(teksten i denne posten er redigert etter at jeg ble informert om at det ikke var Leger Uten Grenser som finansierte Gilbert og Fosses virksomhet i Gaza)
Det er ikke mange organisasjoner som klarer skillet mellom politikk og nødhjelp i Norge. Joda, alle sier at de er politisk nøytrale og det er ingen hjelpeorganisasjoner (ikke meg bekjent i hvert fall), som bekjenner seg til et bestemt parti. Men veldig mange faller hele tiden for fristelsen å stille seg bak kampanjer med en åpenbar politisk slagside, oftest til venstre.
Det er et mareritt for mange som meg på høyresiden, som tross ganske trang økonomi ønsker å gi litt penger til gode tiltak, nå og da. Kanskje er det et menneskelig behov for å føle seg litt snill iblant som er årsaken, men det er uansett positivt. Da er det svært irriterende at det ofte er tilnærmet umulig å støtte gode hjelpetiltak fra organisasjoner i Norge uten å samtidig donere penger til kampanjer med en åpenbar politisk slagside jeg ikke støtter.
Sosialismestøtte
Det siste eksempelet på dette er den såkalte Robin Hood-skattens (egentlig navn: Tobin skatten) støttespillere. Dette er en skatt på transaksjoner av valuta, aksjer og andre verdipapirer. At skatten har fått navnet Robin Hood-skatten er i seg selv ganske ironisk. Robin Hoods erkefiende var kongens skatteinnkrever: sheriffen av Nottingham. Robin Hood tok altså penger fra skattefuten og ga tilbake til folket. Det stikk motsatte av hva Tobin skatten tar til orde for: innføringen av sosialisme.
Følgende organisasjoner står bak innføringen av denne skatten: Forum for utvikling og miljø, Redd Barna, PRESS, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet, LO Oslo, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Fagforbundet, Attac Norge, AUF, Rødt, Caritas, Spire, Sosialistisk Ungdom, Latin-Amerika Gruppene, Senterungdommen, Changemaker, Rød Ungdom, FIVAS, Natur og Ungdom og KFUK-KFUM Global.
Det burde kanskje ringt en liten bjelle hos Redd Barna eller Kirkens Nødhjelp når de så hvilket selskap de var i, men den gang ei. Konsekvensen er at jeg ikke kan forsvare for meg selv å gi penger til noen av de ovenstående organisasjonene, da jeg samtidig tvinges til å støtte sosialisme.
Tobin skatt
Tobin skatten baserer seg på et syn som sier at verditransaksjoner er negativt. For folk som erkjenner at det nettopp er markedsøkonomi og kapitalflyt som har ført til den største velstandsøkningen vi har sett, fremstår naturligvis denne skatten som absurd. Effektene av tobin skatten vil ikke være mer penger til fellesskapet, men mindre kapitalflyt som i seg selv er en negativ faktor for økonomisk utvikling. Det er nettopp mest mulig fri flyt av penger som gjør at markedet hyppig allokerer ressurser til de mest lønnsomme og produktive områdene i økonomien, og som gjør at vi har den velstanden vi har i dag, og de økonomiske musklene til å bekjempe fattigdom.
Tobin skatten kan også bli en oppskrift på å holde folk fanget i en devaluerende valuta. Det er også grunn til å tro at den vil øke volatiliteten i økonomien fordi det ikke lenger vil være mulig å handle på små endringer. Så alle kursendringer må være større enn transaksjonskostnad. Det gjør at svingningene i økonomien blir færre og større.
I Sverige prøvde man denne skatten og det funket heller dårlig. Fra Wikipedia:
“When a financial transaction tax was implemented in Sweden, the volume of bond trading fell by 85% in the first week after the tax was introduced, even though the tax rate on five-year bonds was only 0.003%. The volume of futures trading fell by 98% and the options trading market disappeared. On 15 April 1990, the tax on fixed-income securities was abolished. It is notable that the tax imposed an increased cost on government borrowing, and this may have influenced the decision to repeal the tax”
I ønsket om å detaljstyre økonomien til det beste for folk flest, ender man altså som vanlig opp med å skape uforutsette og uheldige konsekvenser. Denne posten skulle imidlertid ikke først og fremst handle om Tobin skatten. Midt i dette mylderet av organisasjoner finnes det nemlig noen organisasjoner som klarer å gi effektiv og god hjelp til mennesker i nød uten å drive politiske kampanjer.
Leger Uten Grenser
En av disse er Leger Uten Grenser. Leger Uten Grenser hjelper befolkningsgrupper i nød, ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer og ofre for væpnet konflikt, uten å diskriminere og uten å legge vekt på rase, religion, livsfilosofi eller politisk tilhørighet av noe slag.
Det er f.eks. stor forskjell på å ta et politisk ståsted i Gaza-konflikten, og hjelpe sårede som trenger behandling uansett. Uansett hva man mener om en konflikt, så er alle enige om at man burde gjøre det man kan for å hjelpe sivile mennesker som trenger hjelp, og særlig barna – de mest uskyldige ofrene. Leger Uten Grenser har hatt et stort engasjement i Gaza, og har krevde tilgang til sårede under Gaza-krigen, men de har ikke tatt stilling i konflikten.
Ved årsskiftet 2008-2009 lyktes Mads Gilbert i å komme inn i Gaza. Sammen med kollega Erik Fosse har han skrevet boken ”Øyne i Gaza”, en bok om de tre ukene de var krigsleger på Al Shifa-sykehuset. I forbindelse med boklanseringen uttalte Gilbert at: ”Det er legens plikt å bry seg om krigsofre”. Han hadde tydeligvis glemt at han i 2006 boikottet TV-aksjonen fordi han var uenig i at Leger Uten Grenser jobber på begge sidene av en krig uten å ta stilling til den. Så lenge det er Gilberts politiske motstandere som lider er det tydeligvis greit. Man skal hjelpe palestineren, men la jøden dø. Gilbert ga også moralsk støtte til terrorangrepet mot USA 11. september.
I 2009 opprettholdt han dette i et intervju med Dagbladet:
- (…) Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere, sa overlegen og professoren, men stoppet ikke her:
- Støtter du et terrorangrep på USA, spurte journalisten.
- Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt, sa Gilbert.
Gilbert nektet også å gi opplæring til nye legestillinger som skulle øke norske soldaters sikkerhet i utlandet, av ideologiske årsaker.
Gilbert er splitter pine gal politisk, men definitivt en av de aller dyktigste vi har i Norge på sitt fagfelt. Nå er det en miforståelse at Gilbert og Fosse var på oppdrag fra Leger Uten Grenser i Gaza, slik jeg skrev i denne posten tidligere. Men om de hadde vært det så skulle jeg fortsatt gjerne gitt penger til en organisasjon som lar en politisk gal lege operere skadde barn på Gazastripen, så lenge jeg slipper å støtte hans politiske synspunkter. Jeg er sikker på at av legene som har operert rundt Gaza for LUG har ganske sterke antipatier for Israel, men så lenge dette ikke er organisasjonens ståsted, og legene utfører humanitært arbeid har jeg ingen problemer med det.
Forum for utvikling og miljø, Redd Barna, PRESS, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet, Caritas og Changemaker er alle ført opp på min svarteliste for hjelpeorganisasjoner.
Det hadde vært flott å få en tilsvarende liste andre veien. Leger Uten Grenser er foreløpig på den sikre siden, og mottar herved 100 kr. Håper jeg ikke angrer på det.
Hva med røde kors?
hva med røde kors
Tror nok du bare må slå deg til ro med at det faktisk går an å slåss for en sak, uten å bekjenne seg til noe parti som slåss for det samme. Jeg trenger f.eks. ikke bekjenne meg til Venstre, selv om jeg kjemper for noe også Venstre slåss for.
Det er jeg enig i, men derfor donerer jeg heller ikke penger til partiet Venstre. Men når jeg donerer penger til en organisasjon som driver med nødhjelp så vil jeg ikke at de pengene skal finansiere politiske kampanjer for noe helt annet.
De fleste organisasjoner og individer som hjelper andre mennesker gjør det ut i fra en politisk eller religiøs overbevisning.
Jeg er på ingen måte noen fan av Tobinskatten, men jeg synes f.eks. at Redd Barn gjør så mye bra at det mer enn veier opp for at de står for enkelte ting jeg ikke er enige i.
Og vi kan dra den lenger.
Leger Uten Grenser er en av de organisasjoner jeg IKKE vil gi penger til, nettopp FORDI de ikke “velger side” i en konflikt.
Det å ikke velge er også et valg!
Ved å ikke velge side, så velger man side!
Ved å hjelpe uten “bias”, så hjelper man diktatorer og terrorister. Man frigir midler som de styrende ellers ville måttet bruke til å holde befolkningen “i sjakk”.
Men jeg gir til Redd Barna, selv om de har en forskrudd eller manglende forståelse for global økonomi. Først og fremst fordi de har en definert og uskyldig “kundegruppe”.
Innføring av internasjonal Tobin skatt ville vært en katastrofe for land i “den tredje verden”. Den bidrar kun til at kapital som potensielt kunne ført til økt verdiskapning i utviklingsland i større grad forblir der den er tilgjengelig i dag, i “vesten”. Altså virker den, som så mye annet sosialister foretar seg, mot sin hensikt. Den er i praksis kun en meget subtil form for proteksjonisme.
Mens man er inne på temaet: Jeg har hørt no’ rykter om at James Tobin faktisk endte opp med å bli motstander av Tobin-skatten. Vet noen om dette stemmer?
Jeg er ikke imot en skatt bare fordi det er en skatt. Det må noen dypere, samfunnsøkonomiske analyser til.
Det du kommer med fra wikipedia er ikke en dyp samfunnsøkonomisk analyse. Da Sverige innførte en lignende(større) skattebyrde på finanstransaksjoner var finansverden en annen. Du kan ikke sammenligne 80-tallet med dagens situasjon.
Du nevner heller ikke størrelsen på skatten. Største byrden en finanstransaksjon kan bli pålagt er 0,05 %, den blir mindre jo større transaksjonen er og kan i store tilfeller nærme seg null. Det er derfor enda ikke mulig å si at det vil få en signifikant effekt på volumet av finanstransaksjoner, men det er mulig å tro. Tro gjør jeg de gangene jeg er i kirken(er ikke ateist). Derfor forholder jeg meg til fakta, og evidensbasert empiri når jeg skal ta stilling til slike spørsmål.
Det er årsaken bak skatten jeg er uenig i, nemlig å finansiere velferden ellers i samfunnet. Dette tilsynelatende fordi samfunnet har bidratt så mye til finanssektoren. Begynn å rull ballen så ser du fort at det ikke ville vært så mye velferd uten finanssektoren og vice versa. Jeg kan fort bli for en finanstransaksjonsskatt dersom det viser seg at dette er nødvendig for å unngå spekulatoriske angrep, dersom det viser seg at samfunnet blir belastet med en byrde av feks en derivat handel osv.
Men ikke kom med eksempler fra 80-tallet. Det er du for flink til
Fortsett å gi penger til Redd Barna, de gjør mye godt. På samme måte som Merkel og Sarkozy gjør. De er også for skatten, og de er ikke så heldige som oss som kan bruke oljepenger på både drift og pensjon.
Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Jeg er jo ikke mot Tobin skatten bare fordi det er en skatt, men fordi det er en skatt som baserer seg på et sosialistisk tankesett om at mest mulig fri flyt av penger er negativt for markedet. Og at hvis man holdt verdiene ett sted lenger, så vil det være til det beste for markedet. Det er jo heller det stikk motsatte man gjør. Man sørger for at aksjer holdes for lenge der de ikke er lønnsomme og skaper bare større svingninger fordi alle kursendringer må være større enn transaksjonskostnaden.
Så i tillegg til at det er dårlig politikk med tabke på verdiskaping, så kan det også ende opp med å gjøre det stikk motsatte av den sekundære hensikten; nemlig å skape et stabilt system.
Hvis f.eks kursen på nok er 100, også er det en mulig bevegelse til 102. Men så har du innført denne tobinskatten, der det koster 3 kroner å kjøpe hundre NOK.
Da blir det plutselig ikke lønnsomt å forsøke å tjene penger på kursbevegelsen. Det fører imidlertid ikke til at kursene stabiliserer seg, men det vil bare føre til at kursen alltid flytter seg minimum 3 kroner av gangen. Så svingningene vil bli færre, men de vil også bli større. Så realiteten er at du får et system som holder folk for lenge i uproduktive deler av økonomien, inntil du får færre men brå og ødeleggende svingninger.
Mye du ikke har skjønt. Jaja.
Holder meg til å påpeke at Forum for utvikling og miljø, PRESS, og Changemaker er ikke bistandsorganisasjoner.
Nå har du rotet til Robin Hood-historien. Kongen er på korstogs-ferd i Palestina (eller Israel?). Sheriffen (Engelsk for lovmann) var ute etter å fange Robin Hood. Hovedpersonen selv skal visst nok ha stjålet fra de rike og gitt til de fattige, en simpel rød-grønn sosialist med andre ord. Prins John er kanskje kongen du sikter til som er mest kjent for å legge grunnsteinen for den moderne grunnlov gjennom magna carta.
Så viss målet med Robin-Hood analogien er at skatt redistributerer rikdom, så er den vel egentlig ganske passende?
@Lille John:Det fine med gamle sagn er at de ofte kan tolkes nøyaktig slik man selv ønsker. Sheriffen i Nottingham og Prins Johan uten land utnyttet de fattige med alt for høye skatter. Robin Hood stjal pengene og gav dem tilbake til vanlige folk. Er moralen at man skal ha revolusjon eller at man skal ha lavere skatter? Er moralen i bibelen øye for øye, eller vend det andre kinn til?
@viewpointofview. Det er vel dette med tolkningen jeg peker på. Ironi er visst nok bare brukende i samtale.
Syntes det var morsomt at teksten prøver å ta tobin-skatten på å ha gjort en historisk “feiltolkning” med å assosiere den med en mytologisk figur. Mens forfatteren bruker en Disney-versjon fra 1973 om Robin Hood, som om det var en historisk kilde, for å latterliggjøre sosialister og mangelen deres på faktiske kunnskaper.
Hvis du klarte å få Robin Hood til å være hovedessensen i dette innlegget, kan du ikke ha lest det spesielt godt.
Tobin-skatten er langt fra sosialistisk, og ikke skatter den ‘vanlige folk’, den skatter heller ikke alle kapital-investeringer.
Skatten hadde som mål og skatte kapital på veg ut av produksjons-kapital. Siden krisen i 1970 har kapitalismen løst en intern krise med å flytte kapital inn i en ny sektor. Finans-sektoren som egenlig ikke hjelper verdens fattige så veldig mye. Kapital investering i produksjon derimot, f.eks. Kina i Afrika, hjelper verdens fattige. Men denne typen investering er allerede skatte belagt.
Men det er heller ikke hovedargumented i teksten.
Ingen organsisasjoner eller individer er politisk nøytrale. Å velge å ikke ta side i en konflikt er en posisjon, en politisk posisjon. Dette er grunnen til at Leger Uten Grenser fra tid til annen faktisk tar sider i konflikter. Vietnam of Rwanda er to eksemple.
Litt nærmere diskusjon-emnet her så kan vi bruke eksempelet der organisasjonen prøver de å bli kvitt mye av patent-beskyttelsen på medisiner så de kan bli produsert til en lavere pris i Afrika og India.
Hvordan skal John Galt kunne utvikle nye medisiner med mindre han får betalt det markedet objektivt tilsier?
Å tro at en organisasjon, og en kirke i tillegg, skulle være politisk nøytral er i beste tilfelle naivt, og i verste tilfelle dogmatisk.