Det burde ikke overraske mange at koblingen mellom politiske organer og PR-byråer er ganske vanlig. Vi lever i et samfunn der politikken, dessverre, har betydning for så å si alle områder i hverdagen vår enten det er snakk om arbeidsplassen, familielivet, eller sosial omgang med mennesker for øvrig. Å ha kjennskap til politiske prosesser, og det maktspillet som ofte foregår innenfor veggene på Stortinget eller regjeringskvartalet er helt avgjørende for at mange ulike aktører skal klare seg på markedet.
Det er derfor ikke spesielt rart at mange yrkespolitikere er ettertraktet som rådgivere. De kjenner de politiske prosessene godt, og kan gi gode råd om hvordan man skal tre frem for å få innflytelse og gehør for sine meninger og ideer. Når det er sagt er det også klart at politikere trenger å ha muligheten til å diskutere ulike ideer, arbeide frem forslag og forhandle internt i ro og fred. Derfor er det utarbeidet regler for politikere som går over i PR-bransjen.
Bjarne Håkon Hansen ble ilagt en generell karantene på 6 måneder, og ytterligere 6 måneder for saker som angår helse, da han gikk av som statsråd. Det er en helt naturlig konsekvens siden Hansen selvfølgelig kjenner de interne prosessene i det departementet han selv ledet rimelig godt. Men når Marit Nybakk og Kristin Halvorsen nå roper på strengere regler og karanterer på 2 år, osv… burde noen snart stille spørsmålet: hvor tregt jobber de egentlig i regjeringskvartalet?
Politikere er ikke og skal ikke være en vernet bedrift. Det smerter selvfølgelig litt ekstra når den skarpe kritikken kommer fra en av regjeringens tidligere statsråder, men det burde kanskje også få de rødgrønne til å vurdere forslaget litt nøyere. For forslaget er virkelig helt håpløst.
Private gründere har sørget for at regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning. De har hevet kvaliteten i barnehagesektoren, og foreldre over hele landet er svært fornøyd med de private barnehagene. At regjeringen da takker for dette ved å kvele inntjeningsmulighetene og straffe de samme menneskene som har sørget for at Kristin Halvorsen beholdt jobben sin (ref. løfte om å gå av hvis full barnehagedekning ikke ble innfridd) er i grunn helt uforståelig, men dessverre ikke spesielt overraskende når vi tar deres allergi mot private tilbud på andre områder i betrakting.
Det har haglet beskyldninger fra både Halvorsen og særlig APs Marit Nybakk om at Hansen skal ha opptrådt umoralsk og uetisk. Jeg har problemer med å se at Hansen skal ha opptrådt umoralsk på noen måte. Han har forholdt seg meget profesjonelt til de reglene som er satt og overholdt disse. Når Hansens karantene da er over er det helt naturlig at han som alle andre tar med seg erfaringer, informasjon og kontakter fra tidligere jobber inn i en ny. Å omtale dette som umoralsk er rimelig tullete. Hvis regjeringen er imot reglene står de fritt til å endre dem.
Kristin Halvorsen topper hele debattens tåpelighet med å reprodusere et gammelt og dårlig forslag om at PR-bransjen skal være pliktig å oppgi sine kunder. På hvilken måte er dette av allmenn interesse? Det er ikke så vanskelig å se Halvorsens intensjoner. Om PR-bransjen var pliktig å oppgi sine kunder, kunne politikere som Halvorsens benyttet billige retoriske poeng om hvor aktører henter sine råd fra, i stede for å måtte argumentere på sak. Det håper jeg vi unngår. Det er nok tomsnakk fra politikere allerede.
Det siste verbale skytset mot Hansen er at han er ”kjøpt og betalt”. Et merkelig argument. Det er de fleste med en jobb (noe Torbjørn Sølsnes meget treffende har påpekt på sin blogg). Kristin Halvorsen er også kjøpt og betalt for å være finansminister. I den jobben har hun kastet det ene SV-prinsippet etter det andre på skraphaugen for å beholde regjeringsmakten. Vi kan jo begynne å snakke om hvor moralsk dette er, siden moral er så ”IN” hos de rødgrønne for tiden.
Avslutningsvis skjønner jeg at de rødgrønne hadde ønsket at Hansen skulle forbli deres tro tjener inn i evigheten, men Hansen er heldigvis mer profesjonell enn som så. Når regjeringspartiene nå bruker all sin tid på å angripe rådgiveren i stede for å forsvare sitt standpunkt tyder det kanskje på at de har gått tom for argumenter eller skjønner at de har en dårlig sak.
Hansens håndtering av denne saken har gitt en ekstra stjerne i min bok.
-
Anbefaler også:
[...] This post was mentioned on Twitter by Kristian Riise, Mudassar H. Kapur. Mudassar H. Kapur said: RT @KristianRiise: har blogget om Bjarne Håkon Hansen og hans "umoral": http://grenserforpolitikk.com/2010/08/03/hansens-umoral/ [...]
Helt enig Kristian!!
Når det gjelder overgang mellom politisk- og vanlig arbeid, har det dessverre blitt en trend i alle politiske partier å velge inn yngre og yngre folk i politiske verv både til storting, fylkesting og kommunestyrer. Dette medfører en overrepresentasjon av unge, uerfarne broilere i de styrende samfunnsorgan, og når de har hatt sine 30 år i politikken, skal de over i vanlig arbeid. Dette blir litt feil, det burde egentlig vært omvendt. Det burde heller vært et krav at alle som skulle velges inn i politikken, skulle hatt 30 års erfaring fra et normalt yrkesliv. Bjarne Håkon Hansen skulle således først ha jobbet 30 år i First House, for så å la seg nominere på stortingslista til Nord-Trøndelag Høyre…….
Når det gjelder den politiske saken om å ta ut utbytte i de private barnehagene, er det en del ting vi må huske på.
Ca. 35 tusen millioner kroner blir i dag bevilget til barnehager i Norge. En stor del av disse milliardene går som diverse overføringer til private barnehager. Det er i dag ingen privat barnehage som går med overskudd, de er alle sammen helt avhengig av offentlige overføringer.
Jeg finner det helt merkelig at Høyre og FrP, som i andre sammenhenger er så ihuga opptatt av å stille krav til dem som mottar offentlige bidrag, overhode ikke stiller noe krav til de enorme summene som overføres til barnehagene.
Regjeringen vil med det nye lovforslaget sikre at de offentlige overføringene til barnehagene, forblir i barnehagene.
Det er slik i Norge i dag at dersom private grupper eller personer vil starte en barnehage, kan de søke kommuner, fylker og stat om støtte til bygging og etablering av barnehagen. De fleste slike søknader blir innvilget. La oss eksempelvis si at en barnehageutbygger bygger en barnehage til 10 millioner kroner, og får 3 millioner i offentlige tilskudd til dette. Det lovforslaget nå vil sikre, er at denne utbyggeren ikke fritt kan selge barnehagen dagen etter, og så ta disse 3 millionene i egen lomme. Disse 3 millionene skal forbli i barnehagen.
Et annet eksempel. Vi tenker oss en kjede som eier 100 barnehager i Norge. De vil investere i nye lekeapparter i hver barnehage til en anslått pris på 50 000 kroner pr. barnehage. De søker, og får innvilget, 30 000 kroner i offentlige tilskudd pr. barnehage til dette. Så er det en av eierne som kjenner en person i Thailand, som kan skaffe lekeapparter for 10 000 kroner i stedet for 50 000, ikke nødvendigvis like gode, men dog. De vil med dette spare 2 millioner kroner av de offentlige bidrag. Ikke noe galt i det, men lovforslaget vil sikre at også disse pengene forblir i barnehagen, og ikke kan tas ut som utbytte.
Det er ikke profitt som skal være drivkraften i barnehagene, det er omsorgen for barna. Barnehagedriften er i dag ganske så regulert med hensyn på inntekter og utgifter. Det er satt en maks. pris for oppholdsbetaling, de fleste ansatte går på tarifflønn, det er krav til hvor mange voksne det skal være pr. barn, og hvor mange av disse voksne som skal ha førskolelærerutdannelse. Dette gjelder også i de private barnehagene. Det er således ikke så mye å vinne på disse områdene. Hvis utbyttet skal settes i fokus, og være så stort som mulig, må det gås på akkord med andre ting, sikkerhet etc.. Det nye lovforslaget vil hindre dette.
Jeg har således ingen forståelse for motstanden til dette forslaget.
Jeg er uenig med deg angående karantenetid, Kristian. Synes den godt kan utvides.
Det er interessant debatt du trekker opp her. Jeg har ingen problemer med at det stilles krav til offentlige midler. For dette er jo ikke snakk om å stille krav til offentlige midler. Dette er snakk om tilbakebetaling av offentlige midler, og det er et helt nytt prinsipp. Det er ville være veldig spesielt om man skulle anvende dette prinsippet på andre områder der staten gir bidrag også.
Eksempel: Staten gir støtte til et miljøvennlig industribygg. Når bygget står ferdig velger eier å selge bedriften sin videre. Skal eier da tilbakebetale de offentlige midlene som er gått til miljøvennlig produksjon, med det argumentet at disse midlene skal fortsette å gå til miljøtiltak? Eller er det viktigste at tilskuddene fra staten kom med miljøkrav? Alle skjønner at det vil bli umulig å drive forutsigbar og lønnsom næringsvirksomhet om slike krav til tilbakebetaling skulle blitt anvendt her.
Det samme prinsippet gjelder barnehagedrift. Disse nye reglene vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i barnehage, og det vil også gjøre det mindre forutsigbart. Jeg er stor tilhenger av krav til offentlige midler, og derfor mener jeg at de offentlige midlene heller må komme med klare kvalitetskrav som er like for offentlige og private barnehager. Utbytte og kvalitet henger sammen. Det viser jo også alle undersøkelser som tyder på at folk er meget fornøyd med de private barnehagene. At man har gjort barnehager til et lønnsomt investeringsobjekt har altså ikke svekket, men styrket kvaliteten.
Det andre eksempelet ditt synes jeg er litt usaklig. Det tilfellet ville jo vært unndragelse av midler. Hvis en barnehage søker tilskudd om på 30.000 til å kjøpe lekeapparater tilsvarende en pris på 50.000 – for å bruke ditt eksempel – så kan selvsagt ikke barnehagen, med dagens regler, velge å ta de offentlige midlene og kjøpe så billig utstyr den vil. Det ville jo vært svindel (eller så dårlig kontraktsføring av det offentlige at ansvarlig burde fått sparken). Så det eksempelet har lite med disse reglene å gjøre.
Men det er jo tydeligvis ikke kvaliteten som er det viktigste for regjeringspartiene. Du skriver selv at ”Det er ikke profitt som skal være drivkraften i barnehagene”. Det er et merkelig utgangspunkt. Det er ikke en tjeneste eller vare som leveres i dette landet som ikke er basert på et ønske om å tjene penger. Det er nettopp muligheten for profitt som gjør at vi får engasjerte, kreative, ambisiøse gründere i barnehagesektoren. Da er løsningen å stille kvalitetskrav til offentlige midler – ikke gjøre det mindre lønnsomt og mindre forutsigbart å satse.
Når det offentlige støtter miljøvennlige tiltak i bedrifter, er det tiltaket de støtter, ikke eieren. Ved et salg bør således miljøvennligheten forbli i bedriften, og komme de nye eierne til gode, og ikke følge den som løper fra det hele for å raske til seg skattebetalernes penger.