Jeg har skrevet ganske mye om likelønn her på bloggen før, og trenger ikke å gjenta alt jeg skrevet, men linker til noen av postene her:
Det nye kjønnsfikserte lønnsoppgjøret
Jeg kan likevel ikke la likelønnsdebatten, i denne omgang heller, passere bloggen uten ett ord.
Det forbauser meg fortsatt at ikke flere lærere er i harnisk over den rådende retorikken blant ikke bare de rødgrønne, men egentlig alle de andre partiene på Stortinget med Høyre som et delvis hederlig unntak. Der alle de andre partiene snakker om å løfte bestemte yrker kun fordi et flertall av arbeidstakerne i disse gruppene har kvinnelig kjønnsorgan, har Høyre fokusert på å sikre et lønnsløft for ansatte i offentlig sektor med høyere utdanning.
For Høyre handler altså dette om utdanning og behovet for kompetent arbeidskraft, ikke om majoriteten av arbeidstakere har et flertall av mannlige eller kvinnelige kjønnshormoner. Hvis jeg var lærer ville jeg vært forbannet over at det er kjønnsfordelingen og ikke det viktige arbeidet jeg gjør som er grunnlag for politikeres ønske om lønnsøkning.
Det er likevel Kristin Clemet som har kommet med det eneste virkelig fornuftige innspillet i likelønnsdebatten. Hun er den eneste som virkelig har våget å kalle en spade for en spade, og si at dette egentlig er en ikke-debatt. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag. Lønnsforskjellene handler om helt andre ting.
Jeg anbefaler alle å se dette videoklippet fra onsdagens NRK Nyheter, der Clemet møtte til debatt.
Jeg skal oppsummere noen av punktene her:
Vi har lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner har gjennomsnittlig mindre lønn en menn fordi:
- flere kvinner, i deler av livet, selv velger å jobbe mindre enn menn grunnet barn
- flere kvinner enn menn velger seg til lavtlønnsyrker
- flere kvinner jobber i offentlig sektor i yrker underlagt kollektive avtaler som gjør det svært dyrt å løfte noen grupper i lønn fordi alle må løftes samtidig
- det er et flertall av kvinner i offentlig sektor, og et flertall av menn i privat sektor der lønnen er gjennomsnittlig høyere
En likelønnspott vil antakelig ikke fungere fordi:
- vi ikke kan forvente at lønnsøkningen i privat sektor vil stå stille
- vi ikke kan forvente at offentlige yrker som politiet, med en kraftig overvekt av menn, vil være fornøyd med å bli oversett over lang tid.
- vi fremfor å stimulere til et mer dynamisk arbeidsmarked, i stedet bidrar til å ytterligere sementere kjønnsrollemønsteret i arbeidsmarkedet.
Hva ville vært en bedre løsning?
- Et mer individbasert lønnsystem der det er lettere å løfte spesielt kompetente arbeidstakere, også i typiske kvinneyrker i offentlig sektor, og dermed gjøre disse jobbene mer attraktive for kompetent arbeidskraft av begge kjønn!
Det er bare å konstatere én ting: norsk politisk debatt ville vært fattigere og mindre opplyst uten Kristin Clemet og Civita.
Frp og “liberalismen”
Avslutningsvis synes jeg også det er ganske morsomt at «liberalisten» Siv Jensen nå er ute med pekefingeren og konkurrerer med SV om å rope høyest at penga finns, og at Jens må legge likelønnspengene på bordet, mens konservative Lene Camilla Westgaard i Drammen Høyre fikk stort oppslag i Drammens Tidende etter å ha skrevet følgende (halvveis humoristiske) melding på Twitter: Synes Stoltenberg bør håndtere streik på samme måte som Ronald Reagan 
». Det er i slike øyeblikk man merker at Høyre-hjertet banker! Frp – ta dere en bolle (evt. andre boller)!
«Liberalisten» Siv Jensen, burde kanskje vurdere å lytte litt til en figur som antakelig ikke er en av hennes favoritter:
«Jeg hører med stor forundring personer som taler om idéer og tar avstand fra ideologi. Det
kan jo ikke være noe annet enn et forbehold om at de forlanger å kunne hevde innbyrdes motstridende idéer samtidig. Det er jo først når man prøver å føye dem sammen i ideologi at man er nødt til å være konsekvent; hevde idéer som harmonerer med hverandre, som kan gjennomføres samtidig.»- Kåre Willoch
Det kan nemlig tenkes at Siv Jensen skal i en ideologisk debatt noengang. Da kan det være greit å møte SV med noe annet enn «penga finns». Hvis ikke SV og Frp ville spare litt penger neste valg og trykke opp felles flyers.
Hadde jeg hatt en arbeidsplass hvor arbeiderne streiket hadde jeg ikke forandret min posisjon en millimeter, helst ville jeg sparket hele gjengen. Har arbeidstakerne tatt jobben jeg og lønnen jeg tilbød dem så får de faen meg jobbe. Etter en stund utenfor arbeid kan de finne ut hvordan det er å være arbeidsløs.
Ser ikke helt logikken i det du skriver, Terje. Skal en ikke kunne streike dersom en ikke finner lønnen en mottar som uverdig for det arbeidet en utretter? Dersom en ikke er fornøyd med den inntekten man får, for det arbeidet en yter, så er det da en selvfølge at man bør få kunne gå til streik. Det handler da ikke om å verdsette arbeidet en gjør – men det handler om å stille krav for hva en selv mener at arbeidet en utretter er verdt.
Ellers må jeg si meg enig i dine ord, Riise. Lik lønn for det arbeidet en utretter – menn skal ha betalt det samme som kvinnen for samme type arbeid. Og jeg synes denne streikedebatten er noe unødvendig. Men igjen – jeg er fortsatt tilhenger av retten til å kunne streike, og si ifra dersom en ikke føler seg verdsatt og betalt som en selv mener en fortjener, og vel, da er en streik på sin plass. Uavhengig av om jeg finner motivet bak som idiotisk og ufortjent, eller gjennomtenkt og fortjent.
Personlig provoserer deg med en smule å se at enkelte barnehager i Oslo kommune (spesielt) ansetter ufaglærte arbeidere som pedagogiske ledere og lønner dem like godt som folk med høyskoleutdanning. Men greit, det er en annen debatt igjen.
Takk for et lite Jensen gullkorn – vi må vel alle skjønne og ta med oss dagens ordtak; “penga fins!”.
Jeg er ikke imot at man skal kunne streike, jeg bare finner hele grunnlaget for streiken og likelønnsdebatten ganske idiotisk. Så det er det jeg harselerer over, ikke streik i seg selv.
“Dersom en ikke er fornøyd med den inntekten man får, for det arbeidet en yter, så er det da en selvfølge at man bør få kunne gå til streik.” Selvsagt, og hvis ansatte bryter sin del av arbeidskontrakten er det en selvfølge at man skal kunne si dem opp.