Jeg satt tidligere i dag og prøvde å finne på noe å skrive, uten å egentlig komme på noenting. Så da blir det en post om nettopp det. Det å ikke ha noe å skrive om.
Har du det noen ganger sånn at du tenker på noe uten å vite hva du tenker på, har en melodi eller en stemning i hodet, men klarer ikke få den frem. Dagen i dag har i grunn vært litt sånn. Jeg prøver å skrive noe, men hodet føles egentlig ut som et eneste stort vakuum. Jeg går igjennom nyhetene, men det er lite som inspirerer meg til å skrive noe særlig, og lite jeg blir provosert over også.
Det å skrive kan på mange måter sammenlignes med det å sove. Når du ligger i sengen, kniper igjen øynene og tenker: «skal jeg ikke sovne snart», så kan du være sikker på en ting, du sovner ikke før tankene flyr videre til noe annet.
I desperasjonen over å finne et eller annet å skrive om, så slår det meg at det er litt rart at jeg sitter her i frie Norge og har problemer med å presse ut noen engasjerende setninger om et eller annet. Jeg kan jo egentlig skrive om akkurat hva jeg vil. Jeg kunne hånet statsministeren, hetset kongehuset, eller langet ut mot samtlige norske generaler uten å være redd for noe annet enn litt sinte kommentarer i bloggfeltet. Ikke at jeg har noe stort behov for å gjøre noen av delene. Kongen virker som en koselig fyr, forsvaret setter jeg meget høyt (det er vel ett av få områder der jeg godt kunne tenkt meg mer offentlige utgifter) og statsministeren klarer utmerket godt å drite seg ut på egenhånd.
Det er i slike tilfeller at mine tanker går til en politisk blogger i Venezuela eller Cuba. Hvordan har de det akkurat nå? Hva slags tanker går gjennom hodet deres? For det er neppe mangelen på noe å skrive om som opptar dem mest. Der sirkulerer det kanskje heller tanker som: «risikerer jeg å bli arrestert for dette?», «hvor lang tid tar det før de finner ut hvem jeg er?», eller «er jeg sikker på at IP’en min ikke kan spores?».
Det setter ting litt i perspektiv.
Men ja, det er fredag: skål.
Skål!
Nja, hva skal en skrive om i Norge?
Kanskje noe om at visse saker som skjer på et norsk universitet er stort nok til å havne på førstesiden til Aftenposten, samtidig som det råder en “øredøvende taushet” om det i de studentblekker som har situasjonen rett foran seg?
Du har fått info pr. epost
Som kjent er dette (også) et spørsmål om ytringsfrihet og svært alvorlige sanksjoner. Ytringsfrihet er, som kjent, lite verdt hvis en ikke også beskytter de upopulære ytringer(de populære ytringer passer seg selv).
Men idag er det tross alt freddan’
Hehe, ja det er jo fredag. (dette skrives fra iPhonen). Glemte å svare på den siste mailen din, men ja. Den saken virker som meningsløst prinsiprytteri. Skal se på den
røkt sokka dine?? :p
Jeg tenker ofte og jeg vet ikke alltid helt hva jeg tenker på, men som regel så vet jeg jo det! ofte tenker jeg på at mange mennesker har alvorlige problemer og ikke får hjelp og at det er forferdelig, og jeg lurer på hva vi kan gjøre med det. Vi lever i et kaldt og uvennlig samfunn!