Da foreslår jeg at du legger fram det samme forslaget angående kulturstøtten du er så varm tilhenger av.

Folk som ikke benytter seg av riksteateret skal slippe å støtte det, eller nei vent- da var det visst noen andre prinsipper som gjaldt!

Du skriver: “Det er jo ikke et problem hvis flere rike mennesker kjøper seg private forsikringer. Da blir det jo bare mindre kø i det offentlige helsevesenet som de fleste fortsatt benytter seg av. Det er heller ikke et problem at vi får flere kvalitetstilbud som er bedre enn det vi har i dag.”

Det er et problem. Se for eksempel for deg at de 100,000 rikeste i Norge fikk seg privat helseforsikring som sørger for at de får et helsetilbud som har høyere kvalitet enn det offentlige. Det betyr at mer arbeidskraft blir brukt på dem enn det blir på pasientene i det offentlige. Det er ikke rettferdig, og ikke uproblematisk i og med at det allerede er en enorm mangel på helsearbeidere i det offentlige. Private luksustilbud stjeler arbeidskraft, ressurser og kvalitet fra det offentlige.

Jeg er for et godt tilbud for alle. Du kan gjerne kalle det “middelmådig” hvis du vil, men jeg ønsker ikke at de rikeste skal ha mulighet til å bestille seg luksus i helsevesenet – fordi det stjeler kvalitet fra de mindre priviligerte.

Skatteseddelen skal altså fortsatt kunne (jeg presiserer at jeg skriver kunne og ikke måtte) finansiere et sosialt sikkerhetsnett for alle, med det systemet jeg foreslår. Jeg foreslår altså ikke at man skal kunne melde seg fullstendig ut av det kollektive samfunnet. Vår kultur er noe mer enn en ansamlig enkeltindivider enten man liker det eller ei.

Jeg skal være helt ærlig. Ja, med et slikt system som jeg ønsker vil det bli flere private helseforsikringer og mer ulikhet i tilbudene, men rike mennesker kan jo kjøpe seg private forsikringer i dag også. Det er jo ikke et problem hvis flere rike mennesker kjøper seg private forsikringer. Da blir det jo bare mindre kø i det offentlige helsevesenet som de fleste fortsatt benytter seg av. Det er heller ikke et problem at vi får flere kvalitetstilbud som er bedre enn det vi har i dag.

Dessuten tillegger du meg holdninger jeg ikke har. Jeg ønsker ikke å redusere det offentlige helsevesenet til et minimum – jeg ønsker riktignok å reformere en del ordninger som passiviserer mennesker og holder dem utenfor arbeidslivet, og jeg ønsker å gjøre det mindre lønnsomt å stå uten jobb samtidig som man mottar statlige stønader. Men jeg har ikke noe problem med at folk har tilgang til en god offentlig sykeforsikring. Jeg HAR derimot et problem med at folk tvinges til å velge noe de ikke vil ha.

Det er selvfølgelig helt innlysende at et bredere mangfold av tjenester vil føre til mer ulik kvalitet, men det er på ingen måte gitt at en konsekvens av dette er at det offentlige systemet blir dårligere av den grunn. Tvert imot.

Dessuten ønsker jeg også at den offentlige helseforsikringen skal være en garanti for finansieringen, og at det offentlige ikke nødvendigvis skal drive tilbudet (helst bør det ikke drive tilbudet i det hele tatt – fordi private gjør det mye bedre).

Det ironiske her er at det er jeg som argumenterer for at vanlige folk med middels inntekt eller dårlig råd skal ha adgang til et større mangfold av kvalitetstilbud. Du argumenterer egentlig bare for at alle skal ha det samme tilbudet, uavhengig av kvalitet.

1. Et system lagt opp til bred bruk av private helseforsikringer legitimerer at de med bedre råd, skal kunne få tilgang til bedre behandling. Vanligvis innebærer også et slikt system et offentlig helsesystem redusert til et absolutt minimum. Det betyr i praksis ulik behandling for rike og fattige.

2. Selv mennesker som gjør dårlige valg fortjener å bli behandlet som verdige mennesker. Å stenge dem ute gjør bare ondt verre.

3. Det er helt sant at mennesker tar valg som bevisst ødelegger helsen. Men da vil jeg heller ha et offentlig helsevesen som kan stille krav, tilby alternativ osv.. enn et privat forsikringsmarked som diskriminerer. Om en person har dårlig helse, blir det ikke bedre av at vedkommende får dårligere behandling – tvert imot.