I løpet av de 4 siste årene har 112 statlige etater økt antallet ansatte med totalt 12.000 i løpet av de fire siste årene. To av tre statlige virksomheter har flere ansatte i dag enn da den rødgrønne regjeringen tok makten for fire år siden. 140.000 nordmenn er i dag ansatt i staten.
Det er mange problemer med dette. Aller først er det selvfølgelig viktig å presisere at det ER mange statlige sektorer der man faktisk burde øke antallet arbeidsplasser. Politiet er et godt eksempel på dette, forsvaret er et annet (forsvaret har imidlertid opplevd en nedbemanning under de rødgrønne). Men det er et STORT problem at en stadig større andel av vår arbeidskraft kanaliseres inn i offentlig sektor, i stede for å drive med direkte verdiskapende arbeid. Skal vi bevare kvaliteten,- og en bærekraftig utvikling i det som er statens kjerneoppgaver, kan vi ikke tilføre staten stadig nye oppgaver.
Staten kan ikke skape verdier slik som det private markedet kan. Det er rett og slett umulig. Staten har ikke, og kan aldri få den samme kunnskapen som det private markedet. Det gode gamle eksempelet fra Sovjetunionen da staten produserte enorme lager av pelskåper fordi de forutså en kald vinter, mens det i stedet ble en regntung vinter der befolkningen heller hadde behov for gummistøvler, illustrerer dette ganske godt.
Staten har ikke kunnskapen til å vite hva slags produkter folk trenger eller hva slags produkter de vil ha, ei heller hva som er den korrekte prisen for produktet. Dette endrer seg hele tiden, og det er kun i et fritt marked der dette baseres på millioner av menneskers valg, at folks behov og ønsker kan bli optimalt tatt vare på. Det er det private markedet som gjør det mulig å ha den sterke offentlige sektoren som vi har i Norge. Det er i det private markedet at mesteparten av verdiskapingen gjøres.
Er det ikke verdifullt at folk jobber? Jo absolutt. MEN, arbeidsplasser er ikke et mål i seg selv. Dersom arbeidsplasser var et mål i seg selv kunne vi betalt folk for å grave hull, og deretter fylle de igjen, så hadde vi hatt full sysselsetting til evig tid. Alle skjønner imidlertid at det ville være rimelig destruktivt. Arbeidsplasser er altså kun et mål hvis de faktisk skaper verdier, eller utfører oppgaver som er helt nødvendige for at verdiskapingen skal kunne foregå.
For det er selvfølgelig noen yrker som ikke skaper øyeblikkelige verdier, men som likevel er ekstremt viktige for verdiskapingen. Politiet, forsvaret og rettsvesenet skaper ingen verdier, men trygghet og rettsikkerhet er en forutsetning for økt verdiskaping. Leger og sykepleiere skaper heller ingen umiddelbare verdier, men et samfunn der ingen syke får behandling vil ikke akkurat generere mye verdier. Lærere, lektorer og professorer skaper heller ingen verdier på kort sikt, men de gjør samfunnets kanskje aller viktigste jobb fordi de legger hele grunnlaget for den kunnskapen vi skal bygge på i fremtiden.
Dette er uansett store ugiftsposter for staten. Offentlig sektor skaper ingen øyeblikkelige verdier. Utviklingen hos de rødgrønne der man tilfører det offentlige stadig flere arbeidsplasser, og bygger ut arbeidsvernet rundt dem er direkte skremmende. Målet burde være å eliminere arbeidsplasser. Full sysselsetting enten det er i privat eller offentlig sektor er både et elendig og et umulig mål. Det er nettopp elimineringen av arbeidsplasser – at maskiner eller færre mennesker gjør jobben som flere måtte gjøre før – som skaper rom for nytenkning og nye verdier, og nytenkning er vel ikke akkurat det første vi tenker på når ordene «offentlig byråkrati» dukker opp.
Denne utviklingen vi er inne i er ganske enkelt nødt for å stoppe en gang. Vi får flere arbeidsledige, og flere byråkrater – hvilket innebærer at stadig flere er avhengige av støtte fra stadig færre.
Jeg håper det ikke går så langt, men jeg tror dessverre at velferdsboblen må sprekke, med de sosiale konsekvensene det vil medføre, før folk får opp øynene,- og politikere tør å gjøre noen skikkelige grep. Finansboblen sprakk fordi det endelig ble klart at man ikke kan skape velstand ved å låne over evne. Velferdsboblen kommer også til å sprekke hvis vi ikke innser at vi ikke kan bære de økende kostnadene av en voksende velferdsstat ved å fordele penger fra stadig færre skattebetalere!
Veldig bra, men det er ikke sant at leger og lærere ikke skaper umiddelbare verdier. Helsevesenet yter direkte hjelp til syke individer, og for dem er helsen i aller høyeste grad en betalingsverdig verdi. På samme måte er det av stor verdi for foreldre å utdanne barna sine. Dette er ikke områder staten må ta hånd om.
Dessuten, arbeidsplasser er ikke kun ikke et mål i seg selv; det er ikke et mål i det hele tatt! Verdiskapning er målet, lønnet arbeid er kun den mest effektive måten å nå det målet på.
Arbeidskraft et en faktorressurs, som i likevekt i et fritt marked vil være fullt utnyttet. Å si at noen “skaper arbeidsplasser” er like absurd som å si at noen “skaper oljetønneplasser”.
Om en først skal være upresis kan en like gjerne si at man “stjeler” arbeidsplasser, i det man overbyr konkurrentene.
Full sysselsetting er jo bra. Løsningen er å liberalisere arbeidslivet fullt ut, redusere lønnsrigiditet og gjerne støtte omskolering. Og så klart bli kvitt disse hersens fagforeningene.