I slutten av April var jeg på Civitas frokostmøte. Jeg var også en av dem som reiste meg og ga Leopoldo Lopes stående applaus. Delvis fordi han holdt et glimrende innlegg, delvis fordi jeg har tro på budskapet hans, og delvis som et anstendig motsvar til de tåpelige SUerne som gjennomførte en mildt sagt mislykket aksjon.
Jeg er dog enig i at man ikke skal være ukritisk til noen av partene i Latin Amerika. Som jeg har presisert tidligere: styringsskifter i Latin-Amerika har jo ikke vært noen solskinnshistorier. Så det er absolutt verdt å stille spørsmål ved om opposisjonsledere i Latin-Amerikanske land er oppriktige når de tar til orde for menneskerettigheter og frihet.
Jeg er imidlertid rimelig klar på hva jeg oppfatter som den mest troverdige forklaringen her. Venstresidens totale blindhet hva gjelder evnen til å se kritisk på Chavez’ regime gjør deres kritikk lite troverdig i første omgang. Når de har store problemer med å presse frem en kritisk uttalelse om en autoritær leder som vi vet at dikterer medier, nekter folk ytringsfrihet, bruker landets oljeformue til å berike seg selv, bedriver valgfusk, truer politiske motstandere og medier som ikke annonserer det budskapet han vil ha og får dem banket opp, torturert eller drept hvis de ikke lar seg kue, og støtter terroristorganisasjonen FARC på toppen av det hele – samtidig som de er raskt ute med nådeløs kritikk av dette regimets opposisjon, basert på indisier, er det grunn til å stille spørsmål ved den underliggende motivasjonenen deres.
Det sentrale argumentet i anklagene mot Leopoldo Lopez er hans rolle i arrestasjonen av bl.a. Ramon Rodriguez Chacin. Jeg skal ikke hevde at jeg på noen måte vet hva som skjedde her, men det er jo merkelig at Lopez aldri ble dømt for sin rolle i denne arrestasjonen. Chavez’ regime som ellers ikke har store problemer med å rette ytterst spekulative anklager mot folk de ikke liker, har altså ikke klart å finne noen straffbare forhold i denne saken.
I 2008, med meningsmålinger som viste en oppslutning rundt 70 prosent, lå Lopez an til å bli valgt til ordfører i Caracas, en posisjon som anses som et springbrett til presidentembetet i Venezuela. I august samme år brøt Chavez’regime sin egen grunnlov, og nektet Lopez å stille uten rettsak eller dom, basert på løse anklager om korrupsjon. Hvis SU og norsk venstreside skulle gjettet: hva tror dere Chavez’ egentlige motivasjon kan ha vært her?
I Dagbladet i dag redegjør Leopoldo Lopez for hendelsene, i en artikkel alle burde lese:
“Etterforskningen av min opptreden hos justisministeren var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at jeg ikke hadde gjort noe kriminelt, og at mine handlinger fullt ut var innenfor loven, siden politiet i mitt distrikt fulgte en rettslig kjennelse.”
Jeg regner med at bl.a. SU og Manifest legger frem sine bevis mot dette, trekker sine anklager eller bare innrømmer at deres påstander ikke kan underbygges.
De kan jo også redegjøre skikkelig for sitt syn på Chavez en gang for alle, og de forbrytelsene vi ikke bare antar, men vet, at han har gjort – særlig siden de er så opptatt av at alle andre skal forklare seg.
