Du vet vel hva slags nettside Antijihad Norge er? Det er ikke en organisasjon som er imot islamisme, men islam og muslimer som en helhet. Dette handler ikke heller hvorvidt man vil kritisere islamisme eller ei, men hvor idiotisk dette er i realiteten.

Disse såkalte organisasjonene (som den du linker til) er en gjeng (høyre)ekstremister som har påberopt seg å være de fremste forkjemperne av de vestlige demokratiske verdiene og menneskerettighetene, samtidig som de er de første som er villig til å frata mennesker deres rettigheter ene og alene fordi de tilhører en bestemt religion.

Når man sammenligner Hitler med profeten Muhammad (fvmh) så er ikke det islamister som går mann av huse og begynner å protestere , men den gjengse muslimen også. Hvis man er så naiv at man tror at kritikk av profeten Muhammad (fvmh) er ene og alene en kritikk av islamister så er det noe fundamentalt som er feil hos den som tror noe slikt.

Det skulle bare mangle at man kritiserer islamisme og terrorist-grupperinger.

What the heck – jeg selv er imot islamismen som kommer i form av Taliban, Al-Qaeda og de ørten andre gruppene som finnes der ute. Men jeg kan ikke tro seriøst at en som er Høyre-mann og som er liberalkonservativ ikke kan se forskjellen mellom konstruktiv kritikk og hetsing som noe SIAN og Antijihad Norge står for i realiteten.

I vårt moderne liberaldemokratiske samfunn så har det skjedd to former av perversjon av ytringsfriheten. Den ene er de ytterligegående islamistene i utlandet som truer vår forståelse av ytringsfriheten – den andre gruppen er en gruppe vestlige intellektuelle, journalister, samfunnsdebatter, politikere og etc som er ikke overraskende nok tilhengere av den idiotiske teorien til Sam.P.Huntington. Mennesker som ikke kan se lengre enn sin egen nesetipp. Mennesker som har sett for langt inn i avgrunnen som Nietzsche snakket om.

Vet du hvem andre som liker den teorien? Jo, Osama og Co. Fordi begge grupper har er besatt med å se at den vestlige og muslimske verdenen skal kollidere med hverandre og at det skal startes en omfattende krig. Det er som om man skulle tro at disse to gruppene lever i nesten i en perfekt symbiose.

De av oss som sitter fast i skuddlinjen mellom disse grupperingene har forstått og erkjent realitetene samtidig som vi vet at en sameksistens på vår klode er absolutt mulig uten at man på død og liv må tråkke på andres tær eller at vi må begrense våre friheter fordi noen andre fra Langvekkistan hater dem.

Det som skjer i vår tid er akkurat det Martin Heidegger snakker om i hans brev til Jean Beaufreet som heter “Brev om humanisme”. Det finnes en del regimer og mennesker i Vesten som er villig til å bruke hardt mot hardt og som tror at det å være fornuftekstremistisk legitimerer alt det man gjør. Den formen av retorikk som SIAN og lignende organisasjoner kommer med er ikke formålstjenelig.

Jeg er ihuga tilhenger av ytringsfriheten ,men det vil ikke si at jeg vil være så naiv og tro at ekstremister skal beskytte vår ytringsfrihet. Jeg fordømmer på det sterkeste også angrepet på Kurt Westergaard.

Problemet ligger i hvordan en kamp for ytringsfriheten blir forvridd til en kamp mot islam og for en dogmatisk liberal absolutisme, hvor man prøver å sette opp en grense mellom vestlige demokratiske verdier og den muslimske verden. Dette er nøyaktig hva bin Laden (som er en stor fan av Huntingtons Clash of the Civilizations) er ute etter. Reaksjonene kommer ikke av at muslimene ønsker å begrense vår ytringsfrihet, men fordi de oppleverer deres livs- og trosgrunnlag som truet i møte med vestens moralske absolutisme.

Ideen later til å være at jo mer reaksjoner og vrede Muhammad-tegningene vekker i den muslimske verden, desto større grunn til å trykke dem. Ytringsfriheten har historisk forsvart minoriteters rett til å beskytte seg mot en (gjerne statlig) overmakt, men har nå gått over til å forsvare majoritetens rett til å krenke minoritetene. Det har blitt en hatsfrihet, og det hele begynner å ligne på et korsstog, hvor målet later til å være å dra den muslimske verden gjennom en kollektiv ilddåp i krenkelse.

Du er alltid glad i å snakke om “frihet under ansvar”, og jeg synes ikke ytringsfriheten er fratatt dette ansvaret. Ytringsfriheten opphører å være en verdi dersom den ikke blir vernet mot misbruk; og den burde ikke reduseres til å bety at man skal si alt man har på hjertet absolutt hele tiden, langt mindre at man er forpliktet til det. Hans Ebbing formulerte det fint da han sa at “å trykke disse tegningene er blitt til en ideologisk tvangstrøye som bidrar til å undergrave selve alvoret i ytringsfriheten”, og å argumentere dithen at man er for ytringsfriheten bare man publiserer tegningene (og dermed mot den om man lar være) blir et barnslig utrykk for en “enten er du mot oss eller for oss”-holdning.

Om du først skal stå på ytringsfrihetens barrierer anbefaler jeg at du engasjerer deg i antiterrorlovgivningen i for eksempel Australia, hvor det er blitt ulovlig å uttale seg positivt om terrorisme og negativt om grunnloven og styringsformen. Her er det ikke snakk om et autonomt, uorganisert angrep, men om et overtramp fra regjeringen mot folket. Etter min mening er det mer ulovlig. Et annet eksempel på overtramp mot ytringsfriheten er Danmarks reaksjon mot protestene rundt klimatoppmøtet i København, hvor for eksempel tobarnsmoren Nora Christiansen satt fengslet i tre hele uker etter en ulovlig, men ikke-voldelig demonstrasjon mot at politikerne brukte tiden sin på en gallamiddag istedetfor i forhandlinger. Bruk tiden og kreftene dine på dette, istedenfor å løpe ring mot en ytringsfrihet det i skandinavia har vært bred enighet om at vi bør ha de siste tjue-tredve årene.

Du vil sikkert hevde at jeg ved å trekke frem disse eksemplene røper mine politiske sympatier, men hva sier det da om Westergaards tilhengere? En gammal fjott som sammenligner sin egen hatpropaganda med da Vincis Mona Lisa; og et mediabilde som utelukkende blir viet de mest ekstreme reaksjonene på dette, og ikke de mange, store og fredelige demonstrasjonene som har blitt holdt av muslimer i ikke-muslimske såvel som i muslimske land; større og større klinsj mellom kulturer som på en eller annen måte må lære seg å leve sammen. Er dette den ytringsfriheten vi fortjener?

Ytringsfriheten må også gjelde standpunkt jeg er uenig i.

Og ja, det var kanskje litt ekstremt å linke til Antijihad Norge. Jeg var i et litt provoserende humør, da jeg la den ut, grunnet bl.a. Nettavisen og det jeg regner som feige holdninger fra norske aviser. Posten jeg linket til er også litt ekstrem i retorikken, men den kan jo ikke sammenlignes med det sitatet du legger ut. Jeg er likevel enig i at jeg kanskje kunne hentet bildene et annet steds fra. Jeg synes likevel de har en del gode poenger på den posten, men det var ikke meningen å støtte organisasjonen som helhet.

Anyways – budskapet er fortsatt ramme alvor. Nå synes jeg for det første at tegningene er en bagatell, og at de faktisk egentlig har et treffende poeng – og da mener jeg den egentlige meningen bak tegningen – men det er ikke poenget her.

Poenget er at denne konflikten handler om noen som ønsker å begrense ytringsfriheten ved makt – og det er alltid 100% uakseptabelt.

“This cannot be solved with a compromise, it’s either our civilisation or their non-civilisation and barbarism. Our two ways of life are like fire and water. One of them must be victorious.”

Fin retorikk, det her.

“I mars 2008 ble den norske halal-tispa Martine Vik Magnussen drept i Londonistan, etter alt å dømme av en representant for det islamofascistiske herrefolket som har overtatt makten i Ummah Kingdom. Nå er det for så vidt ikke noe å bry seg hum, hun hadde selv søkt selskap med mannen som etter alt å dømme drepte henne, vel vitende om hans muslimske bakgrunn, så hun fikk bare det hun måtte regne med.”

Takk og farvel til mitt abonnement på denne bloggen også.