere leser kommentarene her. For Andreas: her viser du jo på en ypperlig måte hvordan venstresiden tenker. Likhet er viktigere enn et best mulig tilbud. Det er viktigere å ha et middelmådig tilbud som er likt for alle, enn at noen får det litt bedre.
Jeg skal være helt ærlig. Ja, med et slikt system som jeg ønsker vil det bli flere private helseforsikringer og mer ulikhet i tilbudene, men rike mennesker kan jo kjøpe seg private forsikringer i dag også. Det er jo ikke et problem hvis flere rike mennesker kjøper seg private forsikringer. Da blir det jo bare mindre kø i det offentlige helsevesenet som de fleste fortsatt benytter seg av. Det er heller ikke et problem at vi får flere kvalitetstilbud som er bedre enn det vi har i dag.
Dessuten tillegger du meg holdninger jeg ikke har. Jeg ønsker ikke å redusere det offentlige helsevesenet til et minimum – jeg ønsker riktignok å reformere en del ordninger som passiviserer mennesker og holder dem utenfor arbeidslivet, og jeg ønsker å gjøre det mindre lønnsomt å stå uten jobb samtidig som man mottar statlige stønader. Men jeg har ikke noe problem med at folk har tilgang til en god offentlig sykeforsikring. Jeg HAR derimot et problem med at folk tvinges til å velge noe de ikke vil ha.
Det er selvfølgelig helt innlysende at et bredere mangfold av tjenester vil føre til mer ulik kvalitet, men det er på ingen måte gitt at en konsekvens av dette er at det offentlige systemet blir dårligere av den grunn. Tvert imot.
Dessuten ønsker jeg også at den offentlige helseforsikringen skal være en garanti for finansieringen, og at det offentlige ikke nødvendigvis skal drive tilbudet (helst bør det ikke drive tilbudet i det hele tatt – fordi private gjør det mye bedre).
Det ironiske her er at det er jeg som argumenterer for at vanlige folk med middels inntekt eller dårlig råd skal ha adgang til et større mangfold av kvalitetstilbud. Du argumenterer egentlig bare for at alle skal ha det samme tilbudet, uavhengig av kvalitet.
Hvis offentlig helseforsikring blir gjort valgfritt er det å forvente at det hovedsaklig er folk med høy inntekt om vil melde seg ut. Det vil da bli dyrere for de som blir igjen. Ettersom prisen for stadig flere inntektsgrupper vil overstige den for private helseforsikringer; vil det være svært få som vil ha en fordel av å bli; av annet enn moralske årsaker. Jeg tror ikke det offentlige helsevesenet vil overleve en fristilling.
Olve: Isåfall forutsetter du at alle former for fordeling uteblir. Jeg er ikke tilhenger av fullstendig laissez-faire, og mener at en begrenset fordeling er moralsk forsvarlig. Noe annet er egentlig også umulig. Selv i en liberalistisk nattvekterstat vil det måtte være fordeling. Hvis ikke rike mennesker gjennom skatt, forbruk el. betalte mer til det statlige voldsmonopolet enn fattige ville det vært umulig å finansiere.
Skatteseddelen skal altså fortsatt kunne (jeg presiserer at jeg skriver kunne og ikke måtte) finansiere et sosialt sikkerhetsnett for alle, med det systemet jeg foreslår. Jeg foreslår altså ikke at man skal kunne melde seg fullstendig ut av det kollektive samfunnet. Vår kultur er noe mer enn en ansamlig enkeltindivider enten man liker det eller ei.
Riise: Hadde helsesystemet vært styrt etter mine ønsker, ville private helsetjenester og helseforsikringer vært forbudt.
Du skriver: “Det er jo ikke et problem hvis flere rike mennesker kjøper seg private forsikringer. Da blir det jo bare mindre kø i det offentlige helsevesenet som de fleste fortsatt benytter seg av. Det er heller ikke et problem at vi får flere kvalitetstilbud som er bedre enn det vi har i dag.”
Det er et problem. Se for eksempel for deg at de 100,000 rikeste i Norge fikk seg privat helseforsikring som sørger for at de får et helsetilbud som har høyere kvalitet enn det offentlige. Det betyr at mer arbeidskraft blir brukt på dem enn det blir på pasientene i det offentlige. Det er ikke rettferdig, og ikke uproblematisk i og med at det allerede er en enorm mangel på helsearbeidere i det offentlige. Private luksustilbud stjeler arbeidskraft, ressurser og kvalitet fra det offentlige.
Jeg er for et godt tilbud for alle. Du kan gjerne kalle det “middelmådig” hvis du vil, men jeg ønsker ikke at de rikeste skal ha mulighet til å bestille seg luksus i helsevesenet – fordi det stjeler kvalitet fra de mindre priviligerte.
Du verden.
Da foreslår jeg at du legger fram det samme forslaget angående kulturstøtten du er så varm tilhenger av.
Folk som ikke benytter seg av riksteateret skal slippe å støtte det, eller nei vent- da var det visst noen andre prinsipper som gjaldt!