Da er Oslo Freedom Forum (OFF) over, og jeg er full av inspirasjon etter å ha truffet så mange spennende mennesker. Det er vanskelig å ikke bli beveget når man vandrer rundt i samme konferansehall som Lech Walesa, Garry Kasparov, Rebiya Kadeer og Lidia Yusupova for å nevne noen, eller sitter til bords med opposisjonspolitikere fra Venezuela og overhører tale fra hertuginnen av York. Engasjement smitter. Særlig vi ungdomspolitikere får jo ofte høre at det er så bra at vi engasjerer oss, og det er jeg jo absolutt enig i. Som regel. For det viktigste er jo tross alt hva man engasjerer seg i – og det er det denne posten skal handle om.
Vi har alle ulike inspirasjonskilder og engasjement for ulike saker og ting som driver oss. Noen står opp hver morgen for å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter, noen står opp hver morgen for å arbeide for mer valgfrihet til hvert enkelt menneske, noen står opp hver morgen for å gi pleie til syke mennesker og andre står opp hver morgen for å gjøre en viktig innsats i nærbutikken. Alle gjør de små og store tak som det er ikke er vanskelig å forstå at kan gi mening.
Men det er også noen som står opp hver morgen for å kjempe for helt uforståelige saker. I dag var det særlig en tale på OFF som inspirerte meg; Kasha N. Jacquelines tale med tittelen «Uganda’s Nuremberg Laws».
Kasha er grunnleggeren og direktøren i organisasjonen: Freedom and Roam Uganda (FARUG) – den eneste utelukkende lesbiske, biseksuelle, transseksuelle og interseksuelle organisasjonen i Uganda. Organisasjonen jobber for like rettigheter for alle, og en slutt på diskriminering av mennesker basert på seksuell legning.
En anti-homo lov er på dette tidspunktet i påvente av behandling i parlamentet i Uganda. Loven kriminaliserer homoseksualitet, der strengeste straff er døden, og påbyr samtidig alle borgere å rapportere mistanker om homoseksualitet eller risikere tre år i fengsel. Kasha kunne fortelle om lesbiske jenter som blir oppsøkt og banket opp når de går av bussen på vei hjem fra skolen, og jenter som blir gruppevoldtatt for for å avvenne deres lesbiske legning. Med en blanding av gripende, personlige og ærlige historier, et livlig vesen, og en levende stemme gjorde hun et sterkt inntrykk. Ekstra sjokkerende var det å høre at religiøse grupper i USA faktisk har vært i Uganda for å hjelpe til med utormingen av disse anti-homo lovene. Jeg spør meg selv: hva i all verden er det som driver dem?
Hva er det som får folk til å stå opp om morgenen, og finne inspirasjon i en kamp mot at mennesker av samme kjønn som elsker hverandre, skal få lov til å leve et liv i kjærlighet akkurat som alle andre. Jeg klarer bare ikke å forstå det.
Det er aldri en unnskyldning for menneskerettighetsbrudd, men dette er virkelig noe av det minst forståelige. Hvilken fare utgjør homofile for noe regime? Hva slags maktforhold er det som tilsier at homofile burde undertrykkes? På hvilken måte er det i et grusomt diktaturs interesse (eller et demokratisk vestlig tulleparti som KrF for den saks skyld), amerikanske religiøse aktivisters interesse, eller noe annet land eller organisasjons interesse, å undertrykke mennesker som tiltrekkes av et annet kjønn.
Av og til er det mulig å forstå hvordan grusomme hendelser oppsto selv om de er helt uakseptable. Det er mulig å forstå hvorfor ekstreme nasjonalistiske følelser oppsto i Tyskland etter 1. verdenskrig, selv om det ikke på noen måte forsvarer handlingene i etterkant. Det er også mulig å forstå hvorfor Russland følte behov for å innvadere Georgia, selv om handlingen var forkastelig.
Men både selve handlingene og grunnlaget for ideen om at det er i samfunnets interesse at homofile undertrykkes er virkelig komplett umulig å forstå. Jeg skulle virkelig likt å være inne i hodet på noen av disse ekstreme nut-case kristen-konservative på den religiøse høyresiden i USA i noen timer, for å forstå hva det er de virkelig er så forbannet over.
Hvis de er så imot homofili, så kan de vel bare la være å praktisere det selv?
Selv har jeg store problemer med å fortså at noen velger å være vegetarianer når det finnes så mye bra kjøtt man kan spise, men jeg klarer ikke akkurat å hisse meg opp over mennesker som foretrekker en soyabiff fremfor et blodig stykke entrecote. Like lite som jeg, som heterofil, klarer å bry meg noe særlig om mennesker som finner lykken med en av samme kjønn, eller tvekjønn for den saks skyld.
Så til alle dere intolerante moralister der ute, enten dere er gale sadister i Uganda, eller (ellers) koselige predikanter på vestlandet: «Against Gay Marriage? Then Don’t Get One and Shut the Fuck Up»
Hva synes du om at noen bare får sæd fra en de kanskje ikke en gang har noe forhold til bare for å bli gravid? Fordi de ikke har noen mann og ikke en gang tror de kommer til å få det, de bare ønsker seg barn. Ikke akkurat noe jeg ville gjort.
Det har jeg ingen problemer med. En ting er jo hva man ville gjort selv. Noe annet er hva man ønsker å påby/nekte andre å gjøre. Kunstig befruktning og sæd/egg donasjon synes jeg er helt uproblematisk. Hvis en mann ønsker å donere bort sin sæd til f.eks. et lesbisk par som ønsker barn, så må det selvfølgelig være mulig. Men det er jo selvfølgelig også lov å mene at man ikke selv ville gjort det.
Mener ikke at jeg ville nektet andre å gjøre det, at andre gjør det bryr ikke meg, ville bare ikke gjort det selv, men jeg har jo en jeg er sammen med så da trenger vi jo ikke noen annen. Jeg mener at folk må få gjøre akkurat som de vil så lenge det ikke skader noen.
Da er vi helt enige. Det er altfor mange politikere som blander sine egne personlige preferanser med lover og regler som skal gjelde for alle. Det er en uting.
Ja, det er vi, helt enige.
En annen ting jeg heller ikke skjønner er at det skal tvinges urinprøve eller blodprøve av alle uansett om de er mistenkt for narkotika eller ikke, tenk hvor nedverdigene det må føles, hvertfall når det gjelder urinprøve Hvorfor har vi så mange firkantede lover og regler i samfunnet? Og går det an å noen gang kvitte seg med allt det en gang for alle?
Hva synes du om sånne regler? Jeg vet ikke hva jeg syns, men jeg syns det er mange lover og regler som er helt firkantede.
Hva diskuterer vi egentlig her? Jeg blir jo helt forvirra! Klart vi må ha et narkofritt samfunn! Da er jo testing mer en rett og rimelig!
Nå har vi jo ikke akkurat noe narkofritt samfunn, selv med testing.
Jeg skjønner ikke helt hvordan en debatt om narkotika ble relevant på en post om homofiles rettigheter.
Hmm… Merkelig, passet vel ikke helt.
Ha ha ha! Men kanskje du skulle skrive en post om det?
Homofile bør ha like rettigheter som alle andre! De må kunne gifte seg hvis de vil, få barn hvis de vil. Hvis Gud godtok alle uansett hvordan de var eller hva de gjorde så bør jo også kirken godta at homofile gifter seg. Akkurat som man selvfølgelig godtar at noen personer er heterofile så bør man jo like selvfølgelig godta at noen andre er homofile eller lesbiske! Uansett hvordan mennesker er eller hva slags legninger de har så er de jo like mye verdt.
Narkotika debatt på feil sted!