Sosialismen har blitt fullstendig avkreftet økonomisk. Både av økonomer og av historien. Sosialismen er kapitalismen totalt underlegen hva gjelder å skape verdier, og de aller fleste anerkjenner dette. Sosialismen har imidlertid ikke blitt avkreftet moralsk, hvilket er mye grunnen til at den fortsatt blir anerkjent som et godt system av mange.
Jeg overhører til og med folk på høyresiden som av og til presterer å uttale følgende argument:
«Kommunisme/sosialisme er en god idé, den bare fungerer ikke i praksis».
Aller først er det rart at disse ikke reagerer på den åpenbare selvmotsigelsen i dette utsagnet. Hvordan i all verden kan sosialismen være en god idé hvis den ikke fungerer i praksis. En skulle jo tro at en idé som ikke fungerer i praksis, nettopp er en dårlig idé.
Hvis jeg talte til en forsamling, ba hele salen vandre opp på taket av den 100 meter høye bygningen, hoppe ned, og lære seg å fly, så ville nok de fleste trodd jeg var gal. Hvorfor? Antakelig ikke fordi de synes det ville vært dumt å kunne å fly. Mennesker har til alle tider drømt om å kunne fly, og i en verden hvor mennesker kunne utvikle vinger, og lære seg å fly ved å hoppe ned fra et tak, ville jo mitt forslag vært ypperlig. Så hvorfor ville alle med vettet i behold synes at min idé er det glade vannvidd? Jo fordi ideen ikke fungerer i praksis. Ideen er rett og slett elendig, fordi den ikke tar hensyn til menneskets natur.
Sosialismen tar heller ikke hensyn til menneskets natur. Den ønsker å skape et samfunn uten forskjeller på folk. Et samfunn uten materielle ulikheter. Men nå er det en gang slik at vi mennesker er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter, og evner, med ulike ambisjoner, arbeidslyst, arbeidsmoral og arbeidsvilje. Det ligger altså i menneskets natur at det alltid vil herske ulikheter.
I det ideelle sosialistiske samfunn skal også den såkalte «utbyttingen» være avskaffet. Begrepet utbytting betegner forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Siden arbeiderne produserer i flere timer enn det som kreves for å produsere det som i verdi svarer til arbeidslønnen, og overskuddet deretter går til arbeidsgiver som profitt, mener sosialister at kapitalismen egentlig beslaglegger en verdi som i realiteten tilhører arbeiderne. De ser imidlertid fullstendig bort i fra at arbeiderne ikke har noen som helst eierskap til det ferdige produktet. De er ikke betalt for det ferdige produktet, men for sin arbeidskraft, hvilket arbeidsgiveren har gjort det mulig at de kan leve av.
Eksempel:
En salgsmann ser at det er et økende marked for stoler, og ønsker å selge stoler, så han hyrer inn noen til å lage stoler for seg. En av dem er spesielt god til å lage delene som stolen skal bestå av, mens en annen er flinkere til å sette sammen stolene. Dersom begge to skulle forsøkt å lage den ferdige stolen alene ville resultatet antakelig blitt ganske dårlig, men nettopp fordi salgsmannen gjør det mulig for hver av dem å leve av det de gjør best, kan både salgsmannen, stolmakerne og samfunnet forøvrig nyter godt av dette samarbeidet. Arbeiderne her er ikke utnyttet på noen måte – de er tvert imot gitt en mulighet de ikke hadde tidligere.
Dette eksempelet gjør seg enda mer gjeldende når det er snakk om mer komplekse størrelser som f.eks. en bru, en båt, en høyblokk, en avansert datamaskin, osv… Muligheten til å fokusere på og leve av våre fortrinn, våre talenter, på det vi gjør best, og deretter handle med hverandre, er grunnen til at mennesket er totalt overlegent alle andre vesener på jorden. I motsetning til alle andre dyr, lever mennesket langt fra sitt naturlige element. Muligheten til å fordele arbeidskraft, spesialiere oss, og handle med hverandre har gjort mennesket i stand til avansere hinsides alle andre skapninger i verdenshistorien.
Dette kan illustreres med et berømt eksempel fra Milton Friedmans «Free to Choose»:
«Ingen vet hvordan man lager en blyant» sier han. «Det finnes ikke et eneste menneske i verden som faktisk vet hvordan man lager en blyant». For å lage en blyant, trenger du tømmer for å lage løpet. For å skaffe tømmeret, er det nødvendig med tømring, og ikke minst noen som kan produsere en sag, for ikke å si alle de ulike delene som en moderne sag består av. Allerede nå er man kommet langt forbi kunnskapen til noe enkelt menneske.
Videre er blyet i blyanten ikke bly. Det er grafitt, og kommer fra miner i Sør-Amerika. Viskelæret på enden av blyanten er et gummiliknende produkt som lages ved at frøolje reagerer med svovelklorid, hvorpå gummi binder det sammen. Jeg skal ikke engang begynne å gjengi hvordan disse komponentene fremstilles. Men for spesielt interesserte kan de lese denne: www.civita.no/publikasjoner/dl/16/
De tusener av menneskene som har gjort blyanten mulig, kjenner ikke hverandre. De snakker forskjellige språk, har ulik religion, og mange av dem ville sikkert hatet hverandre hvis faktisk møttes. Så hva er det som gjør dem i stand til å samarbeide? Markedets eksistens!
Gruvearbeiderne i Sør-Amerika graver ut grafitten fordi noen er villig til å betale dem. De trenger ikke å vite hvem som betaler dem, eller hva det skal brukes til. Alt de trenger å vite er at de vil få betalt. Hvorfor er noen villig til å betale dem? Fordi vedkommende i neste omgang vil tjene på det. Alle disse menneskene ble brakt sammen av vanvittig komplekse pris-strukturer. Prisen på grafitt, prisen for tømmer, lønningene til arbeiderne, osv… osv…
Det er ingen som har oversikt over alt dette. Det er ingen som sitter på et offentlig kontor i statens blyantavdeling, og sender ut ordre til gruvearbeiderne i Sør-Amerika: «produser mer grafitt». Markedet koordinerer dette selv, uten at noe menneske engang kjenner til alle de ulike produksjonsrekkene som til slutt ender opp i en simpel blyant. Skulle en stat kontrollert denne produksjonsrekken ville vi antakelig hatt en meget akutt mangel på blyanter.
Skal vi realisere et samfunn der det sosialistene kaller «utbytting» avskaffes, betyr det at det ikke vil være mulig å hyre noen og betale dem en gitt pris for å produsere en gitt vare eller en tjeneste. I realiteten er det ikke bare en fasit på økonomisk fallitt – det er en falliterklæring for hele menneskeheten, og en underkjennelse av det som gjør oss overlegne alle andre skapninger.
Hva er det som likevel får folk til å fortsette å insistere på at sosialismen nettopp er en god idé, selv om den ikke fungerer i praksis. Antakelig må det være fordi de skulle ønske at den hadde fungert; at mennesket var annerledes. De unnskylder rett og slett hele den menneskelige natur og nærmest beklager sin eksistens. For i et paralellt univers hvor menneskets natur er noe helt annet, måtte jo sosialismen være en flott idé? (I realiteten er det jo dette kommunismen ville skape; et nytt sovjet-menneske skulle vokse frem av kommunismens elendighet. Man må jo knuse noen plommer for å lage omelett).
Nei, jeg vil hevde at sosialismen er en dårlig idé selv om den hadde fungert i praksis. Selv i et utopisk univers høres sosialismen, etter mitt syn, helt grusom ut. Ideen om at du, uansett hvor mye du jobber, ikke skal få noe mer igjen for det, og ideen om at mennesket ikke skal ha noen egeninteresser annet enn å tjente kollektivet, fremstår for meg som avskyelig. Ja, jeg vil kalle den direkte ond!
Hvordan noen kan mene at denne ideen er god, eller i det hele tatt ønske at den hadde fungert, er og blir et mysterium for meg.
utrolig bra! håper du har noen sosialistiske lesere
Jeg ble litt skuffet over dette innlegget. Ikke bare avkrefter det ikke sosialismen moralsk, og presenterer ikke kapitalismen som det moralske alternativ, det tilbakeviser heller ikke de grunnleggende, økonomiske feilslutningene i sosialistisk økonomisk teori.
Sindre: har nok en del sosialistiske lesere ja.
Olve: Jeg burde kanskje viet dette spørsmålet litt mer tid, og alle de økonomiske feilslutningene hadde jeg ikke tid til å redegjøre for nå. Det var uansett ikke hensikten. Men det er bar med kritikk. Hvordan mener du at sosialismen ikke tilbakevises moralsk?
Jeg synes jo nettopp at et system som unnskylder menneskets natur, og baserer seg på at ens egen innsats ikke skal gi noen vinning tilbake, er umorlask.
Hovedgrunnen til at sosialismen er ond er at den baserer seg på å tvinge befolkningen til å konstant ofre seg for hverandre. Når det gjelder feilslutningene i marxismen behøver de ikke nødvendigvis å tilbakevis, men de må aldri aksepteres! Det gjør du desverre når du skriver “Siden arbeidere produserer i flere timer enn det som kreves for å produsere det som i verdi svarer til arbeidslønnen, og overskuddet deretter går til arbeidsgiver som profitt…”
Det var et forsøk på å vise hvordan sosialistene tenker. Jeg vil ikke påstå at det er den setningen som er feilslutningen med marxismen, feilslutningen ligger jo i de konklusjonene de trekker i etterkant.
Nei, det gjør de ikke. Resten av marxismen følger logisk fra Utbyttelsesteorien. Det er der feilen ligger. Forøvrig har jeg en fin slakt her: http://mises.org/story/1729
Ah – skjønner hva du mener. Ser at noen av argumentene kan misforstås. Poenget mitt var ikke å akseptere utbyttelsesteorien, men å vise at poenget faller for sin egen urimelighet i påfølgende setning.
Når jeg skrev “Skal vi realisere et samfunn der det sosialistene kaller “utbytting” er forbudt betyr det i realiteten at det ikke vil være mulig å hyre noen og betale dem en gitt pris for å produsere en vare eller en tjeneste.” . Så poenget mitt var at det sosialistene kaller utbytting, egentlig bare er at noen har betalt noen for å utføre en jobb de selv frivillig har akseptert.
Men jeg ser at måten jeg argumenterer på kan misforståes. Artikkelen du henviser til sa det på en mye bedre måte. “Det er arbeidskraften og ikke profitten arbeidstakeren får betalt for. Kaptialisten har rett og slett gjort det mulig å leve av arbeidskraft, ikke fratatt noen profitt.”
Mulig jeg faktisk slenger inn et par ekstra setninger i posten.
Tynn og uoverbevisende analyse, først og fremst fordi du gir deg ut for å kritisere sosialismen ideologisk samtidig som du begrenser deg til sovjetmodellens avvik fra denne ideologien. Sosialismen som idé (for å bruke din egen definisjon) betinger ikke sentralstyring, og blyanteksempelet ditt fungerer ikke som kritikk av ikke-sentralstyrte økonomier. Tilbake til kladdeboka – jeg er sikker på at du kommer på noe bedre enn dette her, så god trening du har.
Benytter anledningen til å reiterere poengene mine under Det må være trist å være sosialist, med håp om bedre respons her:
Høyresiden er alltid ivrige etter å stemple venstresiden som virkelighetsfjern og ideologisk forblinda, men bygger selv politikken sin på en rekke argumenter som kun gir mening på papiret. Det er fortsatt ikke blitt funnet håndfast empiri på at skattelette fordrer økonomisk vekst, og Adam Smith et al hadde neppe forestilt seg dagens ustabile og manipulerbare økonomi da dem utviklet liberalismens teorier. Liberalismen som system forutsetter total gjennomsiktighet i markedet, noe vi ikke er i nærheten av i dagens ustabile og lett manipulerbare aksjemarked.
Hvis vi ser på hvordan dagens ledende industrinasjoner kom i posisjon er det nettopp gjennom de midlene høyresiden vil nekte utviklingsland: proteksjonisme, subsidier og bruk av monopol. På 60- og 70-tallet, da industrualiseringen skjedde gjennom “feil politikk” hadde U-landene en årlig inntekstvekst på 3% per hode, mens 80-tallets innføring av nyliberalistisk politikk førte til at denne veksten nærmest ble halvert.
Liberalismens verdenssyn står for meg som en pervertert religion, hvor forbruket fungerer som sakrament og selvoppholdholdende og -justerende prosesser som foregår utenfor menneskelig fatteevne skal føre oss til velstanden bare alle passer på å kjøpe seg det vi begjærer her og nå. Fallet til Dubai, enhver nyliberalists våte drøm, tyder på at vi kunne hatt godt av å revurdere denne teoriens gyldighet, og ikke minst hvordan den blir praktisert. Man trenger ikke ønske seg tilbake til Maos Kina for å forstå det.
Til sist: Mennesket er irrasjonelt – markedet er rasjonelt. Beste statistiske feilvurderingen EV4R.
Lebensraum: har hatt litt dårlig tid, men her er svar:
Nei, sosialismen som idé, behøver ikke å betinge sentralstyring, men ideen vil alltid innebære sentralstyring når den blir realisert. Det er ikke mulig å fordele ressursene likt, og overlate produksjonsmidlene til arbeiderne uten en ganske kraftig sentralstyring av både markedet og individet. Og jeg mener at blyanteksempelet utmerket fungerer som en kritikk av sentralstyrte økonomier. Poenget er at politikere aldri kan oppnå den kunnskap som skal til for å vite akkurat hva folk trenger til enhver tid. Dette styres av uhyre kompliserte og innviklede forhold som reguleres av at aktører i et marked foretar tusenvis av valg hver dag uten at de vet om hverandre.
Så skal jeg svare på det andre spørsmålet ditt (legger det igjen på den andre posten også)
Hvorvidt det er empiri på om skattelette fordrer økonomisk vekst er vanskelig å svare på. Det kommer an på hvor lavt skattenivået er. Det er ingen som har funnet noe ideelt skattenivå, men det er i hvert fall ingen tvil om at et meget høyt skattetrykk er negativt for økonomien. Det er også slik at de samfunnene som har opplevd en høyest økonomisk vekst er de samfunn der skattetrykket har vært lavest, og økonomien mest mulig fri.
Adam Smith forestilte seg aldri noe perfekt marked. Påstanden om at Adam Smith fostret ideen om homo economicus, at mennesket alltid vil maksimere seg selv og samfunnets totale nytte ved å følge sin egeninteresse, er grunnleggende feil. Smith var tvert imot opptatt av regler og rammeverk som hindrer næringsdrivende i å manipulere økonomien. I likhet med Hayek, som utdypet det enda mer, er Smith opptatt av sett med regler som ligger til grunn for markedets frie utfoldelse.
Smiths teori, om den usynlige hånd, baserer seg ikke på noe perfekt marked. Den går ut på at enkeltpersoner som forfølger sine egne mål, til sammen kan skape en effekt de i utgangspunktet ikke har hatt intensjon om, og at denne effekten vil være bedre enn om stat forsøkte å kontrollere det. Men perfekt – det mente han aldri. Tvert imot.
Proteksjonisme, subsidier og bruk av monopol, var heller ikke midlene som førte til at dagens ledende industrinasjoner kom i posisjon. Vi kom tvert imot i posisjon ved å ha nettopp svært åpne økonomier og frie markeder. Her er du rett og slett på litt vel tynn is. Mens lukkete u-land i tidsrommet 1970-89 i gjennomsnitt vokste med 0,7 prosent per år, vokste de u-landene som satset på frihandel med hele 4,5 prosent per år.
For å ta et argumentasjonsrekke jeg sikkert har brukt før, men som er ganske relevant: Se på forskjellen mellom liberalisering i Vietnam- og restriksjoner i Burma, mellom Bangladesh og Pakistan, Costa Rica og Honduras, Uganda og Kenya, eller mellom Chile og sine naboer i Latin Amerika. Eller se på Estland, India, Taiwan, Sør Korea, Hong Kong, Japan… Estland har jo stått for et av de største økonomiske «miraklene» i vår tid. De begynte straks etter uavhengigheten i 1991 å kutte tolltariffene, et arbeid som ledet til full tollfrihet i løpet av 1994. Estland har (sammen med Polen) hatt den sterkeste økonomiske veksten av alle øst-europeiske land etter 1994
Du har heller ikke helt forstått liberalismen, når du påstår at de har et religiøst forhold til forbruk uansett. Det er jo nettopp liberalister som har kritisert det ensidige fokuset på forbruk (som hersker hos keynesianister, ikke monetarister eller østerrikere). Når sosialister trekker frem politikken til federal reserve i USA, som skrekk-eksempelet på liberalisme, så har de enkelt og greit ikke forstått liberalisme. Kunstig lavrentepolitikk, massetrykking av penger og låning over evne er stikk i strid med liberalistiske økonomiske prinsipper.
Og til din siste kommentar «Mennesket er irrasjonelt – markedet er rasjonelt. Beste statistiske feilvurderingen EV4R». Dette er ikke min påstand. Hvis mennesker agerer irrasjonelt, og markedet består av mennesker, så kan ikke markedet være rasjonelt. Men markedsprinsippene er rasjonelle. Markedet vil aldri bli perfekt. Men mennesker har gjennom sine handlinger utviklet systemer, gjennom generasjoner med prøving og feiling, og gjensidig tilpasning, uten noen form for sentral styring. Denne kunnskapen overgår enhver byråkrat eller politiker, og feilene oppstår når politikere forsøker å gripe inn i økonomien langt utover det de har mulighet til å forstå konsekvensene og ringvirkningene av.
Hei, eg veit ikkje kor mange sosialistar som er innom bloggen din, men eg legg faktisk igjen ein kommentar (:O WOOoow):
Når du bygger forståinga di av sosialisme som styresett på enten eit system med sentralisert makt og planøkonomi, eller ut frå ideen om at folk som jobbar skal ha ei løn å leve av sjølv om dei ikkje eig produksjonsmiddel, er det klart at dette høyrast ut som ein dårleg idé.. Ideen om den perfekte, frie marknaden er god, det fungerer berre ikkje i praksis:
Noreg er, som resten av Norden, eit av dei ikkje-kommunistiske landa i verda med høgast levestandard, løner, minst inntektsskilnader, best pressefridom, ytringsfridom osv. Vi har noko du sikkert ser på som for høge skattar og ein for stor stat (eg er sååå fordomsfull her, asså), og eit relativt bra styre. For å løyse dette, trur du då at løysninga er meir liberalistisk politikk. Orsak, men vi har sett det i historia føre, det er fine døme på det no (jamfør USA, med matkupongar, helsesystemet, korleis fagorganiserte blir behandla osv. Og så ein masse folk som er styrtrike medan mange har løner som ikkje er til å leve av.) Eg har ikkje eingong tenkt til å påpeike ”De ser imidlertid fullstendig bort i fra at arbeiderne ikke har noen som helst eierskap til det ferdige produktet. De er ikke betalt for det ferdige produktet, men for sin arbeidskraft, hvilket arbeidsgiveren har gjort det mulig at de kan leve av”, sia eg freistar skrive korte blogginnlegg
For å kome tilbake til den frie, perfekte marknaden etter ein (rotete) digresjon, så fell ideen rett etter at han kjem bort frå papiret: Samfunnet skal styrast av tilbod og etterspurnad, og har du ikkje pengar, finst det i prinsippet ikkje grunn til at du skal ha innverknad (eller få behova dine dekka). Marknaden fungerer sjølvsagt ikkje etter røyster og er ikkje demokratisk: Dette gjer at dei som har pengar kontrollerer verda. Eg ser ikkje nokon annan utveg enn å vera sosialist, nå dei ikkje syt for å bruke kontrollen rett.
Ideen om at menneske enten skal vera ignorante og ikkje sjå kva for følgjer systemet dei ønskjer (og dessverre har) har for konsekvens for andre, er for meg avskyleg. Det same viss dei ser det, men ikkje tek ansvaret for det med kapitalismen. Det same viss dei ikkje vil godta det, sia det ville tyda at dei moralsk sett måtte brydd seg om å gjera noko for andre. Altså i staden for eigeninteressene sine.
Ja, eg vil kalle han direkte… Uhhmm. Hmm.
Riise: Det er enkelt for deg å forsvare goda til dei sterkaste ved å velje deg en så lett fiende å stride mot: Ein diktatorisk sosialisme utan fridom.
Det du glemmer her er at det er en vesentlig forskjell på sosialisme ovenfra og ned, og nedenfra og opp. Altså, en sosialisme påtvunget folket, og en sosialisme valgt av folket.
Sosialisme fungerer så lenge det er et demokratisk valgt styresett.
så å si alle tidligere forsøk på sosialisme/kommunisme har ikke staten vert eid av folket, men kun av en, eller flere maktsyke ledere.
Det er fordi at en slik demokratisk sosialisme er en utopi. Den lar seg ikke gjennomføre ved annet enn ved tvang!
“Sosialisme fungerer så lenge det er et demokratisk valgt styresett”
Vel, halvdiktatoren Hugo Chavez er for eksempel demokratisk valgt av folket. men det kommer vel an på hva man legger i “fungerer”. Sosialisme som system og filosofi er i utgangspunktet totalitært. Da gjør det ikke ting stort bedre om dette innføres demokratisk. Demokrati beskytter ikke mindretallet mot overgrep utført av flertallet. Demokrati er heller ingen garanti for at samfunnet fungerer.
Riise skrev:
“Det er fordi at en slik demokratisk sosialisme er en utopi. Den lar seg ikke gjennomføre ved annet enn ved tvang!”
———Så samfunnet i Norge er en utopi? Den norske modellen/nodiske modellen er en utopi? Det daværende samfunnet vi har i Norge er fremprovosert av tvang er det du mener eller?
Kanskje du burde revurdere den bombastiske påstanden din der? Hva er demokratisk sosialisme – jo det er et annet begrep for sosialdemokrati….
Martin K skrev:
“Demokrati beskytter ikke mindretallet mot overgrep utført av flertallet.”
——Det er det beste eller det minste av mange “onder” der ute (politiske styreformer). Ellers så blir det som Thomas Jefferson sa: “A democracy is nothing more than mob rule, where fifty-one percent of the people may take away the rights of the other forty-nine.”
Norge er ikke et sosialistisk samfunn. Norge er et liberalt demokrati, med sosialistiske innslag.
I et sosialistisk samfunn er det ikke noe som beskytter mindretallet.
Et fullt ut sosialistisk samfunn ER en utopi.
Tror du børsen lar seg avskaffe frivillig?
Tror du folk kommer til å gi fra seg hele inntekten sin til staten frivillig?
Tror du bedriftseiere kommer til å gi fra seg bedriftene sine til staten frivillig?
Tror du folk kommer til å gi sine eiendommer til staten frivillig?
Nå svarer du ikke på spørsmålet. For øvrig så forstår du nok en gang ikke forskjellen mellom sosialisme og demokratiske sosialisme. Etter “liberaldemokrati” hva er Norge?
Et “innslag”. Det er mye mer enn et innslag. Sosialdemokrati har de siste 60 årene (mer eller mindre) og driver fortsatt med å gjennomsyre det norske samfunnet
Ingen snakket om å avskaffe privat eiendomsrett eller Børsen. Problemet med en del av dere på høyresiden (særdeles de av dere som nærmere dere den ytterste høyresiden) er at dere ikke har den minste forståelse av hva spørsmålene dere blir stilt går ut på. Hva er for eksempel vitsen å ta med et så imbesilt spørsmål som “skal man avskaffe privat eiendomsrett” i en diskusjon som handler om det sosialdemokratiske samfunnet som eksisterer i Norge?
Det er nok simpelthen du som ikke har forstått hva sosialismen går ut på. Dette var ikke en diskusjon om det sosialdemokratiske samfunnet, jeg kan godt diskutere det også, men utgangspunktet her var om sosialisme er en god idé. Sosialisme innebærer en avskaffing av privat eiendomsrett, det innebærer en avskaffing av det kapitalistiske systemet, osv… Sosialdemokratiet er ikke det samme som sosialisme, da det helt siden AP gikk vekk fra sine revolusjonære ideer etter krigen har akseptert det kapitalistiske systemet. Sosialismen er og blir en utopisk idé.
Så kan vi godt diskutere sosialdemokratiet. Jeg er helt enig i at det er en diskusjon som har mye mer for seg, fordi det i hvert fall blir en debatt som kan understøttes med realiteter i stedet for utopiske forestillinger om hvordan en ideell verden egentlig ville sett ut.
Hva er det som gjør at vårt sosialdemokratiske samfunn er så bra? En viktig faktor er naturligvis oljen, som har tillatt politikere å gjennomføre dyre prosjekter uten å måtte prioritere. Dernest er det de kapitalistiske innslagene som har ført til vår rikdom. At vi har hatt et åpent marked, relativt fri handel, et ganske åpent arbeidsmarked, osv…
Verdier må skapes før de kan fordeles. Det er ikke fordelingspolitikken som har skapt rikdommen vi har i Norge. Det er verdiskapingen som har gjort fordelingen mulig, men hvis man har et for stort fokus på fordeling, så undergraver man verdiskapingen, og skaper en negativ utvikling. Og mye av den norske modellen er i dag ikke bærekraftig.
Vi har omtrent 15 billioner år på oss til å utvikle en måte å forflytte oss fra planeten, eller kanske ta med oss hele skiten til et annet sted før solen eksploderer. Det skal gå fint. Og vi skulle også greie å nå et godt anarki gjennom kommunisme før den tid. Tror jeg. For det er enormt lenge til, og vi er på vei dit. Hvis anarki er best, ja da får vi anarki i løpet av 15 billioner år. Om vi ikke får det, så har vi hvertfall muligheten til å forflytte oss til et annet sted å fortsette der. Å gå i motsatt retning ville bare vært unaturlig. Å sette en kjempe-frp’er oppå en liten fattig unge gir ikke mening for tilskuerene. Ungen ville dessuten sendt ut vibber som hadde fått “storebror” til å komme å gi frp’ern “juling”. Så det hadde aldri gått uansett. Høyrepolitikk er bare dødsdømt og primitivt, på vei ut.