(Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 30. juni, 2010)
Bård Nikolas Vik Steen har beskyldt Oslo Freedom Forum (OFF) for å være politisk ladet i Dagsavisen. Jeg jobbet som frivillig under hele konferansen, og har sett samtlige foredrag. Vik Steen må enten ha fulgt særdeles dårlig med, eller ha ytterst vikarierende argumenter.
OFF arbeider ikke etter noen politisk plattform. Har OFF gitt noen politisk plattform til regjeringen i Kina? Til Anwar Ibrahims motstandere i Malaysia? Til Omar al-Bashirs brutale diktatur i Sudan? Til Putin og Medvedev? Til lokale geistlige i Pakistan og Afghanistan som med de verst tenkelige midler forsøker å nekte jenter all form for skolegang? Til Milosevics tidligere kolleger? Til FARC? Til regjeringen i Uganda som vil henrette homofile? Svaret er et entydig nei. Den eneste plattformen OFF følger er et krav om at samtlige arbeider for menneskerettigheter.
Marcel Graniers foredrag bar heller ingen politisk plattform. Filmen Granier viste inneholdt ikke kritikk av Chavez’ politikk. Filmen viste hvordan Chavez kontrollerer mediene og truer de som er uenige med ham til taushet. Er det politisk ladet å kjempe for ytringsfrihet bare fordi forbryteren heter Hugo Chavez?
Kritikken mot Leopoldo Lopez viser også en lemfeldig omgang med fakta. Leopoldo Lopez har aldri fått amnesti for noen kriminelle handlinger fordi han aldri er formelt beskyldt for noen eller dømt for noen. Etterforskningen av situasjonen rundt Ramon Rodriguez Chacins arrestasjon var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at Lopez handlinger fullt ut var innenfor loven. Ingen har motbevist dette.
Jeg skal gi Vik Steen rett på ett område. Det er helt korrekt at man ikke skal velge blant menneskerettighetene som en meny a-la-carte, men han har ikke skjønt poenget. Oslo Freedom Forum har på ingen måte avvist noen av FNs menneskerettigheter, de har valgt et hovedfokus på sivile og politiske rettigheter.
Det er selvfølgelig mulig å snakke om enkelte rettigheter uten å nevne alle. Det er like lite politisk ladet at OFF fokuserer på politiske og sivile rettigheter som at Fritt Ord fokuserer på ytringsfrihet, at OMCT fokuserer på frihet fra tortur, eller at noen grupper fokuserer på global helse mens andre fokuserer på utdanning. Skulle man fulgt Vik Steens logikk ville det vært umulig å arbeide med menneskerettigheter.
Når det er sagt inneholdt konferansen også taler om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Om utdanning og helse i Afghanistan og Pakistan fra Sima Samar og Mukthar Mai, om bl.a. rent vann i Burundi fra Gilbert Tuhabonye, og om uigurenes kamp for kollektive og kulturelle rettigheter fra Rebiya Kadeer. Samtlige taler ligger på OFFs hjemmesider.
Neste gang Vik Steen kommer med så alvorlige beskyldninger burde han sjekke fakta litt nøyere.
Jeg vet ikke hva jeg har størst problemer med å tro på: at Halvorssen–som libertarianer og absolutistisk forsvarer av negative rettigheter–har arrangert en menneskerettighetskonferanse fullstendig upåvirket av hans overbevisning, og at hverken vektingen av tematikk og talere, fokuset på Venezuela eller samarbeidet med Civita er symptomer på dette; at du mener menneskerettigheter er politisk nøytrale og uavhengige av de andre politiske realiteter–i praksis at det er mulig å innføre sosialistisk “folkestyre” uten å krenke menneskers ukrenkelige rettigheter; eller at du mener menneskerettighetene ikke kan og bør revideres der de er gale–at du ikke mener fordelingen av negative og positive rettigheter, deriblandt retten til god helse og en god jobb, er selvmotsigersk og gal.
[...] omkring Oslo Freedom Forum (OFF) i Dagsavisen i dag. Den 30. juni hadde jeg et innlegg tittelert “Lemfeldig omgang med sannheten” der jeg tok for meg noen merkelige tolkninger av menneskerettighetene, da OFF ble beskyldt for å [...]