Grenser for Politikk

På VG Nett i dag, kan vi lese resultatene av et forskningsrapport om kvinnerepresentasjonen i landets kommunestyret (EDIT: andre relevante artikler: Velstående gubbevelde styrer Kommune-Norge, Blir feil å ty til kjønnskvotering)

Ingrid Guldvik har sammen med sine kollegaer Janneke van der Ros og Vegard Johansen sett på sammenhengen mellom kvinneandelen -og maktposisjoner i kommunestyrene i Norge. Resultatene viser at menn sitter på maktposisjoner langt utover den andelen de utgjør. F.eks: Selv om det er mange kvinnelige varaordførere, er det likevel ofte en ny mann som tar over ordførervervet ved neste valg igjen.

«Hvor stor kvinneandelen i lokalpolitikken er spiller ingen rolle – de taper uansett i kampen om de viktige vervene», mener forsker Ingrid Guldvik.

Forskningen deres fra 2003 – 2007 viser bl.a. at:

- andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner
- i andre posisjoner som ledere av hovedutvalget i kommunene, var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn
- bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner.
- den typiske kommunepolitikeren i Norge er en passelig velstående mann på rundt 50 år

Kvinnerepresentasjonen er altså større enn andelen kvinner i betydelige posisjoner. Selv om det er 40% kvinner på lista, er det altså som oftest menn som kaprer topp-plasseringene, og de tyngste vervene.

Hva kommer dette av?

Gulvik og Anne Hilde Rese (ordfører i Hurum i Buskerud) roper nå på MER kvotering.

«Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne», sier Guldvik til VG Nett.

Anne Hilde Rese er heller ikke negativ til kvotering i folkevalgte organer.

Er kvotering løsningen?

NEI – kvotering er absolutt ikke løsningen!

For det første er det jo rimelig åpenbart at det ville være et betydelig demokratisk overgrep om man ved lov påla partiene å nominere 50% kvinner og menn på listene. Partiene skal nominere de kandidatene de selv vil nominere uavhengig av kjønn, og hvis velgere flest er uenige i nominasjonen så kan de f.eks. kumulere de kvinnelige kandidatene slik at de havner høyere opp på listen. Hvis listen forblir slik den forelå etter valgresultatene, må jo det tyde på at velgere flest var enig i listen.

Men det største problemet med dette forslaget, er jo at kjønnskvotering er nettopp diskriminerende. Ikke bare ovenfor menn, men også ovenfor kvinner. Jeg er PÅ INGEN MÅTE overrasket over forskningsresultatene til Gulvik & co. Det er ikke noe rart at folk ikke velger kvinner til topp-posisjoner, når kvinner behandles som mindreverdige!

For det er nettopp det kvotering gjør. I et samfunn der kvinner og menn har alle de samme formelle rettighetene, forteller man indirekte samfunnet at kvinner ikke er i stand til å gjøre en like god jobb som menn, og at de derfor må få spesialbehandling.

I stede for å gi kvinner enda mer spesialbehandling og fortelle dem at de er SÅ mye dårligere enn menn at det må ytterligere kvotering til, burde man gå stikk motsatt vei, og fullstendig droppe enhver form for kvotering.

Ja, det finnes sikkert en rekke gammeldagse, reaksjonære gubber som ikke mener at kvinner er skikket for tunge verv og posisjoner, men disse holdningene endrer vi kun ved å la samfunnet utvikle seg gradvis, og bevise at de tar feil. Hvis man virkelig mener at kvinner er like gode ordførere og ledere som menn, så bør man jo la kvinner fylle disse stillingene på vanlig vis, og la disse gamle reaksjonære idiotene se at kvinner gjør en akkurat like god jobb som menn.

Ved å fortsette denne kvinnediskriminerende kvoteringen av kvinner, fortsetter man også å fortelle samfunnet at kvinner ikke er like skikket til å lede som menn. Da er det ikke noe rart at folk i neste omgang går å stemmer på menn!