Grenser for Politikk

Bjørnsonfestivalen er i full gang, og det har blitt en del debatt om Bernt Hagtvedts boikott av festivalen grunnet marxisten Jan Myrdals deltakelse. Det blir imidlertid et sidespor når dette blir en debatt om ytringsfrihet.

Bernt Hagtvedts boikott av festivalen er forståelig og betimelig. Det er ingen som har nektet Jan Myrdal å ytre meningene sine. Han skal selvfølgelig stå fritt til å fremme sine meninger, men det betyr ikke at man må mene at det er korrekt å gi slike ekstremister en talerstol til enhver tid.

”Jeg syns det er underlig at Hagtvedt velger å bruke intellektuell boikott. Han burde i stedet møte ord med ord og bli med i en debatt. Det ville være nettopp i Bjørnsons ånd. Å innføre en boikott av Myrdal er oppsiktsvekkende”, sier styreleder i Bjørnsonfestivalen Arnt Sommerlund

Sommerlund har ikke helt skjønt poenget med ytringsfrihet. Jeg mener også det ville vært tåpelig av Hagtvedt å boikotte om festivalen da faktisk handlet om ekstreme regimer. Da kunne Hagtvedt nettopp deltatt for å konfrontere Myrdal med sine venstrefascistiske meninger, men i stedet inviteres Myrdal til en kulturfestival som handler om alt annet enn kommunisme eller folkemord. Jeg har ingen problemer med å forstå at Hagtvedt ikke ønsker å dele scene med en profilert venstrefascist, der han legetimeres som kulturpersonlighet uten å bli konfrontert med sine meninger.

”Bjørnsomfestivalen tar avstand fra totalitære regimer. Vi er en organisasjon som dyrker demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Men det er ikke slik at vi må være enige i det personlige synet de enkelte deltagerne har. Da ville vi nok ikke ha mange deltagere å invitere”, sier Sommerlund.

Bjørnsonfestivalen mener altså at Myrdals deltakelse burde være uproblematisk siden Myrdal ikke er invitert for å snakke om ekstreme regimer. Det er jeg ikke enig i. Man burde selvfølgelig ikke sjekke deltakeres politiske meninger hver gang noen inviteres til en kulturfestival, men det er forskjell på en kulturpersonlighet som tilfeldigvis også er medlem i f.eks. Rødt, og en profilert forsvarer av noen av menneskehetens verste regimer som tilfeldigvis også er en kulturkjenner.

For Myrdal er ikke først og fremst kjent for sin kjennskap til August Strindberg og Bjørnstjerne Bjørnson. Han er først og fremst kjent for å være en av Nordens mest profilerte forsvarere av noen av verdens største massemordere. Jan Myrdal besøkte Kambodsja under Pol Pot som regimets gjest  flere ganger og er en sterk forsvarer av Røde Khmers grusomme regime der to millioner mennesker ble drept og sultet til døde.

At denne mannen inviteres til en festival viet Bjørnstjerne Bjørnson, en av Norges aller største nasjonale figurer, er intet mindre enn en skam.

Jeg siterer Bernt Hagtvedts kronikk i Dagbladet:

Sentralt i Bjørnsons internasjonale virke og hans dramatikk står forsvaret av rettsstat, demokratisering, politisk-, organisasjons- og livssynsfrihet, minoritetsvern og kulturell og nasjonal autonomi. Bjørnson forsvarte alle undertrykte og svake, fra kaptein Dreyfus i 1894 til forfulgte minoriteter i Østerikke-Ungarn (1907-8). Han stod for en demokratisering av det norske politiske system, mot alle autoritære tendenser, enten de kom fra kristelig hold eller fra konservative  embetsmannssirkler (…) Å invitere Jan Myrdal til en Bjørnson-festival kommer i samme i samme kategori som å invitere et medlem av NSDAP til å diskutere rettsstaten.

Sammenligningen er helt på sin plass.

Edvard Hoem, forfatter og medlem av Bjørnsonfestivalens kunstneriske råd, skriver i Dagbladet at han er temmelig lei Hagtvedts kamp mot Mao og andre folkemord-forsvarere. Jeg synes tvert imot det er flott at noen trekker dette frem i lyset.

I samme kronikk skriver Hoem følgende

“I Hagvets politiske vrengebilde av verda er Maos Kina og Hitlers Tyskland to sider av same sak. Dette er eit synspunkt eg for min del finn hårreisande og reaksjonært”

Javel? Jeg vil gjerne at Hoem underbygger den påstanden. Mao har flere menneskeliv på samvittigheten enn Hitler. Så mye som 70 millioner mennesker døde i Maos Kina, ca 30 millioner av dem under ”det store spranget fremover”. Mao Zedong og Adolf Hitler er de aller verste morderne i menneskehetens historie. At Hoem finner denne sammenligningen hårreisende avslører enten uvitenhet eller meget forkastelige holdninger.

Hva ville folk ment om David Irving tilfeldigvis skulle være en stor Ibsen-kjenner, og Irving ble invitert til en Ibsen-festival for å snakke om forholdet mellom Ibsen og den norske nasjonalfølelsen. Ville man da ment at dette var uproblematisk fordi festivalen ikke handlet om nazismen? Ville man ment at det var greit å gi en holocaust-benekter en talerstol for å snakke om en av Norges største forfattere?

Bernt Hagtvedts boikott er et eksempel til etterfølgelse. Egentlig burde også Kongen trukket seg fra åpningen av festivalen. Ingen ønsker å nekte Myrdals rett til å ytre seg, men Bjørnsonfestivalens styre burde kommet frem til at en festival til ære for en av Norges nasjonalhelter ikke er riktig arena å la vesntrefascister boltre seg på.