(Innlegget er på trykk i minerva 09.12.2009)
1. januar i år fikk moralismen et gjennombrudd i norsk offentlighet da sexkjøpsloven og forbudet mot sexkjøp trådte i kraft. Dette er et grovt eksempel på politikere som forsøker å pålegge andre sin moral. Det er på tide å rope et varsko mot moralismens nye inntog i politikken.
Dette forbudet er spesielt interessant, fordi det ble vedtatt for på tross av massiv motstand fra den gruppen loven i utgangspunktet skulle «beskytte», nemlig de prostituerte. Det var til og med en prostituert som meldte seg inn i SV for å kjempe mot loven, men dette rokket ikke regjeringen. Det var tvert imot et hovedargument for SV at «ingen gjør dette frivillig». De rødgrønne visste, på sedvanligvis vis, bedre enn de prostituerte hva som var deres interesser.
Bekymringsverdig
Det er grunn til å være bekymret for utviklingen, hvis begrepene moralsk og umoralsk blir ensbetydende med lovlig og ulovlig. Ulike grupper, og ulike enkeltindivider vil alltid ha ulike oppfatninger av hva som er moralsk og umoralsk. Et samfunn må derfor ha definerte regler for hva som er lovlig og ulovlig, uavhengig av hvilken moralsk oppfatning de legger til grunn.
Det er grunn til å være bekymret for utviklingen, hvis begrepene moralsk og umoralsk blir ensbetydende med lovlig og ulovlig.
I mai i år stilte jenter fra Sosialistisk Ungdom, angivelig i solidaritet med de prostituerte, seg opp i Oslos prostitusjonsstrøk for å sjekke om horekundene fortsatt sirkulerte. Etter aksjonen fikk de sterk kritikk fra leder i de prostituertes interesseorganisasjon, Janni Wintherbauer.
«SU-jentene skryter av at de har vært en pådriver i kampen mot prostitusjon, og at sexkjøpsforbudet er deres viktigste seier. De later som det er kundene de snakker om, men det er jentene de står og tråkker på», sa Wintherbauer – uten at det fikk hverken SU eller de rødgrønne til å revurdere sitt standpunkt.
Noen burde spørre de rødgrønne: Er ikke selve kjernen i et liberalt demokrati nettopp det at vi aksepterer ulike moralske oppfatninger, så lenge man lar dem gjelde for seg selv, og ikke forsøker å påtvinge andre dem med makt?
Ingen prinsipielle argumenter
Det er heller ikke bare de partiene som innførte loven som utviser bekymringsfulle holdninger. Det er også interessant at de partiene som var motstandere av loven, utelukkende brukte praktiske argumenter. Venstre mente at loven måtte utsettes, og at den ikke kunne tre i kraft «før gode sosiale tiltak for prostituerte er på plass». Det var altså greit for Venstre å begrense andres frihet til å bestemme over sin egen kropp, samt moralisere over andres valg, bare noen tiltak var på plass først.
Det var altså greit for Venstre å begrense andres frihet til å bestemme over sin egen kropp, samt moralisere over andres valg, bare noen tiltak var på plass først.
Høyre og Frp på sin side mente at loven ikke ville fungere. De mente at prostitusjonen ikke ville forsvinne, men gå under jorda, og var bekymret for at forholdene for de prostituerte bare ville forverres ytterligere. Selv om dette er prisverdige innvendinger er det påfallende at disse partiene, som ellers er flinke til å sette enkeltmenneskets frihet i fokus, ikke så ut til å synes at begrensningen av enkeltmenneskets rett til å bestemme over sin egen kropp var særlig nevneverdig. Jeg vil anta at dette skyldes at de fleste både i Venstre, Høyre og Frp også mener at sexkjøp er umoralsk (hvilket jeg er enig i). Spørsmålet blir om de dermed også ville støttet forbudet hvis de trodde at det ville oppnå den ønskede effekten.
Samfunnet vårt florerer av ulike moralske oppfatninger, uten at det behøver å være et problem. De fleste konservative kristne mener at sex før ekteskapet er umoralsk, og vil pålegge seg selv strenge retningslinjer for å følge sin egen moralske overbevisning, men de – i hvert fall dem jeg kjenner – vil ikke forby sex før ekteskapet ved lov, og aksepterer at andre mennesker har andre moralske overbevisninger som gjelder for deres liv. De store utfordringene knyttet til radikal islam skyldes heller ikke deres moralsyn, men at de ønsker å tvinge alle andre til å følge dem. Det er ikke et problem at muslimer mener at homofili er en stor synd, men det er uakseptabelt at noen av dem forsøker å straffe dem som er av en annen oppfatning.
Mange syndere
Det liberale demokrati utfordres ikke av at interessegrupper eller trossamfunn hevder sine moralske synspunkter. At ulike mennesker har ulike oppfatninger, og forsøker å overbevise andre om at de har rett, er den naturligste ting i verden. Vårt liberale demokrati utfordres derimot når politikere vil vedta lover basert på sine moralsyn.
- Rødt vil avskaffe kapitalismen fordi de mener at profittmålet er umoralsk
- SV ønsker å forby private skole- og helsetjenester, fordi de mener det er umoralsk å tjene penger på å drive en skole eller et sykehus.
- Senterpartiet vil pålegge Norge skyhøye tollmurer og importrestriksjoner fordi de mener det er umoralsk å importere for mye mat fra andre land.
- Høyre vil i visse tilfeller forby abort etter påviste mangler hos fosteret, fordi de mener at et slikt inngrep er umoralsk.
Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter. Frivillig salg av sex skader hverken den prostituerte, kunden, eller samfunnet som helhet. Likevel var det altså svært få politikere som så det som et stort problem at loven utelukkende moraliserte over andre menneskers frivillige valg.
Jeg er enig med dem som mener at sexkjøp er umoralsk, men jeg aksepterer også at noen har andre moralske oppfatninger enn meg.
Da gateprostitusjonen i Oslo tok seg opp igjen i november bestemte Oslo politidistrikt seg for å øke boten fra 9.000 kr. til 25.000 kr. Nå vil politiet i Trondheim varsle arbeidsgiver, dersom ansatte bøtelegges for sexkjøp, og de får delvis støtte av Knut Storberget. I moralens navn skal umoralske mennesker altså bøtelegges og henges ut.
Jeg er enig med dem som mener at sexkjøp er umoralsk, men jeg aksepterer også at noen har andre moralske oppfatninger enn meg. Politikeres oppgave burde være å skape og beskytte et klima der ulike moralske oppfatninger kan eksistere side om side uten å skade andre eller begrense andres frihet. Den dagen Stortinget blir moralens, eller rettere sagt moralismens, høyborg i Norge er det grunn til å være bekymret.
Flott innlegg, men stusset litt på én ting. “Noen burde spørre de rødgrønne: Er ikke selve kjernen i et liberalt demokrati nettopp det at vi aksepterer ulike moralske oppfatninger, så lenge man lar dem gjelde for seg selv, og ikke forsøker å påtvinge andre dem med makt?” Jo, men de rødgrønne er da heller ikke for et liberalt demokrati.
Jeg stusset litt på om jeg skulle ta med akkurat den formuleringen selv, men lot den stå. Det er så pop å være liberal om dagen. Det er mange på venstresiden som kaller seg liberale, selv om jeg mener at de ikke har den rette betydningen av ordet.
Jeg tror nok Arbeiderpartiet vil si at de er for et liberalt-demokrati, slik begrepet tradisjonelt brukes; i betydningen at mindretallet også skal beskyttes mot flertallet . Men hvis de rødgrønne i stedet vil svare med at “nei, vi er ikke for et liberalt demokrati – vi er for et intolerant moralistisk flertallsvelde” så har jeg jo forsåvidt oppnådd det jeg vil.
Nå handler ikke et slikt forbud om moral – men mer om etikk vil jeg hevde. Jeg tror poenget her er å lære seg forskjellen mellom moral og etikk. Som er to forskjellige ting – selv om en del tror det er det samme.
Når en del av de prostituerte (jentene) er eller har blitt offer for menneskehandel – så handler det ikke om å forby noe fordi man finner det moralsk forkastelig – men fordi det er ikke etisk forsvarlig å ka mennesker bli offer for kynisme og menneskehandel uten at Staten skal ikke inngripe. I slike tilfeller så er Staten forpliktet til å gripe inn. Enkeltindividets autonomi skal selvfølgelig respekteres – men dette handler om noe annet.
Menneskehandel og kynisme er ikke noe man kan akseptere – uavhengig hvilken moralsk kompass man tror man støtter eller følger eller er tilhenger av for den saks skyld.
“Er ikke selve kjernen i et liberalt demokrati nettopp det at vi aksepterer ulike moralske oppfatninger, så lenge man lar dem gjelde for seg selv, og ikke forsøker å påtvinge andre dem med makt?”
Det er det, men det er ikke ensbetydende med at man skal gjøre knefall for relativismen. Noens forståelse av moral er mer feil og gal enn andres. Dette er et faktum. Du er vel ikke enig på at all moral er ikke nødvendigvis korrekt?
Jeg er selvfølgelig enig med deg at man skal ikke påtvinge andre mennesker til hva de IKKE skal gjøre med sin kropp – men den økende graden av menneskehandel på vår klode (og ikke bare i Vesten) og trafficking er en årsak til at man vil gå “hardere til verks”. Å gi disse menneskene en bedre jobb eller noe annet å gjøre er mye bedre enn å la dem fortsette å bli utsatt for kynisme (de av dem som blir det).
For øvrig så er all politikk mer eller mindre moral. Partier har forskjellige ideologiske ståsted som igjen har en bestemt eller (flere) moralske standpunkter iboende. Å skille mellom politikk og moral blir en smule naivt.
[...] sikter seg inn mot, for tvangsarbeid er uansett forbudt. Jeg kan like så godt gjenta et avsnitt fra et innlegg jeg hadde i Minerva for en stund tilbake: «Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på [...]