Da er jeg tilbake i Oslo etter tidenes Landskonferanse, med rekordpåmelding, og om jeg skal være så freidig å si det selv: rekordbra innhold. Jeg er kjempestolt av å være medlem av en organisasjon der 500 medlemmer jobber med innlegg og trener på skoledebatt, eller utveksler ideer og trener på verveaksjoner og stands fra morgenen av til klokken nesten er midnatt.
Her er en liten videosnutt fra konferansen:
Jeg er også kjempestolt av å kunne lansere Unge Høyres valgkampslagord og budskap, som jeg har jobbet lenge med, sammen med Sentralstyret og Sekretariatet. Slagordet går rett i kjernen på vår visjon om et samfunn som setter grenser for politikk. Fordi grenser for politikk handler om troen på enkeltmennesker. Troen på at det ikke er noen politikere og byråkrater på et kontor som skaper et godt samfunn på vegne av folket, men at det er hvert enkelt menneske som skaper et godt samfunn.
Vi i Unge Høyre tror ikke det er politikere som vet best hvilken videregående skole hver enkelt bør gå på. Vi tror ikke at det er sånn at penger forvaltes best når de er på offentlige hender, men at de skaper mest verdier når hver enkelt får bruke dem til å realisere sine drømmer, visjoner og ideer.
Vi tror ikke at målet med samfunnsutviklingen er å skape et gjennomsnitt som alle skal tilpasse seg. Vi tror på et samfunn som er tilpasset hvert enkelt menneske. Når Unge Høyre vil la skoleelever velge undervisning i nivåtilpassede klasser blir vi beskyldt for å skape vinnere og tapere. Logikken til venstresiden er at folk som trenger litt ekstra hjelp i et fag er tapere. Unge Høyre aksepterer ikke at noen kalles tapere. Det er ikke et mål at alle skal bli like gode i alt. Mennesker er forskjellige, med ulike talenter, interesser og ideer.
I Norge står vi gjerne på sidelinjen og heier på fotballspillere på fotballbanen, og vi står gjerne i timesvis, klapper og hopper opp og ned for artister på scenen, men om en skoleelev skulle tillate seg å strekke armene i været, og rope” YES” etter å ha fått en 6′er på matteprøven så venter det gjerne stygge blikk. Norge er et godt land å bo i, men hvis noen ba meg om å nevne det verste med Norge, så ville jeg nevnt nettopp dette: janteloven. Denne holdningen om at du ikke skal tro at du er noe.
Jeg kommer aldri til å akseptere den sosialdemokratiske mentaliteten om at du skal være flau og helst gjemmes bort hvis du henger litt etter i noe, eller sitte stille og ikke “gjøre så mye ut av deg” hvis du har fått til noe bra.
Min drøm er ikke et gjennomsnittlig samfunn, men et samfunn der alle får muligheten til å realisere sine drømmer og visjoner.
Det handler om tilliten til hvert enkelt individ. Det handler om troen på hva mennesker kan få til når de slipper løs sin kreativitet og får bruke sine evner. Det handler om å forstå at det er enkeltmennesker som gjør en forskjell i samfunnet.
