Grenser for Politikk

I dag har jeg vært på kulturnytt på NRK i et kort oppslag om ytringsfrihet i Venezuela  som også har blitt gjengitt i en del nyhetssendinger. Bakgrunnen er at Hugo Chavez nå er i ferd med å sikre seg kontroll over det som lenge har vært den eneste regjeringskritiske TV-kanalen i Venezuela, Globovision.

Hvis Chavez nå får kontroll på Globovision også, så er det dermed pr dags dato  ikke eneste TV-kanal igjen i Venezuela som tør å være kritisk til regjeringen.

Dere kan høre kommentaren min på dagens kulturnytt-sending, som vil bli lagt ut på NRKs nettsider i løpet av dagen. Skal også linke til den her, når den er ute.

En annen ting som er ganske spesielt er at den samme personen som tidligere var ute i Dagbladet og skrev ”Jeg er ikke politiker”, som jeg også avslørte i Dagbladet for noen dager siden, kommenterte også på radio i dag som Chavez-supporter.

Han stiller seg bak Chavez og hans slagord: Patria, socialismo o muerte – faderland, sosialisme eller døden, noe som i seg selv er ganske sykt. Man kan jo se for seg at et norsk parti hadde gått til valg på det slagordet. Det ville jo vært politisk selvmord.

Det er alltid slik med radiointervjuer at det kun er en liten brøkdel av intervjuet som kommer med, så jeg tenkte at jeg også skulle ta med noen av spørsmålene fra gårsdagens intervju her på bloggen som ikke kom med i dagens sending. For det er flere spørsmål som bør besvares.

Programleder: Du har engasjert deg i ytringsfrihetsspørsmål i Venezuela, hvorfor?

Fordi jeg ønsker å sette fokus på noe jeg føler det har vært altfor stille om altfor lenge. Jeg har vært interessert i Latin Amerika ganske lenge. Interessen for menneskerettigheter startet egentlig med Cuba etter at jeg ved flere anledninger fikk snakket med eksil-cubanere som kunne vise bilder og fortelle om situasjonen der.

Etter Oslo Freedom Forum, hvor jeg traff mange mennesker med sterke historier, ble engasjementet veldig forsterket. Jeg ble overrasket over hvor lite fokus det er på situasjonen i Venezuela, når man ser hvor ille situasjonen faktisk er.

Konstant internasjonalt press og medieomtale er helt avgjørende for å forbedre situasjonen i autoritære regimer som Venezuela og Cuba. Da kan vi ikke være tause.

Programleder: Chavez påskudd for å stanse kritiske medier er i at de skaper panikk i samfunnet?

Det er merkelig at noen i det hele tatt kjøper den forklaringen. Dette dreier seg utelukkende om å kneble regjeringskritikk. Man kan jo se for seg at Jens Stoltenberg skulle ringe til NRK og nekte dem å sende et innslag fordi de er redd for den offentlige reaksjonen. Det ville jo være utenkelig.

Men enda mer relevant er jo bare å se på den faktiske situasjonen i Venezuela i dag. I dag har Venezuela de høyeste mordratene på hele det søramerikanske kontinentet. En person blir drept hver andre time i Venezuela. Under Chavez har kriminaliteten firedoblet seg. Så Chavez har jo ikke akkurat sørget for mer stabilitet i landet

Programleder: Politisk sett var det ikke ytringsfriheten og demokratiet som stod i fokus under kuppet fra høyresiden i 2002 heller?

Nei, det kan du si, men jeg forsvarer ikke på noen måte kuppet i 2002 heller. Et høyrekupp er ikke noe bedre enn et venstrekupp. Det er ikke det dette handler om. Chavez er demokratisk valgt, men etter at han ble valgt så opptrer han mer og mer som en brutal diktator. Politiske motkandidater nektes å stille til valg, medier knebles, rettsystemet kontrolleres, og folk som uttrykker seg kritisk blir fengslet. Det er ikke akkurat spesielt imponerende å fortsette å vinne valg, når man selv styrer både mediene, rettsystemet, og kontrollerer hvem ens politiske motkandidater er.

Det jeg argumenterer for, og de opposisjonelle stemmene jeg støtter, er kun de som kjemper for ytringsfrihet, rettsikkerhet, retten til å organisere seg, retten til å stemme, og retten til frie og rettferdige valg i et samfunn som respekterer menneskerettigheter.

Ingen av delene er tilfelle i Venezuela i dag.