Det kan virke som norsk akademia altfor lenge har vært et lite internt roteloft, der man – med lønn fra skattebetalerne – pusler med sine egne ting, skriver rapporter, og helst vil unngå debatt utenfor den lille boksen man tilhører.
Harald Eias program ”Hjernevask” avslørte for alvor den selvsentrerte og selvgode holdninger i viktige akademiske miljøer i Norge. Gjennom programmet ble vi kjent med forskere som bak tittelen ”forsker” har kunnet fremstille seg selv som uimotsagt innehaver av sannheten. Straks de ble utfordret på sine grunnleggende prinsipper, falt argumentasjonen pladask. De var ikke i stand til å legetimere sine egne standpunkter, uten å diskreditere andres funn – uten videre begrunnelse.
Det er selvfølgelig lett for ”forskere” å avvise andres argumenter som useriøse når man diskuterer med tilfeldige samfunnsdebattanter som ikke er innehavere av den hellige tittelen ”forsker”, men når det er enda mer anerkjente forskere, fra noen de mest anerkjente universitetene i verden, som kaller forskningen din for tull blir det straks litt vanskeligere. Det fikk særlig kjønnsforsker Jørgen Lorentzen merke. Det vaklende grunnlaget for hans forskning ble så presist fremlagt, og Lorentzen ble såpass latterliggjort, at han klaget programmet inn for PFU. Han mente Eia hadde fremstilt han feil. Da NRK så offentliggjorde intervjuene med Lorentzen i sin helhet var imidlertid punktum sagt.
Det er verdt å minne om ”Hjernevask” nå som norske universitetsmiljøers feighet nok en gang demonstreres. I disse dager er verdens kanskje mest berømte forsvarsadvokat, Alan Dershowitz, på besøk i Norge for å snakke på den kristne konferansen Oslo Symposium. Ingen universiteter har imidlertid invitert en av de største juridiske kapasitetene i verden grunnet hans forsvar av Israel. Takket være studentforeningene fikk jeg likevel muligheten til å høre Dershowitz snakke på tirsdag.
Dershowitz ga tydelig uttrykk for sin misnøye med norske professorer, og det med god grunn. Han innledet sitt foredrag med å fortelle at han har blitt nektet å forelese to steder i hele verden. På norske universiteter, og i Sør-Afrika under apartheid-regimet. Intet hyggelig selskap for norsk akademia.
Jeg anbefaler forøvrig Eirik Løkkes bloggpost om møtet og Knut Olav Åmås kommentar i Aftenposten, for nærmere informasjon om de temaene som Dershowitz tok opp. Jeg hadde på forhånd hørt at Dershowitz var en ekstremist, og var foreberedt på en del ekstreme meninger. Det som derimot møtte meg var først og fremst en ekstremt dyktig foredragsholder og retoriker, men også en løsningsorientert og pragmatisk person som gjerne kritiserte Israel og utrykket misnøye med flere deler av politikken, men som etterlyste et nyansert syn på Israel, og en interesse for å finne løsninger.
For selv om Dershowitz nok leser historien litt subjektivt (slik alle gjør) har han noen poenger som ikke fortjener å passere ubesvart.
Når norske professorer i Trondhjem underskriver på dokumenter som slår fast at ”Israel har okkupert landområder siden 1948” – tidspunktet da staten ble opprettet, tyder det på at det ikke er Israels kritikkverdige oppførsel de reagerer på, men statens eksistens. Enkelte spørsmålsstillere i salen bekreftet også dette.
Det virker som de fleste var mer opptatt av å være anti-Israel enn pro-Palestina, for Dershowitz selv var ingen fanatisk Israel-tilhenger. Han var tvert imot tilhenger av en Palestinsk stat, en fredelig tostatsløsning som innebærer at Israel gir fra seg okkuperte områder, han var mot Israels utbygging av bosettinger på okkupert jord, og for samtaler med Hamas.
Hans hovedpoenger var at en fredelig løsning må anerkjenne Israels eksistens. Det var bl.a. Nikos Tavridis-Hansen fra “Ship to Gaza” ikke interessert i.
Etter foredraget satt jeg i grunn igjen med 3 inntrykk:
1) Der utgangspunktet for de fleste Israel venner ser ut til å være at de anerkjenner Israels eksistens og rett til å forsvare seg, men ønsker en fredelig løsning, ser det ut som at store deler av norske Palestina-venners utgangspunkt baserer seg på et simpelt Israel-hat, eller til og med et ønske om at staten Israel skal opphøre å eksistere. Det fremstår for meg ganske tydelig hvem som er den konstruktive part her.
2) Arrogante og selvopptatte norske professorer sitter på universitetet sitt og underskriver boikotter mot Israel, samtidig som de er så lite interessert i å bli utfordret på sine meninger at de nekter fagpersoner i verdensklasse en talerstol. Et – for meg – sykdomstegn for norsk akademia og en degradering av norske studenter som de tilsynelatende ikke mener at kan håndtere utfordrende informasjon.
3) Et lyspunkt er det likevel: Norske studenter virker mer åpne for fri debatt enn sine lærere. Det lover i det minste godt for den neste generasjonen av akademikere.
God kommentar Kristian. Vi er nok veldig enig her.
Veldig bra. Godt å se at vi er enige i noe
Ja, her er vi nok ganske enige. Også får du huske at jeg er glad i flere KrFU’ere, selv om jeg ikke er så glad i KrF
Hoho, ja det håper jeg da inderlig!
Du forstår sikkert at jeg er ganske glad i KrF, men at jeg er veldig glad for at det sannsynligvis blir en del endringer fremover 
kjempebra innlegg kristian. helt enig
Veldig bra innlegg! Helt etter min smak
En god oppsummering, Riise!
Tror mange i salen lot seg overraske over hvor nyansert og konstruktiv denne “ekstremisten” var.
Tja. Det er en overdrivelse å kalle den “informasjonen” Dershowitz formidler for utfordrende. Hvis man har tilgang til historiske faktaer, rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner som B`Tselem, Human RIght Watch og Amnesty så vil man fort finne ut at Dershowitz er ikke så “moderat” som han (og hans tilhengere) framstiller seg selv.
Når dette er sagt så er jeg fullstendig enig med deg på at norske utdanningsinstitusjoner bør invitere Dershowitz og hans likesinnede. For å gi dem en talestol – men også for å stille dem til ansvar for deres standpunkt – ved at andre kritisere dem. Man kan ikke bare invitere folk man er enig med.
Men hvis man vil ha en genuin og hederlig (ikke hyklersk) tilnærming til denne konflikten så er ikke Dershowitz tanker og ideer “moderate” eller “fredsskapende” for den saks skyld. Jeg anbefaler deg å lese hans bøker og artikler. Og ikke bare tro blindt på det han sier på konferanser. Som han selv sa i en debatt med Chomsky for noen par år siden: “the devil is in the details”
Dagbok fra konflikten
2012.04.13 – Stange kommune i Hedmark finner noen gamle dokumenter da de skulle utbedre veien mellom Stange sentrum og Tangen. Det viste seg å være de eldste skriftelige dokumentene som er funnet på norsk jord. Utbedringen av veien stoppet opp og arkeologer inntok plassen i flere måneder.
2012.07.02 – Dokumentene viste seg å være et bevis på at tatere og samer var de første menneskene som bosatte seg i Hedmark og deler av Oslo og Akershus-nord, samt i Troms og Finnmark
2012.07.21 – Daværende talsmann for taterne, Ole Rikard Karlsson, og talsmann for samene, Lars Hätta, gikk ut i media og forlangte at disse områdene skulle bli selvstendige land.
2012.07.22 – Statsministeren i Norge, Siri Jønsen fra Fremtidspartiet, mente at det måtte en diplomatisk løsning til for å løse dette problemet som hadde oppstått.
2012.10.15 – Siden Karlsson`s og Hätta`s utspill har det flyttet inn samer og tatere fra hele Nord-Europa og den norske befolkningen følte seg tilside satt av innvandrerne. Dette førte til opptøyer.
2010.10.28 – Flere nordmenn flyttet ut av de kriserammede områdene samtidig som enda flere tatere og samer flyttet inn. Tilveksten var enorm og det førte til matmangel og arbeidsløshet.
2012.11.03 – Saken blir tatt opp i FN for å drøftes om tiltak.
2012.11.18 – FN mener at Norge bør splittes i 3. En del for Norge, to deler for samer og tatere. Hedmark, Akershus-Nord (øvre-romerike og vestre deler av nedre-romerike) og deler av Oslo (fra Lillestrøm og inn til og med Alnabru – det viste seg at flesteparten av samene i Norge bor i Oslo) blir den ene delen – kalt Østrael. Troms og Finnmark blir den andre delen og kalt for Nordstripen. Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island protesterer men tas ikke til følge.
2013.01.17 – Hätta blir valgt som president og Karlsson blir utenriksminister i de to respektive landområdene. Krisen er fremdeles ikke løst med hensyn til arbeidsløsheten og matmangelen. Mange nordmenn blir forvist av husene sine og mister jobben. Men mange nordmenn blir også igjen.
2013.01.20 – Østrael og Nordstripen har fått med seg USA og Russland som sine allierte siden Norge ikke har vært så vennlig innstilt til samer og tatere oppgjennom historien. Forsyninger kommer luftveien over Sverige siden de er nøytrale.
213.01.29 – Minorg blir opprettet av noen norske patrioter som mener at de har blitt urettferdig behandlet av en overmakt. Lederen Jan Kristian Haugen, fikk med seg bl.a. Mark Manusen og Gunde Schønsteby. Disse tre utgjorde kjernen til Minorg.
2013.02.24 – Konflikten mellom Norge på den ene siden og Østrael og Nordstripen på den andre trappes opp. Den utløsende faktor hevdes å være Minorgs angrep på konvoiene mellom den østrealske hovedstaden Kongsvinger og Oslo. Dette førte til mangel på grunnleggende behov i den
østrealske halvdel av Oslo, hvilket fikk statene Østrael og Nordstripen til å ta beslutningen om å gå inn i det norske, finnske og svenske området. ”Vi vil ikke ha noen terror handlinger i vårt land som rettferdig er opprettet av et flertall i FN” – sier president Hätta. I frykt for internasjonalt press og store konsekvenser for fremtidig handel blir ikke krigen mellom Østrael og Nordstripen mot Norge, Sverige og Finland langvarig. Mye på grunn av statsminister Siri`s prioritering av å få 4 felts vei med meget høy standard, og lavere skatter og avgifter har redusert regjeringens inntekter og dermed gått utover forsvarsbudsjettet. Resultatet blir at større deler av Akershus helt ned til Østfold grensen og hele Jämtland og Härjedalen i Sverige blir i Østrael og Lofoten innlemmes i Nordstripen. Verdensopinionen ser på handlingen som et nødvendig onde da tatere og samer har lidd mye i historien.
2013.09.17 – Minorg gir seg ikke og utfører det Østrael og Nordstripen karakteriserer som terror mot både minoriteter og landområder da de forsøker å drive ut nyetablerte østraelskebosetninger i området rundt Fet, Rælingen, Enebakk og på Bøler i Oslo. Samt at det har vært geriljakrig i nordre Nordland da samer bosetter seg i Narvik.
2013.09.19 – Nordstripen vedtar mot en stemme at de skal begynne med oljeboring ved kysten av vestfinnmark.
2013.09.21 – Store demonstrasjoner i Oslo mot oljeboringen og Minorg sender hjemmelaget kortdistanseraketter fra Gjøvik mot hovedstaden Kongsvinger for å bombe festningen som er det militære hovedkvarteret til Østrael.
2013.09.22 – Kongen av Belgia ikler seg en samelue da han i et intervju fordømmer det norske angrepet på Østrael.
2013.10.01 – Forsvarsminister Karlsson har sett seg lei på de stadige terrorhandlingene til Minorg og bestemmer at det skal bygges en mur for å holde bedre kontroll over de hensynsløse nordmennene som bedriver terror mot forsvarsløse tatere og samer. Muren går fra Enebakk bort til Klemetsrud over Abildsø, bort til Manglerud over Bryn, bort til Ryen over Linderud opp til Romsås og 2 mil inn i Lillomarka. Nordmennene i dette området blir til stadighet stoppet og spurt om pass, hva de skal og hvorfor. Dette fører til lange køer, selv om Siri har utbedret veinettet i Oslo til et av verdens beste. Nordmenn mister jobbene sine fordi de til stadighet kommer forseint på jobb.
2013.11.13 – President Hätta blir nominert til Nobelsfredspris da han har bestemt seg for å gi Jämtland og Härjedalen tilbake til Sverige.
2014.01.09 – Minorg anerkjenner fremdeles ikke opprettelsen av Østrael og Nordstripen. Nå har de blitt så store at de vinner valget i Norge og yter ytterligere press på de to nevnte land.
2014.03.29 – Etter gjentatte ganger med hjemmelaget artilleri, prøver Minorg å få okkupantene til å trekke seg tilbake til det tilmålte området som de ble tildelt fra FN. Uten å lykkes. Det utspilte seg flere kamper ved Narvik og Hammerfest, samt i Rælingen og på Ulven i Oslo. Med USA og Russland som allierte var det en smal sak for Østrael og Nordstripen å slå tilbake disse.
2014.02.17 – Norges første selvmordsbomber gikk av ved flyplassen i Kongsvinger. Dette resulterte i et attentatforsøk på Norges statsminister Gunde Schønsteby som hevn fra militante samer. Gunde fikk tilnavnet ”Haka” da han fikk et stort arr på haka.
2014.03.26 – Ettersom statsminister Gunde ”Haka” Schønsteby iverksatte en større militær opprulling mot Nordstripen og Østrael etter dette, ble sanksjonene hardere. Norge mistet den lille innflytelsen de hadde. Arbeidsløsheten steg og mangelen på forsyninger av mat og medisin ble større.
2014.05.11 – Fra Danmark kommer det to skip med forsyninger til et kriserammet Norge. Da Østrael invaderer skipene i internasjonalt farvann i Skagerrak, med opplysninger om at det er våpen og elitesoldater der, blir de østraelske soldatene møtt med brannslukningsutstyr og barberhøvler. To av mannskapene på båtene blir skutt da de ikke vil overgi seg. Østraelske myndigheter med Hätta i spissen hevder at det ble funnet masse våpen.
2014.05.12 – Etter en internasjonal granskning av våpnene, kom det frem at våpnene er nye amerikanske og russiske. Det viser seg da at de var blitt plantet der. Hätta og Karlsson stiller seg helt uforstående til saken.
2014.05.14 – I dag…… I dag lurer jeg på om den kan løses….? Kan noen slike konflikter løses……?