Svaret er ganske enkelt nei!
KrF-nestleder Inger Lise Hansen er dagens store snakkis, etter forsideoppslag i Aftenposten og hyppig omtale i alle de store nettavisene. Bakgrunnen er KrFs lokalpolitikerkonferanse i Stavanger, der Hansen i et intervju med Aftenposten tok til orde for en modernisering av partiet. Dette skaper visstnok sjokk i KrF, deriblant hos hennes nestleder Dagrunn Eriksen. (Dagbladet, VG)
Jeg har forsåvidt litt sansen for Inger-Lise Hansen, men synes egentlig at debatten for det meste er komisk. Den illustrerer jo bare hvor komplett uvesentlig KrF er. Selv med Hansens modernisering er dette et parti jeg ikke hadde vurdert å stemme på om så noen holdt en pistol mot hodet mitt.
Deres landsmøte i mai viste en total mangel på ideologisk bevissthet, der det stort sett bare var masse fjas om livskvalitet, uten noen konkretisering av hva dette egentlig innebar. De skulle bare pøse ut penger til en rekke offentlige ordninger.
Familiepartiet KrF hadde også definitivt mer tro på offentlige ordninger enn nettopp familien. Å la familier beholde mer av sine egne penger, slik at de selv kan ta flere avgjørelser som de mener er best for nettopp seg og sin familie, var det overhodet ikke snakk om.
Partiledelsen gikk også smilende inn for et nærmest planøkonomisk forslag (som riktignok ble nedstemt) om kulturpenger til ungdom – der man indirekte oppfordret ungdom til å sløse med penger, ikke ta seg jobb, og bare motta penger fra staten. Her skulle KrF satse på ungdommen ved å ta skattepenger fra hvert enkelt menneske, og så dele de ut igjen til ungdom, som deretter må bruke pengene på den måten KrF synes er best hvis de skal få dem, og så bruke dem opp etter den perioden KrF mener de skal, hvis de vil beholde dem.
Grunnfjellet i KrF er og blir kristen intoleranse og homofiendtlighet. Utover dette har ikke partiet stort andre visjoner enn stadig økende mål for hvor mye av statsbudsjettet som skal pøses ut til bistand, uten at man problematiserer hvorvidt bistanden faktisk fungerer. Og det er jo nettopp dette som gjør den liberale fløyen i KrF så ironisk, for det spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha lest dagens oppslag er: hva skal vi egentlig med et slikt KrF som Hansen etterspør? Denne «rause» og «åpne» profilen som Hansen higer etter gjelder jo bare spørsmål som er selvfølgelige for så og si alle andre partier i Norge.
Det er jo prisverdig at Inger-Lise Hansen ønsker et mer tolerant parti, men hva skal vi egentlig med et parti som bare er «litt mindre tolerant enn alle andre»? Det er jo i det hele tatt ganske ironisk at en politiker i år 2010 kan pryde forsiden av avisene fordi hun vil tillate tillitsvalgte som ikke bekjenner seg den kristne tro og la homofile få gifte seg. Det er omtrent like nyskapende som om Audun Lysbakken skulle våkne opp en dag og innse at privat eiendomsrett kanskje er en fin ting likevel. Grunnfjellet i KrF er altså så intolerant at det er en nyhet når partitoppene fronter meninger, som for andre fremstår som helt selvfølgelige. Hansen demonstrerer jo, ironisk nok, hvorfor det ikke er noe behov for KrF i det hele tatt. Det blir litt som om et medlem av Ku Klux Klan skulle gå inn for å likestille mennesker med mørk hudfarge for å gjøre organisasjonen mer spiselig. Det hadde jo vært prisverdig det, men det fortjener ikke stort mer enn et «velkommen etter».
Debatten Inger Lise Hansen har startet er egentlig bare en debatt om KrF skal fortsette å være reaksjonære og se med bitre øyne på et samfunn som går videre, eller om de i stedet skal forsøke å nærme seg virkeligheten i det 21. århundre.
Jeg ønsker henne lykke til, men jeg tror i grunnen at det ikke hadde hatt noen nevneverdig betydning om partiet bare forvitret.
Mener jeg har sagt det før Kristian, men forslaget om å gi kulturpenger var oppe på landsmøtet, og ble nedstemt.
Når det gjelder resten, håper jeg at utspillet til Inger Lise Hansen setter i gang en stor debatt i KrF. Den har vært etterlengtet hos mange!
Tror ikke du skal være så rask med å avskrive KrF i politikken. Men det kommer til å avhenge mye av hva som blir utfallet av den prosessen partiet nå er i
Vet at det ble nedstemt (kan inkludere det i et parentes), men partiledelsen talte jo varmt for det, før det ble nedstemt.
Jeg liker deg Synnøve, men må nok innrømme at jeg ikke har noen stor sans for partiet ditt
Jeg må si at jeg finner litt underlig å komme med påstander om at vi ikke trenger det eller det partiet. Jeg kan like gjerne påstå at vi ikke har noe behov for snusfornuftige Høyre og vulgære FrP, da deres meninger er ugjennomtenkte, intellektuelt på bunnivå, og stappfulle av dogmatikk og lite spiselige meninger om hva mennesket er og bør gjøre! Personlig synes jeg vi bare trenger Venstre. Det er tross alt bare Venstre som har fornuftig politikk!!!
Men spørsmålet om folk vil fortsette å stemme på KrF er temmelig aktuelt, synes jeg. I Aftenposten i dag kakler redaktøren av Norge IDAG om at alle kristne må samle seg om FrP og gjøre dem til et 30%-parti, da kun de vil ha tilstrekkelig uspiselige meninger for hans lesere om KrF gir fra seg sine vemmeligste sider.
Men utenom disse verdispørsmåla framstår KrF som et trygt og moderat parti – i mye større grad enn Høyre, synes i hvert fall jeg, og jeg tror andre også opplever det på den måten. Og for mange er moral temmelig viktig – kanskje det ikke er så viktig at homofile ikke får lov til å gifte seg, men kanskje en helst ser at en får barnebarn (altså at ens egne barn forblir hetereofile). En trenger å ha flytende hjernemasse for å støtte Israel 100 %, men ikke for å ønske seg barnebarn, tenker jeg. Eller ønske seg såpass strenge normer i verden at dattera ens ikke legger ut onanivideoer av seg selv på nettet. Potensielt kunne neo-KrF trekke til seg Ap-ere, SV-ere og Høyrefolk, tenker jeg.
Heia Inger-Lise Hansen!
Beklager, men jeg synes bare du ytterligere viser KrFs irrelevans med denne argumentasjonen. Kan du nevne ett parti i Norge som mener det er flott at ungdom legger ut onanivideoer på nettet? Det er liksom den rollen du mener at KrF skal fylle?
Og det å få barnebarn, ja her er jo KrF virkelig inne på noe som ingen andre partier har skjønt, eller?
Og hva mener du med “at ens egne barnebarn forblir heterofile”? Tror du homofili er en arvelig sykdom eller noe sånt? Det er en legning. Hva dette har det å gjøre med om man får barnebarn eller ikke? Skulle det liksom bli mindre barnebarn i et samfunn som aksepterer homofile?
Nei, nå forsterket du egentlig bare mitt syn på KrF som et komplett unødvendig parti.
her er jeg enig med deg Riise, personlig klarer jeg ikke å se hvor ryggraden i KRF ligger hen.
Egentlig skal jeg lure på om det finnes ett sammenlignbart parti i noe som helst land i hele verden egentlig.
Det som er skjedd er at pilene for kristendommen og all religion ellers peker jamt nedover, for å kompensere for dette har de prøvd å vri fokuset over på “familien” i tillegg (noe som forøvrig er gjennomtenkt fordi dette ikke strider med kristendommens grunnsyn og de gamle velgermassene).
Men det komiske er at for å markere dette “familiefokuset” så finner de på stadig mere latterlige støtteordninger de vil ha for familiene.
I tillegg synes jeg partet virker å være direkte sosialistisk.
I tillegg tror jeg at det vil gå noenlunde samme veien med Senterpartiet også, hvis de ikke forflytter seg betraktelig lenger mot høyre
Å, hvis jeg ser for meg at alle mine barn er homofile, følger bildet om “ingen barnebarn” med i visjonen. Det er fordi to menn ikke kan få barn med hverandre – eller to kvinner, for den saks skyld. Jeg påstår ikke at homofili er en arvelig sykdom, eller sykdom i det hele tatt. Slikt er det opp til sakkyndige å bestemme.
Jeg synes dette er et godt argument mot å akspetere homofili, da det er i ens egeninteresse (i hvert fall for mange) å kunne få barnebarn. Ønsket om å verne ens barn mot negative impulser er ganske sterkt hos de aller fleste, og jeg vil anse homofili som en negativ uvikling hos min kommende sønn, ettersom jeg vil at han skal ha en sønn han òg. Dette er ikke liberalt tenkt , nei absolutt ikke, men er en legitim og … Oi det er visst en konsvervativ og uidealogisk mening! Huttetu!
KrF er i vesentlig grad det eneste moraliserende partiet i Norge, eller det eneste partiet med en profil av at det ikke er greit å gjøre hva som helst, at det finnes noe som heter allmenngyldig moral, og så videre. På den måten kan jeg fint se nytten av KrF, så ikke banale og vederstyggelige tendenser som de gjennomidealiserte som hersker hos for eksempel Unge Venstre og Unge Høyre skal tre igjennom.
Men hovedsaken min står fremdeles ved lag – nemlig at det er litt underlig at enkeltpersoner utfra deres verdisyn kan dømme om vi “trenger” et parti eller ikke. I den sammenheng vil jeg gjerne spørre om vi trengte KrF for 50 år sida, eller om vi trengte den katolske kirke i middelalderen. Hvis du tenker på irrelevans kan jeg for så vidt være enig, hva KrF driver og foretar seg spiller ikke så stor rolle, men det er på grunn av manglende oppslutning, enkelt og greit.
Poenget med posten er ikke å si at KrF ikke har betydning i historisk kontekst. Heller ikke at partiet ikke påvirker det politiske bildet, osv… Jeg bare stiller meg spørsmålet om hva KrF kan bidra med. Hvilken rolle fyller KrF i dagens politiske klima?
Ja, det er i ens egeninteresse å ønske barnebarn, men det er da ikke slik at homofile vil få flere barn i et samfunn med mindre aksept for homofile? Det er en merkelig påstand.
Hvis jeg skal oppsummere KrFs rolle i Norge, så er det som du skriver stort et moraliserende parti. Det er et intolerant og homofiendtlig parti, der deres hovedsaker baserer seg på gamle utdaterte verdier, og bakstreversk homofiendtlighet. Hvis du er enig i disse holdningene så skjønner jeg jo at du ser nytteverdien av KrF. Personlig kan jeg imidlertid ikke se nytten av et bakstreversk intolerant parti, som baserer sin politiske tenkning på en gammel religiøs skrift.