Det er 8. mars, og da titter alltid alskens radikale feminister frem, med opprop om hvor forferdelig det er å være kvinne. I dag er det endelig noen av disse feministene som tør å være ærlige. I en kronikk i VG tar Ingunn Yssen og Marie Simonsen et skikkelig oppgjør med kvinnen. Tittelen på kronikken er «Det hellige morskap», men det henviser ikke til noen hyllest av morsrollen. Langt ifra. I stedet raljerer de med alt som er kvinnelig. Det er vanskelig å sitte igjen med en stort annen konklusjon enn at deres største kampsak er at kvinnen skal bli mest mulig lik mannen.
Min gode venn og partikollega, Aksel Fridstrøm, har forøvrig skrevet en treffende kommentar om «Kvinner som hater kvinner» på sin blogg, og dette temaet passerer altså ikke i stillhet på denne bloggen heller. Det er ikke første gangen jeg skriver om det tidvis forskrudde kjønnssynet hos mange politikere og samfunnsdebattanter i Norge. Tidligere har vi lest om Audun Lysbakken og Jens Stoltenberg, som ville løfte de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene (les også om likelønnsvrøvlet og kvotering). De ville altså ikke at lærere og sykepleiere skulle få høyere lønn fordi de anerkjente den viktige jobben de gjør, men fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan. Var det noen som snakket om diskriminering?
Men det var dagens kronikk jeg først og fremst skulle kommentere.
Kronikken starter slik:
«Vi liker å tenke på oss selv som likestilte og Norge som selve likestillingslandet. Vår påstand er at vi er langt fra å ha likestilling. Og aller mest synlig blir forskjellene når vi får barn.»
Ja, tenk det. Så ille er det altså å være kvinne at samfunnet rundt faktisk responderer når en kvinne får barn. Forskjellene på en kvinne og en mann blir altså MER synlig når en kvinne blir gravid. Hvem skulle trodd det? Dette må vi gjøre noe med. Vi kan jo risikere å få et samfunn der ungdommer reiser seg opp og lar høygravide, som kommer inn på bussen, få en sitteplass. Noe så nedverdigende. Reis dere kvinner!
Og det fortsetter:
«Unge kvinner og menn tar likestilling som en selvfølge. Når mantraet er at vi har likestilling blir forskjellene som finnes oppfattet som noe vi selv har valgt og kan løse. De blir grundig lurt. Når barna kommer er vi alle først og fremst kvinner og menn. Og særlig er vi kvinner mødre. Kvinner som ellers ikke har tenkt at de er annerledes enn menn eller som mener at likestilling ordner seg bare de ikke snakker så mye om det, opplever plutselig at de «mødregjøres».»
Det er all grunn til å føle seg bedratt. Det er altså forskjeller på kvinner og menn. Ja, selv kvinner som føler seg som menn, blir mer bevisst sin kvinnelighet av å bære på et barn i 9 måneder, føde og amme. Selv om de ikke SNAKKER om det engang, er det altså slik at kvinner som blir mødre føler seg mer som mor av å få barn. Naturen er urettferdig dere.
Og avslutningsvis:
«I et likestilt samfunn med valgfrihet for familien kan vi jo selv bestemme. Kanskje svaret er såre enkelt: Når «sannheten» er at vi er likestilte blir det ikke bare vanskelig å innrømme at vi ikke er det, det blir tabu. For å oppnå likestilling må vi altså innse at vi ikke har det og at noen heller ikke ønsker det. For dem som ønsker å hegne om det bestående står det politiske slaget her: Ved det hellige alminnelige moderskap.»
Ja, reis dere søstre. Tre ut av morsrollen, og ta avstand fra dette urettferdige synet på kvinnen som en omsorgsfull person med evne til empati og med gode morsinstinkter. Og til alle dere som tror dere er lykkelige som mødre, eller kvinner: dere er blitt lurt. Dere blir narret av samfunnets bedragerske speil. Tre ut av det falske speilbildet naturen har gitt dere. Bli mann…
Konklusjon
…eller noe sånt. For kort oppsummert, mener Yssen og Simonsen tilsynelatende at kvinner blir bedratt av samfunnet, og mislykket som menneske av å få barn. De tvinges inn i en ulykkelig tilværelse, der de – hold deg fast – må leve opp til den skrekkelige myten om, jeg siterer: «den gode mor som baker boller, lager kakao, leser og tegner. Eller snarere lager salater, sørger for tran, speltbrød og lite sukker i vår tid.»
Min “onde” familie
Ifølge Simonsen og Yssen må min mor altså være et forferdelig menneske, og min familie være et eksempel på ondskapen selv. Min mor stortrives i jobben som lærer, og har vært på samme arbeidsplass i en årrekke, men jeg tror også at min mor ble «mødregjort» av å få barn. Det var til og med – fysj og føy – en så stor lykke å få barn at hun valgte å være mer hjemme med meg og mine brødre da vi var små.
Hjemme hos meg har det også alltid vært mamma som lager mat (det har da også sin naturlige forklaring, siden mamma er betydelig flinkere til å lage mat, men dette er vel ikke en egenskap Simonsen og Yssem verdsetter noe særlig – stakkars barna deres forresten, hvis de har barn), mens pappa i stedet har jobbet litt overtid på jobben, og samlet nok timer til å kunne ta seg noen ekstra fridager med familien i ferien. Min mor baker til og med veldig gode boller, da jeg var liten laget hun alltid kakao før jeg skulle på skiturer eller andre utflukter med skolen, hun leste for meg om kvelden, og var til og med opptatt av at jeg og brødrene mine skulle spise sunt, og ikke få i oss for mye sukker. Så «ille» har det blitt.
Ingunn Yssen og Marie Simonsen må gjerne få synes at dette er forferdelig, men det håper og tror jeg de er ganske alene om. Alle i min familie har nemlig trivdes svært godt med denne «mødregjøringen», og jeg tror både jeg og brødrene mine er svært takknemlige for at det ikke er Ingunn Yssen eller Marie Simonsen som er moren vår!
-
-
(Andre avislenker:
VG: Nå må Yssen og Simonsen skjerpe seg, )
-
så sant så sant. morsomt innlegg
Jeg vil ha like rettigheter som en mann, men jeg vil ikke være mann. Vi jenter har de samme rettighetene som en mann i dag. Slutt å surve.
Jeg støtter deg, takk og lov at kvinner og menn er forskjellige. At kvinner vil være menn gjelder svært få, men det er tydelig at det gjelder kvinner som Yssen og Simonsen. Men vel så mye tror jeg at de ikke har ro i sjela. Et eller annet plager de. Kanskje de har hatt en forsømt barndom, og ikke unner at andre skal ha det godt. Kanskje de ikke har klart å ta seg av barna sine i oppveksten, og vil på død og liv får det til at dette er normalt.
Nei takk. Gi oss mødre som har kjærlighet til barna sine og som kan koke litt kakao på en kald vinterdag. Dyrk Kvinnen for det er det beste mannen vet. Vi menn vil ikke ha andre mannfolk med mindre man har homofil legning, så takk og lov for kvinnen og alle de fantastiske kvaliteter de innehar!!
Hei!
Jeg er rødgrønn selv, men dette ble litt mye for meg. Og nå snakker jeg om kronikken, og ikke ditt innlegg, som jeg synes var veldig bra!
Er så enig – jeg vil faktisk si at jeg unner kvinner som velger karriere fremfor barn ekstra lønn, en slags kompensasjon må de jo få som ikke får oppleve magien ved å ha barn
Haha, så bra skrevet! Jeg er helt enig.
De frustrerte fruer Yssen og Simonsen beklager seg over at menn er sterkt overrepresentert når det gjelder lederstillinger. Simonsen har en lederstilling i Dagbladet, som er på full fart utover stupet. Yssen hadde en lederstilling i LO – og vi husker alle hvordan det gikk.
Kanskje det er en grunn til at forholdet mellom kvinner og menn er skjevt?
yssen har jo unge, det var jo hele problemet i saken mellom hu og gerd-liv
ja, kanskje det er problemet – at Yssen rett og slett aldri fikk til det der med kakao og boller
Blir så sliten av å være kvinne… Kjenner meg bare deppa i perioder…
Kan jeg få være i fred?? Jeg snakker sikkert ikke bare på vegne av norske kvinner, jeg tror det gjelder all verdens kvinner. Jeg er først og fremst et menneske, deretter kvinne. Men jeg er altså menneske!
La meg få jobbe og tjene penger om jeg vil, befri meg fra dårlig samvittighet og skjikkanering fordi jeg har ungene i barnehage tar lederutdanning på si og får toppjobb. Kvinner har kjempet en frigjøringskamp som vi ikke uten videre vil kaste på sjøen.
Men la meg også få jobbe hjemme, bake boller og hjelpe svigermor som fikk hjerneslag. Hjelpe med lekselesing, og ha sunn middag.
En kvinnes liv og leven er i de fleste samfunn oppe til stadig debatt og diskusjon, hennes moral, hennes verdivalg, hennes adferd, bekledning etc etc. Mange samfunn begrenser seg til fordømmelse og sjikkanering, andre har helt konkrete og brutale metoder for styringen av kvinnene.
Her i Norge er tydeligvis metoden å velte seg i debatter om kvinner, deres ditt og deres datt. En hver mann har klare tanker i hodet på hva kvinner bør/ikke bør. Like så en god del kvinner også. Den eneste som sitter forvirret igjen er gjennomsnittskvinnen, hun vanlige som egentlig bare ville bestemme over seg selv, men som kjenner sviket både fra deg og Yssen.
Hun som egentlig synes vi har et i hovedsak veldig godt samfunn. Men som blir stadig mer kneblet av debattanters kvinneforakt. Kvinnehatet er historisk og tydeligvis evigvarende..
“Kanskje svaret er såre enkelt: Når «sannheten» er at vi er likestilte blir det ikke bare vanskelig å innrømme at vi ikke er det, det blir tabu. ”
Når jeg leser innlegget ditt, og måten du leser kronikken på, så er det ikke så vanskelig å si meg enig i ovenstående sitat.
Vi vet jo rimelig godt hvor i det politiske landskapet disse damene hører hjemme. Der skal alle være frie – frie nok til å velge en forhåndsbestemt levevei.
Jeg greier rett og slett ikke ta det alvorlig. Det blir ekstremradikalt piss fra sure erkefeminister.
Når det faktisk blir sånn at kvinner kritiseres for å SELV VELGE familie og rollen som “husmor”, da er dette gått for langt. Kvinner og menn skal ha LIKE MULIGHETER, de skal ikke tvinges inn i ferdigtegnede liv som SV har bestemt opp.
Får komme med en dusj svart rein her jeg da, som vanlig. Synes dette var et temmelig elendig innlegg, selv om hovedpoenget i og for seg er greit nok: Det er per idag grunnleggende forskjeller på kvinner og menn, og da er ikke bare o.k at samfunnet gjenspeiler dette, det er også ønskelig at samfunnet legger opp til det. Har jeg forstått riktig? Du vedkjenner at det eksisterer temmelige klare normer for hva vi ser på som typisk mandig og typisk kvinnelig (ved å trekke inn din egen mor som eksempel argumenter du kanskje at disse normene ikke har endret seg nevneverdig, her er jeg noe mer uenig), men velger å anse dette som noe stort sett positivt.
Men! Poenget her er at denne ordenen du ser på som noe naturlig også kan sees på som kunstige kjønnsroller satt av samfunnet og som vi blir oppmuntret til å viderefølge. I England skiller dem mellom *sex* og *gender*, *sex* beskriver det biologiske kjønnet, *gender* beskriver den sosiale tolkningen av kjønnet og de egenskapene vi tillegger det. Dette er to forskjellige størrelser, og de fleste feminister vil påstå at sistnevnte påvirker samfunnet på en negativ måte, og at dette er noe man burde endre. I likestillingslandet Norge har vi stort sett gjort unna likestillingen mellom *sex* (kvinner og menn har på papiret de samme rettighetene), en mer radikal utfordring er å gå løs på likestilling mellom *gender* og til sist en oppløsning av disse kjønnsrollene.
At du ikke deler denne visjonen er greit nok, men siden du ikke anerkjenner den argumenterer du egentlig ikke for noe som helst. Forsvar gjerne hvorfor du mener dagens ordning er den mest tilfredstillende, her avfeier du bare uten å bringe noe nytt til bordet.
Et par tankevekkere på slutten, bulletpoints og alt:
• Du er nære ved å påstå at kvinner er naturlig bedre anlagt til å lage mat. Hvorfor er da de fleste berømte kokker menn? Her snakker vi typen Hellstrøm, Moi osv – ikke husmortypen som Ingrid Espelig Hovig, som er langt mindre prestisjefylt.
• Hvis det er naturlig for kvinner å jobbe i helsesektoren, hvorfor er doktoryrket så mannsdominert mens sykepleiere nesten bare er kvinner?
• Det er fortsatt en gjennomsnittlig lønnsforskjell på 85% mellom kvinner og menn. Det underlige er at lønnsforskjellene øker hvis kvinnen har treårig høyskoleutdanning. Forskjellene er også større blant de med høyest utdanning. Hvorfor er det slik?
• Hva slags mannsrolle henger sammen med kvinnesynet du forfekter? Formulert på en annen måte: Hvis en kvinnes drøm faktisk var å bli mann, hvordan skulle hun gått fram da? Hvis du ikke klarer å definere mannsrollen blir jo hele poenget ditt meningsløst her.
Mer kjøtt på beinet, Riise! Alle valg er frie, men noen er friere enn andre. Valgfriheten trumfer den egentlige friheten, osv.
Hva man enn måte mene om saken , er det ikke til å komme forbi at naturen har tenkt seg at det er kvinnen som skal bære og føde barna. Til det formålet at kroppen hennes er konstruert på en bestemt måte. Det nyfødte jentebarnet bærer med seg i kroppen en forberedelse for fremtidig moderskap, og naturen har sikkert også sørget for en psykisk beredskap som stemmer overens med hennes spesifikke oppgave som kjønnsvesen. Små jenter er som regel omsorgsfulle , leker med dokker, liker å stelle å ta hånd om. Det betyr naturligvis ikke at det er det eneste småjenter sysler med eller at de på død og liv skal sysle med. Det betyr bare at den naturlige begavelsen for omsorg som de så ofte legger for dagen , er et utrykk for deres konstitusjon: Det er hos kvinnen egget finnes, egget forblir i kroppen hennes , befruktet og voksende;det er hennes kropp som tar hånd om, har omsorg for det og beskytter det. Også når barnet er født er det ennå kvinnen som ammende mor, som er ment å skulle sørge for det barnet trenger, ha omsorg for det, bokstavelig talt til liv. Mannens funksjon er ikke fysisk sett å ha omsorg: kroppen hans har ingen plass for noe barn. Han får ingen egg som venter på å bli befruktet. Oppgaven hans er å befrukte og det gjør han i rikt monn.
Riise, jeg ler av deg på bloggen min. Håper du ler tilbake. Ha fin kvinnedag.
Lebensraum: Overrasker meg ikke at du ikke likte innlegget. Det tar jeg ganske ofte som et sunnhetstegn. Hvor skriver jeg at samfunnet skal legge opp til forskjeller mellom kvinner og menn? Det står ikke noe sted. Det jeg skriver er at omsorgsrollen for kvinner, fra naturens side, siden de faktisk føder barn, bærer barnet i 9 mnd før det blir født, ammer, osv… er mer naturlig enn for menn. Rimelig åpenbart. Biologi henger faktisk sammen med adferd.
Det er ingen formelle regler i samfunnet som hindrer kvinner og menn i å tjene akkurat det samme, jobbe med det samme, ta samme utdanning, ha samme arbeidsoppgaver i hjemmet, osv.. men det er naturlige forskjeller på kvinner og menn som gjør at de innordner seg på forskjellige måter, av fri vilje. Det ser jeg på som postitivt ja.
For å skille mellom sex og gender. Jeg er helt enig i at både *sex* og *gender* skal være likestilt. Men likestilling er ikke det samme som likhet. Så lenge begge kjønn har de samme formelle rettighetene i et samfunn må de få innordne seg på akkurat den måten de selv føler at er best. Jeg ser det ikke som noen visjon at kvinner og menn skal bli mest mulig like.
Problemet ditt, og til mange andre på venstresiden, er at dere ser på forskjeller som noe galt, uten å sjekke hva som ligger til grunn for forskjellen i utgangspunktet. Din merkelige tolkning av mine personlige eksempler viser også dette. Fordi jeg henviser til at min mor lager mat hjemme, har jeg ikke dermed påstått at kvinner er bedre naturlig anlagt for å lage mat. Jeg bare viser til at det er slik både min mor og min far har ØNSKET å ha det i mitt hjem.
Det er flere mannlige leger enn kvinner, fordi flere kvinner velger å være sykepleiere. Kvinner tjener gjennomsnittlig mindre enn menn fordi flere kvinner velger lavtlønnsyrker.
Ditt problem er at du ikke aksepterer folks frie valg. Du ser på forskjellene i samfunnet og antar at det beste alltid er at alt er likt, og glemmer dermed at det er ganske mange som ikke vil ha det likt!
Da har du også fått svar. Og ja, jeg ler HØYT av ditt innlegg også
(http://wesselgrass.wordpress.com/2010/03/08/naturen-er-urettferdig-du/ – for de som er interessert)
Haha. Kunne virkelig ikke vært mer enig
Jeg trodde egentlig at det var flere kvinnelige leger nå enn det var før, før var lege et mannspreget yrke, men nå er det mange flere kvinner som er leger, eller tar jeg helt feil?
Anonym: Jo, jeg tror muligens du har rett i det. Det er i hvert fall definitivt mange flere kvinner enn menn som studerer medisin nå.
Ok:-) moren min er lege og hun jobbet en del overtid så hjemme hos oss var rollene byttet litt om, så hos oss var det far som lagde og fortsatt lager mat som oftest og var hjemme først når vi kom hjem fra skolen og sånt, han minnet nok litt om Albert Åbergs pappa, snill, rolig og som regel like i nærheten, så har nok alltid vært mest pappa for meg selv om jeg selvfølgelig også har et godt forhold til moren min!
Et godt eksempel på at ulike familier innretter seg på den måten som passer best for dem. Jeg har aldri forstått dette ønsket om at alt skal være så likt som mulig.
Ja, og jeg er enig, alt trenger jo ikke på død og liv være likt.
Riise: Problemet ditt, og til de fleste på høyresiden, er at du ser på samfunnet idag som naturens orden uten å vedkjenne mekanismene som holder det oppe. Vel, dere har jo teorien om egeninteresser samlet til en slags kollektiv manifestasjon av fri vilje som holder rammene oppe for hva vi kaller frihet, men dette er et litt annet frihetsbegrep enn det som egentlig blir diskutert. Dermed blir artikkelen din meningsløs – du berører (som Grass er inne på) i det hele tatt ikke temaene som blir diskutert.
Elegant måte å avfeie sex/gender-problematikken som at det er det samme, forøvrig. For å komme med et moteksempel til historien din: Min egen mor jobbet i reklamebransjen, i en stort sett mannsdominert hverdag, og oppdaget at hun ble bedømt annerledes fordi hun var kvinne. Mange tok seg friheter de ellers ikke ville gjort, og så videre. På samme måten er det også i mange andre arbeidshverdager, og gjerne de i toppen av samfunnslagene – direktører og styrerom er stort sett fylt av menn, inntil for et par dager siden hadde ikke noen kvinne vunnet Oscar for beste film, de fleste statsledere er menn og så videre. Hvorfor er det slik?
Mange kvinner opplever at de må velge mellom karriere og familie, men de fleste direktører og ledere har fortsatt familier. Dette kommer av et kjønnsyn som du selv uten kritikk stiller deg bak, og erklærer som “naturens orden”. Mulig det er naturens orden, men er det allikevel ikke rom for litt refleksjon over hva slags konsekvenser det har for samfunnet? Å bare avblåse hele debatten er ugyldig.
Du har fortsatt ikke svart på problemstillingene jeg la fram, unntatt med “fordi det er sånn”. Menn tjener bedre enn kvinner fordi menn har de jobbene som blir best betalt. Hva med denne:
• I løpet av de siste ti årene har antall voldtekter gått opp med 23 prosent, ifølge Amnesty. 12% av voldtekstanmeldelser ender med dom.
Poenget er også at det vi ser nå i stor grad er snakk om naturlige holdningsendringer som er i ferd med å skje. Det er ganske naivt å tro at etablerte holdninger gjennom århundrer skal endre seg over natten. Ikke minst gjelder dette kvinnen selv. Flere undersøkelser har vist at kvinner f.eks. er langt mindre tøffe i lønnsforhandlinger enn menn – antakelig er noe (ikke hele, men noe) av forklaringen at menn simpelthen føler dette mer naturlig. Kvinner er faktisk også i noe mindre grad enn menn opptatt av materielle verdier. Høy lønn er ofte mer avgjørende for yrkesvalg hos menn enn det er for kvinner.
Du må også spørre deg: hva er alternativet? Det er lett å peke på holdninger i samfunnet som burde vært annerledes, men dette er ingen fantasiverden. Å tro at man kan endre folks moral ved statlig tvang er utrolig naivt, og ikke minst ødeleggende. Det er lett å peke på et problem, men ofte er alternativet enda verre.
For å ta eksempelet ditt: Hva vil du gjøre med det? Slike endringer må jo nettopp komme ved at kvinner sier ifra hva de ser på som akseptabelt og ikke akseptabelt, ved at kvinner selv søker ledende stillinger, tar lederutdanning, blir sjefer, blir gründere, osv… Jeg tror ikke diskriminerende holdninger ovenfor kvinner blir noe bedre av at staten behandler kvinner som undermennesker, og sier at kvinner trenger spesialtilrettelegging for å kunne bli noe. Jeg tror tvert imot at det gjør slike holdninger enda verre.
Og hva voldtekts-eksempelet ditt har med dette å gjøre skjønner jeg ikke. (Ca 90% (eller noe sånt) av voldtekter er forresten blant venner og familie, mens det nesten kun er overfallsvoldtektene som i det hele tatt blir anmeldt.) Men jeg skjønner ikke hva dette har med morsrollen og fedrerollen å gjøre.
Jeg kunne ikke jobbe da jeg var gravid, for jeg var syk hele svangerskaper, og etter svangerskapet var jeg helt utslitt. Dette har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre, men hvorfor får mange gravide ikke sykmelde seg selv om de er så dårlige at de nesten ikke kan gå utenfor huset engang? hva kan gjøres med det? svangerskap er jo ingen sykdom, men likevel.
Det er en gruppe på facebook som heter vi som vil ha gratis husmorskole for alle kvinner, jeg blir så jævlig provosert av den!!!
Har aldri helt forstått meg på den evige krigen mellom høyrepolitikere og feminister, hva er det som er så galt med å ønske likestilling og like muligheter? Hvis du spør en gjennomsnittlig feminist ville nok de fleste ha sagt at de ikke ønsker å være menn, men at de ønsker å bli sett på med et like åpent sinn som en mann blir. Fakta er jo at jenter fortsatt blir sett på som mindreverdige i forhold til menn. Det jeg ikke forstår er hvorfor representanter for Høyre alltid må ha et så jævlig negativt forhold til feminister? Det virker akkurat som at dere syns det er en latterlig kampsak. Nei, høyre er for individet, særlig hvis det er menn, sånn har det alltid vært og sånn vil det vel alltid være. hurra for de konservative…
SØPPEL
jeg vet det er kvinner som føder og alt det der og at jenter oftere leker med dukker osv i barnehagen , men allikevel jeg tror egentlig ikke det er så veldig mye mer naturlig for kvinner å vise omsorg enn det er for menn.. jeg er enig i at det er kvinnene som selv velger lavtlønnsyrker og derfor må godta at de tjener mindre enn menn. derfor syns jeg det er idiotisk med likelønnskampen og kvotering.
men jeg lurer på hvorfor du syns det er så veldig fint at kvinner velger omsorgsyrker. jeg syns ikke det gjør noe om det er forskjell mellom hvilke yrker kvinner og menn velger, men jeg syns det er litt rart du skriver det er så fint at kvinner velger omsorgsyrker (lavtlønnede yrker), når du samtidig antyder at det er kvinnenes egen feil at de tjener mindre ved å velge de yrkene de gjør.
Jeg tror ikke Riise mener det er noe mindre fint at menn velger omsorgsyrker. Det er fint at noen velger omsorgsyrker, og det er ekstra fint hvis folk som er egnede og motiverte for dem velger disse yrkene, enten de er kvinner eller menn. Nå er det slik at det i all hovedsak er kvinner som velger omsorgsyrker, og hvis de velger disse yrkene fordi de er egnede og motiverte, så er det fint, synes du ikke det?
jo, jeg er egentlig enig. men jeg syns bare det er litt rart at yrker som kvinner er best egnet til skal tjene så mye mindre enn yrker der menn er best egnet. og hvis det faktisk er slik at kvinner er best egnet til omsorgsyrker, da er det vel heller ikke så rart at det faktisk er flest kvinner som velger disse yrkene fremfor å bli gründere osv. da kan man ikke legge all skylden for lønnsforskjellene på kvinnene fordi de ikke valgte et yrke med høyere lønn, når det er mest naturlig for kvinner å ha sånne yrker.
…men synes du omsorgsyrkene fortjener høyere lønn fordi de er “kvinneyrker”, eller fordi de er utrolig viktige i seg selv?
Jeg heller definitivt mot alternativ 2. Og det er like mye kvinners skyld at yrket er lavtlønnet som det er kunstneres skyld at de som regel er dømt til et liv i fattigdom; de vet hva de går til, men de gjør det likevel.
Og for the record, så synes jeg nok at omsorgsarbeidere har uendelig mye større samfunnsnytte enn, si, profesjonelle musikere.
nei, jeg syns ikke de skal få høyere lønn fordi de er kvinner. men er ikke enig i at det bare er kvinnenes feil på grunn av jobben de har valgt, samfunnet burde verdsette yrkene deres mer.
egentlig er jeg veldig usikker på hva jeg mener om dette.. så syns det er interessant å lese andres synspunkter.
det eneste jeg syns virker litt rart er at alle yrker som det er “naturlig” at kvinner skal ha er lavtlønnede, mens alle yrkene det er “naturlig” med menn er høyere lønnet.
Ja, det suger. Og derfor er jeg absolutt tilhenger av høyere lønn for de yrkene som er uforholdsmessig lavtlønnet i dag. Men ikke på bakgrunn av hvilket kjønn majoriteten av yrkesutøverne har.
Jeg er helt enig i det du sier. Og jeg tviler ikke på at grunnen til at det er så ujevnt ihvertfall henger sammen med kjønn. Men når det kjempes om bedre lønn, så mener jeg at kjønn er et irrelevant argument. Argumentasjonen bør heller ta utgangspunkt i hvor verdifull den jobben som gjøres er, utdanningsmengde osv.
Denne forskjellen har en ganske enkel forklaring. Mye av forskjellen mellom typiske mannyrker og kvinneyrker skyldes at flere kvinner jobber i staten. Lønnsveksten i privat sektor er generelt høyere enn i offentlig sektor, som må følge de statlige lønnsforhandlingene. Med flere private helseklinikker i dette landet ville vi antakelig sett en økning i lønnen til f.eks. sykepleiere.
Anbefaler forøvrig å lese disse. En minerva-artikkel og et blogginnlegg av Torbjørn Sølsnes, rådgiver for Høyres stortingsgruppe:
http://www.crackedactor.org/?p=110
http://www.minerva.as/2009/03/25/likelnnsillusjonen/
det med privat og offentlig sektor har jeg faktisk ikke tenkt over, men det virker veldig logisk. så det er jo enda en god grunn til å ha flere private helseklinikker..
[...] Kvinnedrømmen: å bli mann? [...]