Min politiske ryggmargsrefleks fortalte meg tidlig at Datalagringsdirektivet (DLD) innebar en så sterk begrensning av folks personvern at jeg umulig kunne være for det. I ettertid har jeg vært på en rekke debatter, og lest utallige artikler, om problemstillingene knyttet til DLD. Debatten har ikke gjort annet enn å styrke argumentene mot direktivet. Det som imidlertid har overrasket meg er den totale mangelen på nye argumenter fra direktivets tilhengere. Det er i hovedsak 3 argumenter jeg blir presentert for, og jeg skal ta for meg dem her:
Argument 1
Det vanligste argumentet fra DLD-tilhengerne er at det ikke innebærer en særlig stor forandring i forhold til dagens situasjon. Teleselskap lagrer allerede i dag disse dataene fordi det er nødvendig av faktureringshensyn. Lagringstiden og oppbevaringen av trafikkdata hos teletilbyderne varierer i dag fra 3 til 5 måneder. Datalagringsdirektivet som altså åpner for en lagring av disse dataene fra 6 måneder til 2 år, er angivelig ikke en særlig stor forandring, blir vi fortalt.
I første omgang kan dette virke som et greit argument, men det er ett meget viktig prinsipielt hensyn som dette argumentet overhodet ikke tar stilling til. Datalagringsdirektivet snur prinsippet fra det som i dag er en sletteplikt – som påleggger teleselskapene å slette dataene etter 5 måneder – til en lagringsplikt. I hver eneste debatt der jeg har vært til stede, har tilhengerne av direktivet blitt konfrontert med dette argumentet, og jeg har enda ikke hørt et godt svar.
Ved denne prinsipielle helomvendingen utfordrer DLD hele grunnlaget for rettstaten; nemlig at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg sier ikke at DLD dermed behandler alle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Det stemmer ikke. Men i dag er det slik at politiet må fremvise sterk grunn til mistanke for å få tilgang til trafikkdata, som i utgangspunktet kun lagres av faktureringshensyn. Det er noe ganske annet enn å pålegge teleselskap å lagre alles trafikkdata i en bestemt periode, fordi alle i teorien kan gjøre noe galt i fremtiden.
Argument 2
Når tilhengerne av direktivet ikke vinner frem med dette forsøket på å bagatallisere problemene rundt direktivet, kommer de som regel med det følelsesladete barneporno-argumentet. Vi får høre skrekkhistorier om det kriminelle nettverket knyttet til barneporno, og at en manglende implementering av direktivet vil gjøre Norge til en frihavn for barneporno, osv… Dette er et billig og ugyldig argument.
Det spesielle med argumentet er at direktivet ikke ble initiert for å ta opp kampen mot barneporno, men som et ledd i kampen mot terror. Likevel trekkes direktivets betydning i bekjempelsen av terror-virksomhet sjeldent frem, fordi det ikke er påvist noen reell betydning. Arne Johannesen, og andre, har gjentatte ganger blitt spurt om å komme med ett eksempel der direktivet har hatt betydning for oppklaring av terrorvirksomhet. Etter x-antall debatter har han fortsatt til gode å komme med et slikt eksempel.
Dette har en enkel forklaring. Å omgå direktivet er simpelthen svært enkelt. Presidenten for European Confederation of Police, i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte effekten av å gjennomføre DLD slik: ”The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them.” EU-kommisjonen sier også at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og at de ikke kan vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt.
Den manglende betydningen direktivet har hatt for oppklaring av terrorvirksomhet gjelder naturligvis også for barneporno. Det vil være svært enkelt for alle kriminelle miljøer å omgå direktivet ved enkle alternativer til kommunikasjon som f.eks. skype. Direktivets eneste betydning er dermed en massiv økt overvåkning av vanlige lovlydige borgere, i tillegg til at det kanskje klarer å fange opp en eller annen småkriminell med lite intelligens.
Argument 3
I et forsøk på å vise hvorfor direktivet er nyttig, presenterer tilhengerne ofte historier om hvor viktig trafikkdata er for politiets arbeid i dag. Her finnes det utvilsomt mange eksempler, både når det gjelder barneporno, grov organisert kriminalitet, og sikkert også terrorvirksomhet.
Den åpenbare innvendingen mot dette argumentet er jo hva slags betydning DLD da vil ha for disse sakene. Det er ingen som har benektet at trafikkdata er viktig for politiets arbeid, og det er heller ingen av DLD motstanderne som vil nekte politiet å innhente opplysninger fra teleselskap dersom de kan fremvise mistanke mot konkrete personer. Alle disse eksemplene er jo egentlig bare en ytterligere bekreftelse på direktivets manglende nytteverdi, og et bevis på at det ikke er noe skrikende behov for ytterligere restriksjoner på personvernet.
Nei-siden styrkes stadig
Mens direktivets tilhengere ser ut til å få mindre og mindre argumenter og slagkraft, styrkes derimot DLD motstandernes argumenter med jevne skritt. Romanias forfatningsdomstol vedtok allerede 8. oktober 2009 at innføringen av DLD var i strid med den rumenske grunnlovsbeskyttelsen av privat kommunikasjon og med Meneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og 10.
Nå har også den tyske forfatningsdomstolen avsagt en kjennelse som sier at implementeringen av datalagringsdirektivet i Tyskland er grunnlovsstridig. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler. Dette må få konsekvenser for den norske debatten. Det vil være oppsiktsvekkende om Norge nå finner på å implementere et direktiv som EUs viktigste medlemsland finner grunnlovsstridig.
Høyre MÅ si nei
Det er allerede befestet i Høyres program at Høyre stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Det er nå ikke lenger mulig å si ja til datalagringsdirektivet og ha troverdighet på personvern. Høyre MÅ derfor si NEI til DLD!
Jeg er forsåvidt enig i nesten alt du skriver, men jeg mener at du glemmer det viktigste argumentet tilhengerne av direktivet bruker.
Det er ikke noe hemmelighet at grunnen til at DLD ikke møter samlet motstand i Norge er fordi man er redd for å bruke vetoretten. Det er derfor de eneste partiene som er for direktivet i en eller annen art er ja-partiene på tinget.
Det viktigste argumentet Nei-siden derfor bør gripe fatt i etter mitt syn er derfor at bruk av vetoretten er helt ufarlig og isolert sett kan være nødvendig. Det burde være et mål i seg selv for Norge å teste jussen i det samarbeidet vi er med i. Hypotetisk sett så kan det komme nye direktiver i fra EU som er vesentlig værre en DLD der Norge er unisont enig om å bruke veto. Da kan det jo være greit å på forhånd ha testet jussen og det politiske spillet rundt å bruke denne vetoen.
Så en ting jeg vil kommentere i bloggen din som jeg ikke er enig i (eller i det minste argumenterer mangelfult for) er dette:
“Den åpenbare innvendingen mot dette argumentet er jo hva slags betydning DLD da vil ha for disse sakene. Det er ingen som har benektet at trafikkdata er viktig for politiets arbeid, og det er heller ingen av DLD motstanderne som vil nekte politiet å innhente opplysninger fra teleselskap dersom de kan fremvise mistanke mot konkrete personer.”
Mye av bakgrunnen for at man ønsker DLD er fordi teleskritt ikke lenger vil bli lagret av mobilleverandører i det man går over til fri ringetid (hvilket jeg alllerede har).
Det betyr i praksis at den typen informasjon som var kritisk i oppklaringen av de største forbrytelsene (Baneheia og NOKAS) i norsk moderne historie ikke lenger vil være tilgjengelig.
Jeg er enig i at EØS argumentet også er mye brukt, men jeg lot være å ta det med fordi det stort sett bare blir brukt at Høyre-folk og andre som tja til direktivet. Det er som regel et argument for å forskyve debatten og ikke et argument for direktivet. Politiets fellesforbund bruker i hvert fall stort sett de argumentene jeg har listet opp. I hvert fall på de debattene jeg har vært.
Når det gjelder trafikkdata og fri ringetid så har du helt rett. Men ettersom mobilleverandører har utviklet sitt produkt, har også nye kommunikasjonsmidler etablert seg. Nå er det allerede mulig å laste ned skype på mobiltelefonen, og DLD vil ikke omfatte Skype.
Jeg er fremdeles ikke overbevist om at direktivet har noen reell betydning. Ellers bør “DLD motstanderne” rettes til “DLD-motstanderne” etc.
Hei, først og fremst, fint innlegg du hadde.
Jeg tror imidlertid vi skal være forsiktig med å generalisere direktivets motstandere for mye. Forkjemperne surrer mye rundt de samme argumentene de også. La oss ta ditt eksempel: ”The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them.” Dette argumentet har også blitt benyttet irriterende mye fra nei-siden.
Jeg er også usikker på om det er hold i det du sier:”Den manglende betydningen direktivet har hatt for oppklaring av terrorvirksomhet gjelder naturligvis også for barneporno.” Jeg vil tro at i hvert fall større terrornettverk har betydelig mer kunnskap og resurser til å omgå direktivet enn et barnepornonettverk. Ikke vet jeg, og sikkert ikke du heller? En annen ting er at jeg ikke er så sikker på om det faktisk er så lett å komme seg unna direktivet? Mange har hevdet at det bare er å bruke web-mail som hotmail og gmail osv. Men jeg tror ikke disse har noe kortere lagringstid av trafikkdata. Og lovgivningen i USA er vel ikke mildere på dette punktet enn i Europa?
Jeg tror det er lurt å oppmuntre alle til å argumentere, enten de er for eller mot, samt forsøke å få så lav terskel som mulig for å delta i debatten. Det er den måten vi får frem flest momenter både for og i mot. Og det er vel det vi ønsker.
Men, bare så det er helt klart, jeg er selv sterk motstander av direktivet.
T.
Det er ikke riktig at datalagringsdirektivets bestemmelser kunne brukes da drapene i Baneheia og NOKAS-ranet ble oppklart.
Direktivet var ikke innført. Og er det fortsatt ikke.
Det er faktisk slik, efter hva jeg forstår, at trafikkdata fra de siktedes mobiler sannsynliggjorde at de ikke var i Baneheia på drapstidspunktet.
Det er gått noen år siden Baneheia og NOKAS. Politiet har fått stadig flere virkemidler. Det som mangler er ressurser og bedre planlegning/koordinering.
Ja, det er sånn at politikerne har vært veldig ivrige efter å si ja til alt politiet har bedt om når det gjelder virkemidler. Når det efter at virkemidler er innført og blitt tatt ibruk, blir konkludert med at de er grunnlovsstridige – først da blir virkemidlene fjernet igjen.
“Det er ikke riktig at datalagringsdirektivets bestemmelser kunne brukes da drapene i Baneheia og NOKAS-ranet ble oppklart.”
Det er heller ikke det jeg skriver.
Utover det ser jeg at jeg har tatt feil anngående Baneheia.
Jeg føyer meg i rekken av dem som vil at Høyre skal si nei, med den ene hensikt av å se vetoretten i praksis.
Man snakker mye om DLD som et eget direktiv, uavhengig av andre faktorer, men den er hundre prosent EØS-relevant.
Om bruken av veto vil skade EØS-avtalen for Norges del, har EØS vært grunnlovsstridig fra første stund. Om Høyre mistenker at bruken av veto vil skade EØS-avtalen, vil de gå inn for det sammen med Arbeiderpartiet.
Alle vet at AP og Høyre har et felles mål, og det målet korter man ned med følgende setning som vår alles kjære Stoltenberg gleder seg til å proklamere ovenfor det norske folk i nær fremtid: “Nå er vi jo nesten medlemmer av EU likevel, det eneste vi mangler er stemmerett i Brussel. La oss bare si ja denne gangen.”
I prinsippet er dette en vanskelig sak for Høyre. Det handler tross alt om en styrking av rettsstaten i forbindelse med kriminalitetsforkjemping, så det blir litt for enkelt å si at DLD skal forkastes bare fordi det strider med personvernet.
Hadde håndverket rundt direktivet vært ordentlig (dvs at rettstaten selv hadde stått for lagringen på en skikkelig måte i stedet for private) kunne dette vært ett dilemma for dere, men heldigvis kan
dere bare avfeie DLD på bakgrunn av den latterlige utformingen.
Hvis Høyre ikke setter ned foten for dette, vitner det bare om en latterlig lojalitet ovenfor EU. Norge er det eneste landet i verden der de konservative er så naive at de ikke skjønner at store organisasjoner ikke fungerer.
Hvis f.eks de britiske konservative hadde vært fra ett land med den samme økonomiske tilstanden som Norge hadde 100% vært mot EU
Klarer ikke Høyre å få ett mer nyansert syn på EU til neste stortingsvalg, har jeg stemt på de for siste gang.
det eneste poenget som betyr noe med DLD, er dette:
uansett hvor godt de som sitter å trykker på knappene mener med DLD-et I DAG, så er blir det å være der i mange titalls år fremover i tid, og det er bare en for stor sjanse til at jeg tør å vedde mine passord på at ingen regjeringer eller administrasjons-ledere i toppen fra nå til evigheten bare kommer til å bruke det i nøden eller på riktige grunnlag. DLD er bare som å legge klart for maktmisbruk.
Vi er vel enige om at det er relativt uproblematisk at teleselskaper kan lagre data av faktureringshensyn. At man med DLD vil få en lagringsplikt, anser jeg også som uproblematisk så lenge man i dag kan forsvare at man i det hele tatt får lagre. Hva som er/blir årsaken til at dataene i det hele tatt kan lagres mener jeg derfor er mindre relevant i akkurat denne sammenheng.
Til Peder Sjo
Selvom du legger deg kl 22.00 hver dag og har planer om å gjøre det resten av livet ditt vil du vel ikke akseptere at du blir pålagt å gjøre det av andre? Eller?
Årsaken bak forpliktelser og pålegg er da alltid viktig? Jeg godtar mye plunder og heft her i samfunnet med bakgrunn i sikkerhet og andre formål som jeg ikke ville godtatt av andre grunner? Jeg synes også det er viktig å være prinsipiell, om ikke annet for å hindre en utvikling vi ikke ønsker.
Årsaken til registreringen sier jo noe om hva man skal bruke registeret til. Jeg kan godta at Telenor lagrer min data fordi de skal vite hva de skal fakturere meg for. Jeg innser dermed også at politiet (og andre) vil kunne hente denne informasjonen i ettertid. Men derifra til at jeg aksepterer at norske myndigheter pålegger teleaktørene å lagre informasjon om samtlige nordmenns nettverk og geografisk opphold? Det er jeg helt uenig i.
t.
Du kan da ikke mene at dette er akkurat det samme. Det er snakk om forskjellen på grunnleggende rettsprinsipper her. At teletilbydere er nødt til å lagre denne informasjonen av faktureringshensyn og deretter er pålagt å slette dataene, er noe ganske annet enn at teletilbyderne er pålagt å lagre dataene, fordi alle i teorien kan gjøre noe kriminelt i fremtiden.
[...] terror eller forsøk på å bagatellisere direktivets betydning. Jeg har tidligere skrevet om ja-sidens manglende argumentasjon på bloggen min, og om Hedmark Høyres behandling av [...]
[...] DLD Den store debatten handlet om datalagringsdirektivet, og Hedmark Høyre skal ha honnør for at de tok denne debatten. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skuffet over at resolusjonen «Nei til datalagringsdirektivet» ikke ble vedtatt, og at Hedmark Høyre endte opp med ikke å vedta noenting på den viktigste saken vi hadde oppe til behandling. Det jeg imidlertid er glad for, som debatten – tross alt – illustrerte, er dette: det eksisterer en sterk skepsis til DLD, og tilhengerne av direktivet har egentlig ingen argumenter. [...]
[...] om problemstillingene rundt selve direktivet i denne posten. Det har jeg skrevet mye om før, både på bloggen, i Minerva og mine lokalaviser. Jeg skal imidlertid gjenta et av poengene til Jon Wessel-Aas som [...]