Jeg fortsetter likelønnsdebatten. Innlegget under er en kronikk jeg har på trykk i dagens Hamar Arbeiderblad. Mange av argumentene er hentet fra mine tidligere innlegg om likelønnsdebatten, men den inneholder også en del nye argumenter som jeg håper er av interesse:
De fiktive kjønnsforskjellene
Det virker som noen på død og liv ønsker å holde kjønnskampen oppe. I hele min oppvekst har jeg tatt det som en selvfølge at jenter og gutter var likestilte i Norge,- og hadde de samme mulighetene, men i den hittil kortere delen av mitt mer voksne liv har jeg dessverre blitt meget skuffet. Ikke fordi jeg har oppdaget at slike kjønnsforskjeller eksisterer likevel, men fordi jeg har vært vitne til at noen av våre fremste samfunnsskikkelser gjør alt de kan for å skape, eller gjenopprette, fiktive forskjeller i samfunnet vårt. De spiller konsekvent på misunnelighet, og de dårligere sidene ved oss mennesker for å forsvare en ytterligere kontroll og regulering av samfunnet vårt.
Det underliggende motiv
Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og vår nye likestillingsminister Audun Lysbakken gjør i realiteten alt de kan for å skape kjønnsforskjeller i samfunnet vårt; kjønnsforskjeller som egentlig ikke eksisterer. Så lenge de kan spille på slike fiktive forskjeller legetimerer det all verdens fordelingstiltak. Fordeling, eller sosial utjevning, er den underliggende motivasjonen for all sosialdemokratisk/sosialistisk tankegang. Det er ideen om at verden er et nullsumspill, og at det eneste vi kan gjøre for å hjelpe de svake er å bruke all tid og ressurser på å dytte vellykkede mennesker ned,- og holde ressurssterke mennesker tilbake. Jens Stoltenberg har understreket dette flere ganger: «Likelønn er et fordelingsspørsmål, ikke et bevilgningsspørsmål», sier han. De viktigste er altså ikke at noen får det bedre, men at noen får det bedre sammenlignet med noen andre. (Det er fristende å trekke en parallell til fattigdomsdebatten og Margaret Thatchers gamle treffende sitat om sosialistenes tenkemåte: «So long as the gap is smaller, they’d rather the poor were poorer».)
Likelønnsdebatten
Men tilbake til likelønnsdebatten, som var det egentlig poenget med innlegget. I et intervju med Dagsavisen sier Audun Lysbakken følgende: «Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn gjør. Kvinnedominerte yrkesgrupper henger systematisk etter de mannsdominerte. Kvinner får altså dårligere betalt fordi de er kvinner.»
At det er mulig å komme unna med en så absurd konklusjon! Fordi mange kvinnedominerte yrkesgrupper har lavere gjennomsnittslønn enn mange mannsdominerte yrkesgrupper, presterer Lysbakken automatisk å slå fast at kvinner får dårligere betalt simpelthen fordi de er kvinner. Det faktum at mennene i disse «kvinnedominerte lavtlønnsyrkene» tjener akkurat det samme som sine kvinnelige kollegaer enser åpenbart ikke Lysbakken. Det er rett og slett på tide at noen kaller en spade for en spade. Sosialistenes likelønnsdebatt er intet annet enn humbug.
Yrkesgrupper
Denne debatten handler om forskjeller mellom yrkesgrupper. Her er det flere problemstillinger det er å verdt å fokusere på. Mange yrkesgrupper med høy utdanning, har et mye lavere inntektsnivå enn andre yrkesgrupper med høy utdanning, men å påstå at dette handler om kjønnsforskjeller er tåpelig. En mannlig lærer tjener jo mindre enn en mannlig ingeniør, og en kvinnelig sykepleier tjener mindre enn en kvinnelig advokat. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag, men det er altså slik at flere kvinner enn menn søker seg til såkalte lavtlønnsyrker. Så er det noen sosialister som forsøker å innbille oss at dette er fordi gamle reaksjonære besteborerlige hvite dresskledde menn har tvunget dem til det, og ikke fordi de har valgt disse jobbene selv, men er ikke slik argumentasjon nettopp kvinnediskrinering?
Jens Stoltenberg talte nylig til Utdanningsforbundets landsmøte, der han signaliserte at noen yrkesgrupper kan vente seg lønns-stillstand for å styrke likelønnen blant lærere og andre kvinnedominerte yrker. Er ikke dette diskriminerende ovenfor både lærere og kvinner? Først påstår man altså at kvinner får lavere lønn fordi de er kvinner, selv om deres mannlige kollegaer tjener akkurat det samme. Deretter følger man opp med at disse yrkene skal få høyere lønn, ikke fordi den jobben de gjør fortjener et lønnsløft, men kun fordi den er dominert av kvinner?! Jeg hadde virkelig håpet debatten var kommet lenger.
Tiltak
Til slutt: I likhet med regjeringen mener også jeg at lærere og sykepleiere fortjener høyere lønn. Det mest effektive tiltaket her ville vært et mer liberalisert arbeidsmarked, og å oppfordre til betraktelig flere private aktører i både skole, utdannings og helsesektoren. Lønnen i offentlig sektor er generelt mye dårligere enn i det private. I tillegg er vårt sentraliserte system for lønnsdannelse, der staten og arbeidsorganisasjonene bestemmer lønnen til en ganske betraktelig del av arbeidstakerne, mye av grunnen til at f.eks. norske akademikere er svært dårlig betalt sammenlignet med andre vestlige land. Jeg forventer riktignok ikke at dette skal være på agendaen til den rødgrønne regjeringen med det første, men vi mener altså begge at lærere og sykepleiere burde hatt høyere lønn.
Jeg mener de burde hatt høyere lønn fordi de har lang utdanning og gjør en viktig jobb. Særlig mener jeg at lærere, og spesielt lektorer som har sårt tiltrengt spisskompetanse burde hatt høyere lønn. I tillegg burde vi øke kravene for å komme inn på lærerhøgskolen betraktelig, og slik sende et signal om at at vi ønsker å løfte lærerens status, og dermed oppfordre flere ressurssterke studenter til å bli lærere. Konklusjonen er altså at jeg mener lærere og sykepleiere burde hatt høyere lønn fordi jeg har respekt for,- og anerkjenner den viktige jobben de gjør. Jens Stoltenberg og regjeringen derimot mener kun at de skal få høyere lønn fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan.
Bra innlegg!
“Det er ideen om at verden er et nullsumspill, og at det eneste vi kan gjøre for å hjelpe de svake er å bruke all tid og ressurser på å dytte vellykkede mennesker ned,- og holde ressurssterke mennesker tilbake.”
Det du beskriver her er selve essensen i Marxismen, som desverre har et altfor godt fotfeste i norsk politikk. Dette er roten til den absurde ideen om at mannens høye lønn er selve årsaken til at kvinner generelt tjener dårligere.
Brian Mickletwaith har beskrevet denne logiske bristen i marxismen (og sosialdemokratiet forøvrig) som han kaller “The fixed quantity of wealth fallacy”på en god måte i denne artikkelen http://www.thedegree.org/econn058.pdf
I korte trekk beskriver han her ideen om at verdier ikke kan skapes, men kun omfordeles, absolutt verdt å lese!
SV-politiker, Irmelin Sander, hadde følgende svar til dette innlegget på trykk i HA, 10. November:
http://dagensavis.h-a.no/artikkel.asp?Artid=539355
(Jeg har svart på dette innlegget, og gjengir det i siste bloggpost: http://grenserforpolitikk.com/2009/11/23/det-ma-vaere-trist-aa-vaere-sosialist/ )
“God borgerlig oppdragelse?
Svar på Kristian Tonning Riises innlegg i HA 9. november («De fiktive kjønnsforskjellene»):
Er likhet en skam? Bør noen ha mer enn andre? Og hvorfor det da? Fordi de har god utdannelse?
THATCHER: Artikkelforfatteren viser til resultatetene av politikken til tidligere statsminister Margareth Thatcher i England når det gjelder økte forskjeller i samfunnet.
Fordi de hadde foreldre som kunne hjelpe dem med leksene om det knep? Fordi de hadde huset fullt av bøker og møtte kravene i skolen med minst fem år lenger litterær erfaring enn de som begynte på skolen uten å ha vært borti bøker?
Thatcher
Ja, Kristian jeg er enig i Thatchers sitat om sosialisme (Regner med at du har sitert riktig): «So long as the gap is smaller, they’d rather the poor were poorer». Så lenge folk ikke lever i nød, er jeg enig i dette.
Det er faktisk forskjellene i samfunnet som gjør det mindre godt å leve i.
Jeg har aldri levd i nød, selv om jeg som jentunge husker at vi bare hadde brød, smør og sennep ved noen anledninger. Det går, – det går i en overgang, og det er lettere å leve med når ikke naboen går forbi med et glinsende helt grønt eple i hånda, eller slikker på en diger softis!
Likhet
Thomas Hylland Eriksen sa i et foredrag han holdt på Hamar nylig: Folk har det bedre i samfunn der det er stor grad av likhet. Når man har nok, skal det mye til at man blir lykkeligere av mer! Misunnelsen blant de fattige er mindre i samfunn som vårt, og de rike behøver ikke frarøve seg selv friheten med tyverialarmer og murer rundt husene sine med glassplinter på toppen. I Norge er det sjelden de rike er redde for de fattige, men du behøver ikke å dra så langt…
De fleste i Norge har langt mer enn de trenger, derfor mener jeg, som regjeringen, at det er viktigere at noen grupper kommer opp på sammen nivå som resten av folket enn at de dyktige og smarte får enda mer av det de ikke har bruk for.
Bra for Norge
Det er bra at Norge har rengjørere som har gode ferdigheter og kunnskaper. Det gjør noe med folkehelsen. Det er viktig at vi har rørleggere som kan faget sitt og bruker tankene sine til å utvikle det (i Thatchers super-England har de fremdeles en kran for kaldt og en kran for varmt vann på nye vaske servanter). Det er nødvendig at folk har yrkesstolthet, at de gjør den jobben de får betalt for (uten at det står en sjef og sjefer for at det skal gå unna).
Jeg har bodd ett år i England og har erfaring med unnasluntring, og avhengighet av oppfølging for at en jobb skal bli gjort. Jeg har også opplevd mye unødvendig administrasjon, – i private foretak. Det tok meg over en time å opprette konto, og så måtte clerken lete opp sjefen for at han skulle sjekke at alt var gjort riktig for så å signere…
Til høyre
Thatcher har vært en «Fru Hutula» for England. Ennå har ikke folk klart å redde seg ut av det spindelnettet hun vevde. Hele samfunnet har beveget seg langt til høyre.
Vanlige arbeidsfolk som drosjesjåfører, butikkmedarbeidere, rengjørere og pleiemedhjelpere på sykehus og sykehjem tjener ca. 5-6 pund i timen (50-60 kroner). De får aldri råd til å kjøpe eget hus, fordi innskuddet er så stort. Husleien er mellom 650- 750 pund i måneden. I tillegg betaler de skatt på ca. 100 pund i måneden fordi de leier bolig. Ingen eiendomsskatt i England, nei, – leieboerskatt!
Lærere, leger og journalister har råd til å kjøpe seg hus! Og du har rett Kristian: De har langt høyere lønn enn de som jobber på en bensinstasjon. De har omtrent det samme som norske lærere, men «gapet» ned til bermen er mye større!
Jevn fordeling
Nei, jeg blir aldri med på å kjempe for at de rike skal få mer! Jevn fordeling er viktig. Det har brakt oss det samfunnet vi har i dag.
Og med hensyn til utdanning: Det er da en gave å få lov til å gå på skole og lære? Jo mer du kan, jo artigere blir jobben din! Det er da mer mening i at en kjedelig jobb er godt betalt, enn en som er morsom, interessant eller spennende?
Jeg blir så irritert over at du bruker evnene dine til så ubetydelig og bakstreversk politikk, Kristian. Du kunne gjort en langt viktigere og fornuftigere jobb i Natur og Ungdom!
Lykke til!”
(Mitt svar er som sagt på http://grenserforpolitikk.com/2009/11/23/det-ma-vaere-trist-aa-vaere-sosialist/ )
[...] av Riise 9. November hadde jeg en kronikk på trykk i Hamar Arbeiderblad, med tittelen “De fiktive kjønnsforskjellene“. Dagen etter fikk jeg svar fra medlem av Stange SV; Irmelin Sander. Svar på innlegget ble [...]
[...] innlegg SexpolitietIntet nytt fra ja-frontenThis is meDumskapsdepartementetNormer vs moralismeDe fiktive kjønnsforskjellene [...]
[...] De fiktive kjønnsforskjellene [...]
Hei! Jeg skal ikke blande meg inn i debatten (den er jo rimelig gammel blitt), men bare påpeke at artikkelen i linken fra Martin K – http://www.thedegree.org/econn058.pdf – knytter “The fixed quantity of wealth fallacy” til Karl Marx!
Mye kan Marx få skylden for, men å trekke ham inn her gir ingen mening. Hele Marx’ teori bygger jo på at verdier SKAPES av “arbeiderne”. Det er jo nettopp derfor han mener “arbeiderne” og ikke “kapitalistene” bør råde over “merverdien” arbeidet skaper.
Mulig jeg husker feil, men Marx trodde vel bl.a. at kapitalistenes akkumulasjon av verdier kontinuerlig ville øke deres makt overfor arbeiderne slik at disse igjen ikke kunne vente å få mer for sin arbeidskraft enn hva som var nødvendig for å livnære seg (=fattigdom). Derfor oppfordret han jo arbeiderne til å stå sammen (“foren eder!”), noe som jo bidro til at forholdene bedret seg.
Men akkurat det har jo ikke noe med saken å gjøre!
Ville bare påpeke feilen.