Jeg ble rimelig forskrekket da jeg leste Lars Rises utspill i Klassekampen i går. Rise som lenge var ansiktet utad for KrFs utenrikspolitikk mener at Frankrikes inngripen på Elfenbenskysten er et utslag av Frank imperialisme.
Jeg lurer på hva som er grunnlaget for Rises uttalelser, og om dette på noen måte er representativt for KrFs politikk. I så fall er det ganske hårreisende.
Laurent Gagbo har nektet å gi fra seg makten etter valgnederlaget mot Alassane Outtara i november i fjor. Det er, slik jeg har forstått det, unison enighet i verdenssamfunnet om at Outtara er den rettmessig valgte presidenten på Elfenbenskysten. Både Den Afrikanske Union, FNs sikkerhetsråd, EU (særlig Frankrike) og USA har vært klokkeklare på at Outtara er rettmessig valgt.
Laurent Gbagbos parti , Ivorian Popular Front, var også medlem av Sosialistinternasjonalen, før de ble eksludert i år.
Likevel mener altså KrFs Lars Rise at så ikke er tilfelle.
”Også Norge gjorde feil ved å anerkjenne Outtara” skriver Rise.
Han mener altså at både Den Afrikanske Union, FNs sikkerhetsråd, EU og USA tar feil her. Og det er det lov å mene, men begrunnelsen hans gjør det desto verre. For han argumenterer ikke ett eneste sted for noen tvil rundt Outtaras valgnederlag. I stedet koker Rise sammen en slags konspirasjonsteori om at dette er et utslag av fransk imperialisme, og at Erik Solheim skal ha støttet Outtara for å gi han moralsk ryggdekning for krigføringen som nå pågår.
Dette er ganske grove beskyldninger, og begrunnelsen han gir er at Outtara har jobbet over 20 år i Det internasjonale pengefondet og er en nær venn av Frankrike. Det er tilfelle, men han er jo likevel rettmessig valgt av folket. Skulle det å være en alliert av et annet land gjøre deg uskikket til å være president? Argumentet gir ingen mening.
Dersom Rise mener at Laurent Gbagbo er den rettmessig valgte presidenten så må han jo begrunne det ved å stille kritiske spørsmål til gjennomføringen av valget. Det er jo ikke noe nytt at ulike presidentkandidater har ulike utenrikspolitiske preferanser, men det er jo noe av det folket skal ta stilling til når de går til valg.
Klassekampen nevner at Rise har møtt Gbagbo flere ganger, og har hatt kontakt med kretsen rundt ham siden. Er det sånn at Rise har noen argumenter, eller er dette simpelthen føleri, fordi han har vært på et par turer for mye?
Det er heller ikke så rart at nettopp Frankrike griper inn. Frankrike og Elfenbenskysten har hatt et forsvarssamarbeid siden 1961, der Frankrike garanterer for Elfenbenskystens sikkerhet mot å få stasjonere tropper der. Franske styrker har siden vært sentrale i landet, etter at det brøt ut borgerkrig i 2002 og Frankrike satte inn 4.000 tropper (opprinnelig for å beskytte franske borgere i landet), og siden våpenhvilen i 2003 har det vært 9.000 FN-soldater i landet.
Når Lars Rise agerer mot en FN-støttet inngripen fra Frankrike, et demokratisk vestlig land – som har forpliktet seg til å beskytte landet, mot en president som nekter å gå av etter å ha tapt et valg, forventer jeg litt bedre argumenter.
Hva er KrFs holdning til dette?
Flåsete utspill av Rise. Men jeg ser ingen grunn till å hause det opp. Nå er det slik at fransk imperialisme var noe av det verste før i tiden. De var ikke akkurat så hyggelige de franskmennene når de herjet i Afrika (et godt eksempel er: krigen i Algerie)
Det er ikke forhistorien vi snakker om her. Er det flåsete å kreve svar på hvorfor noen motsetter seg demokratiske valg?
Dagsnytt 18: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/259076/
Rise argumenterer for at valget ble godtatt av FN før de nasjonale valginstitutsjonene hadde fått en sjanse til å vurdere ‘resultatene’.
Han legger frem påstander om at Outtaras styrker i Nord ikke har blitt avvæpnet før valget som opprinnelig avtalt og at det foregikk massiv valgfusk i Nord til fordel for Outtara uten at noe av dette brydde Frankrike, FN eller norske nyhetsmedier/statsinstitusjoner i noe særlig grad.
I tilleg var Outtara ansvarlig for et forsøkt statskupp mot Gbagbo i 2002 (med fransk støtte) uten at dette nevnes noe særlig i norske/internsajonale medier.
Han stiller også spørsmål bak de prosessene som gjør at vi plutselig er ført hen til å tro vi vet nok om Elfenbenskysten til å kunne godta massiv maktbruk fra FN si side.
Også, hvordan skal en president forene landet som har knapt bodd der de siste tiårene, men som blant annet er nær venn med Sarkozy og har lenge jobbet i IMF?
Dyptpløyende analyse av Rise her: http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1002/subcat1021/thread140303/;layout=button_count/
Takk Rise! Du gjør jobben norske nyhetsmedier og ikke minst UD egentlig burde gjort. Og da mener jeg ikke nødvendigvis at du har rett i alt du sier, men at du stiller de spørsmålene som alle som ivrer etter å bruke militærmakt rundt omkring på kloden så absolutt burde stilt seg før de marsjerer av gårde.
Det er ikke alltid slik at det mange land mener er sant. FN har gjort feil før, – for eksempel knyttet til folkemordet som skjedde i Rwanda, og jeg mener FN igjen har gjort en alvorlig feil ved å godkjenne valget i Elfenbenskysten for tidlig. Den afrikanske union, EU og Sikkerhetsrådet har selvsagt ikke gjort egne undersøkelser i Elfenbenskysten, men man har valgt å stole på den beslutning som ble tatt av FNs øverste leder i Elfenbenskysten, sørkoreaneren Choi. Han innrømmet senere på en pressekonferanse med pressekorpset i FN-bygningen i New York at han hadde vært utsatt for et sterkt press fra Frankrike og USA for å godkjenne Ouattara som valgets vinner. Det var trist å observere at Norge bare fulgte etter verdenssamfunnet i denne saken. Ouattara bør selvsagt overta som president i Elfenbenskysten når han vinner et valg, men først må landets egne nasjonale institusjoner for opptelling og godkjenning av valg få fullføre prosessen og deretter erklære ham som vinner. Frankrike, USA og FN grep inn i denne prosessen og utropte Ouattara som vinner før Grunnlovsrådet hadde fått behandlet ferdig dokumentasjonen knyttet til valget. Norge skulle selvsagt våget å ha en selvstendig utenrikspolitikk fremfor bare å følge etter EU. Jeg trodde faktisk at det var et av de viktige argumentene for Erik Solheim for hvorfor Norge burde stå utenfor EU: at vi skulle føre en selvstendig utenrikspolitikk! Nå gjør han det å følge EUs syn til en selvfølge.
Venter fremdeles spent på svaret ditt til Lars Rise, Kristian
Hei, takk for at du tar deg tid til å svare her på bloggen. Hadde tenkt å svare på dette litt tidligere, men her kommer det.
Jeg er selvfølgelig enig i at mange land samtidig kan ta feil. Utenrikspolitikk er ikke bare edle motiver og spørsmål med to alternativer, men jeg synes din kritikk i Klassekampen var litt lite dekkende.
Jeg er på ingen måte noen ekspert på Elfensbenskysten. Det er et land jeg ikke kjenner spesielt godt, så skal ikke forsøke å inngå i noen diskusjon om forholdene i landet. Men jeg synes ikke din hovedkritikk i Klassekampen, Outtaras forhold til Frankrike, er et godt argument for å trekke valget i tvil. De argumentene du henviser til her synes jeg er mye bedre. For om en demokratisk valgt president har et nært forhold til andre land eller ikke er jo likegyldig for om valget rettferdig. Det er det som var mitt hovedpoeng.
Helt uavhengig av hva slags allianser de ulike kandidatene har, så må jo det viktige her være om valget er gjort på demokratisk vis, og den rettmessige vinneren er utropt til president. Det er vi sikkert enig i, også er jeg også enig i at dine argumenter fortjener grundigere undersøkelser.
Jeg synes bare du skulle argumentert med det du skrev her, i stedet for de argumentene du brukte i Klassekampen.
Frankerike burde holdt seg langt unna når de har så store økonomiske interesser av Outtara som den president kandidaten de har støttet. Rises syn og kompetanse i saken er fullstendig underkomunisert i mediebildet. Dette lukter det av. Frankerike og Nato har gjort det til en ubehagelig vane og presse igjennom sine interesser under dekke av den såkalte arabiske våren. Frankerikes økonomiske motiver i den for europa svært usikre finans situasjon er også betenkelig. Jeg googlet om problematikken etter å ha blitt sjokkert av at en venn fra Elfenbenskysten støttet Gbagbo og ble ikke mindre sjokkert, mistenksom og overrasket etter å ha oppdaget Rises redegjørelse.