Når en del av de prostituerte (jentene) er eller har blitt offer for menneskehandel – så handler det ikke om å forby noe fordi man finner det moralsk forkastelig – men fordi det er ikke etisk forsvarlig å ka mennesker bli offer for kynisme og menneskehandel uten at Staten skal ikke inngripe. I slike tilfeller så er Staten forpliktet til å gripe inn. Enkeltindividets autonomi skal selvfølgelig respekteres – men dette handler om noe annet.

Menneskehandel og kynisme er ikke noe man kan akseptere – uavhengig hvilken moralsk kompass man tror man støtter eller følger eller er tilhenger av for den saks skyld.

“Er ikke selve kjernen i et liberalt demokrati nettopp det at vi aksepterer ulike moralske oppfatninger, så lenge man lar dem gjelde for seg selv, og ikke forsøker å påtvinge andre dem med makt?”

Det er det, men det er ikke ensbetydende med at man skal gjøre knefall for relativismen. Noens forståelse av moral er mer feil og gal enn andres. Dette er et faktum. Du er vel ikke enig på at all moral er ikke nødvendigvis korrekt?

Jeg er selvfølgelig enig med deg at man skal ikke påtvinge andre mennesker til hva de IKKE skal gjøre med sin kropp – men den økende graden av menneskehandel på vår klode (og ikke bare i Vesten) og trafficking er en årsak til at man vil gå “hardere til verks”. Å gi disse menneskene en bedre jobb eller noe annet å gjøre er mye bedre enn å la dem fortsette å bli utsatt for kynisme (de av dem som blir det).

For øvrig så er all politikk mer eller mindre moral. Partier har forskjellige ideologiske ståsted som igjen har en bestemt eller (flere) moralske standpunkter iboende. Å skille mellom politikk og moral blir en smule naivt.

Jeg tror nok Arbeiderpartiet vil si at de er for et liberalt-demokrati, slik begrepet tradisjonelt brukes; i betydningen at mindretallet også skal beskyttes mot flertallet . Men hvis de rødgrønne i stedet vil svare med at “nei, vi er ikke for et liberalt demokrati – vi er for et intolerant moralistisk flertallsvelde” så har jeg jo forsåvidt oppnådd det jeg vil.