Jeg vet ikke helt om jeg skal bli sint, rulle rundt på gulvet i kramplatter, eller grine på vegne av menneskeheten som har klart å fremskape slik dumskap, når husokkupanter på Ekeberg kaster seg inn i samfunnsdebatten om utviklingen av “lokalsamfunnet sitt”.
Aller først, jeg har ikke engasjert meg så veldig mye i debatten om Christian Ringnes’ tilbud om å finansiere skulpturpark på Ekeberg. På den ene siden synes jeg det er flott at folk som har mye penger har lyst til å være med på å betale for- og sette sitt preg på samfunent rundt seg, samtidig så er det ikke slik at man kan få lov til å realisere et hvilket som helst prosjekt hvor man vil, bare man har penger.
Personlig synes jeg Ringnes’ forslag til skulpturpark virker spennende, særlig ettersom skulpturene spiller på budskap der menneskekroppen brukes som virkemiddel. Jeg tror dette vil passe fint inn i Oslo som kulturby, ettersom byen allerede er kjent over hele verden for skuplturene i Vigelandsparken. Uansett, byrådet må selvsagt vurdere hvorvidt det er dette man ønsker, eller noe annet.
Det jeg stusser over er argumentene som har kommet mot denne parken. Det virker som de fleste først og fremst reagerer på at forslaget kommer fra Christian Ringnes, ikke forslaget i seg selv.
Abid Raja, har f.eks. brukt som argument at “når man gir en gave så følger det ikke spesielle forpliktelser med”. Man må jo være særdeles kreativ for å komme med en så absurd tolkning. Ringnes’ tilbudte gave til Oslo kommune er skulpturpark, ikke en pengesum. Hvis Abid Raja mener at det er mottaker som bestemmer hva man skal få når noen gir en gave, så kommer jeg i hvert fall til å takke pent nei til eventuelle invitasjoner til bursdagsselskap hos Raja i fremtiden.
Ringnes har kommet med et generøst tilbud til Oslo kommune om å finansiere en skulpturpark på Ekeberg, fordi han har lyst til å tilføre området noe han synes vil være vakkert. Så kan Oslo kommune takke pent ja eller nei til dette tilbudet, men man kan altså ikke forvente at Ringnes helt uten videre skal betale masse penger for noe han selv ikke får være medå bestemme hvordan skal se ut. Hvis byrådet vil bestemme dette helt selv, så får de betale det selv med skattebetalernes penger, og forsvare det ovenfor dem etterpå. Hvis de vil at Ringnes skal betale av sin egen lomme, så får de finne seg i at Ringnes bestemmer hva han er villig til å betale for.
Tilbake til saken, for det er siste innslag i denne debatten som motiverte meg til å skrive denne bloggposten. Nå har nemlig en gjeng husokkupanter slengt seg på skulpturpark-debatten. Fra sin okkuperte villa i Ekeberg, varsler Martine og Synne Værnes og Matias Enger at de nå skal kjempe mot skulpturparken fra sitt okkuperte “hjem”. De mener tydeligvis at det å bryte seg inn i andres hjem, gjør en til en viktig stemme i utviklingen av området rundt seg. Logikken – eller mangelen på sådan – er rett og slett imponerende.
Det morsomste sitatet fra disse nye sumfunnsengasjerte okkupantene kommer når de begynner å kritisere byrådet:
– ”Vi synes det er respektløst fra byrådet å legge til rette for Christian Ringnes’ park. Hver gang vi prøver å lage et tilbud, så blir det slått ned på”, sukker husokkupant Matias Enger.
Jeg pleier å være litt mer edruelig i glosebruken, men jeg tror det trengs litt sterkere medisin her, så hør nå her – ditt mehe – forskjellen på deg og Christian Ringnes, kjære Matias Enger, er at Ringnes forslag innebærer at han betaler for seg. Mens Ringnes byr på et gratis kulturtilbud til Oslos innbyggere, byr du og disse okkupantene på en gjeng irriterende utskudd som byrådet må bruke skattefinansierte politiressurser på å fjerne ved makt.
Det er altså ikke slik at man bare kan bryte seg inn på andres private eiendom, og deretter legetimere okkupasjonen ved å kalle det et tilbud.
Jeg trives egentlig veldig godt i mer teoretiske yrker, men det er få ting som motiverer meg mer til å søke politihøgskolen, enn tanken på den indre tilfredsstillelsen ved å kaste ut slike husokkupanter.
Blir med deg og banker disse folka etter ferien. Du er jo ikke akkurat noen body builder, Kristian, så det kan være greit å være to.
Haha Rune, høres bra ut, men tror jeg overlater dette til vårt delegerte voldsmonopol. Og du vet at pondus ikke øker muskelmassen
“Det er altså ikke slik at man bare kan bryte seg inn på andres private eiendom, og deretter legetimere okkupasjonen ved å kalle det et tilbud.”
…forutsatt at man anser eiendomsretten for å være legitim, noe okkupantene ikke gjør. Om man handler ut i fra at eiendomsretten som sådan ikke er legitim, kan jeg ikke se problemet i å legitimere okkupasjonen ved å kalle den et tilbud. Fra et “anti-eiendomsrett-perspektiv” kan aksjonen heller sees som en slags “frigjøring”.
“De mener tydeligvis at det å bryte seg inn i andres hjem, gjør en til en viktig stemme i utviklingen av området rundt seg. Logikken – eller mangelen på sådan – er rett og slett imponerende.”
Huset det er snakk om var før okkupasjonen fant sted ingens hjem. Dette er i denne sammenheng helt sentralt, da husokkupantenes “hovedparole” – “Folk trenger hus, hus trenger folk” – er ment for å sette fokus på problematikken rundt det faktum at det i Oslo står en hel del kommunal (og privat) eid bygningsmasse tom, mens det samtidig er slik at et stort antall mennesker – spesielt unge mennesker – ikke har mulighet til å etablere seg på boligmarkedet.
“Det morsomste sitatet fra disse nye sumfunnsengasjerte okkupantene kommer når de begynner å kritisere byrådet:
–Vi synes det er respektløst fra byrådet å legge til rette for Christian Ringnes’ park. Hver gang vi prøver å lage et tilbud, så blir det slått ned på, sukker husokkupant Matias Enger.”
Slik jeg forstår det, peker Matias her på problematikken rundt det at initiativer for utvikling av offentlig rom som har kapitalstøtte i ryggen, har mye lettere for å slå i gjennom en initiativer som ikke har det. Pengesterke individer som Ringnes tenderer ikke til å finansiere prosjekter som for eks. fritidsklubber, ikke-kommersielle konsertscener, lavpriskafeer eller lignende. Selv om byrådet teoretisk sett står fritt til å klare å balansere mellom ulike forslag uten å ta hensyn til hvorvidt de har pengestøtte, er det nok i praksis slik at “pengemakta seirer” også her.
Det er nå engang slik at vi har privat eiendomsrett i dette landet (og alle land som ikke har hatt det gjennom historien har forøvrig gått til helvete) . Og om disse husokkupantene liker det eller ikke, så har de å forholde seg til det. Så enkelt er det faktisk.
“forutsatt at man anser eiendomsretten for å være legitim”
Eiendomsretten ER legitim! Den er lovfestet og knyttet til individet og den er ikke knyttet til et kollektiv eller fiktivt fellesskap.
“Om man handler ut i fra at eiendomsretten som sådan ikke er legitim, kan jeg ikke se problemet i å legitimere okkupasjonen ved å kalle den et tilbud. ”
Din bruk av ordet legitim er helt på jordet. Men for å illustrere hvor hinsides på jordet du er skal jeg argumentere på nøyaktig samme måte som deg, men denne gangen i forbindelse med kroppsokkupasjon.
“Dersom man ikke anerkjenner kvinners rett til å bestemme over egen kropp, kan jeg ikke se problemet med rettferdiggjøre voldtekt ved å kalle det et tilbud. Er det tilgjengelig er det jo bare og ta for seg av kvinners kroppslige kapital?? er det ikke?” Synes du det var et godt argument for voldtekt??
Et annet spørsmål er om de tenker over hva en mangel på eiendomsrett ville medføre: For eksempel at dersom noen tok f.eks soveposene deres, hadde de ingen grunn til å beklage seg – begrepet tyveri forutsetter nemlig at eiendomsrett eksisterer
En annen ting er jo også at i det øyeblikk man enten opphever eller kollektiviserer eiendomsretten, opphever man individets mulighet for autonom livsførsel, siden man blir så inderlig avhengig av det til en hver tid rådende kollektiv… Joda, å leve kollektivt kan gjerne være greit – hvis man har et _VALG_ – uten eiendomsrett (og rettsstat) har man ikke det!
Hehe, ja, det var da en spenstig ung mann. Gleder meg til vi blir nødt til å forholde oss til deg som en ordentlig politiker.
Takk for at du tok deg tiden til å få ut litt frustrasjon for meg også. Husokkupanter er en parasitt. Jeg leste rett før ferien om Entra som hadde fått ubudne gjester som hadde startet cafe i bygget de okkuperer. Det sinnsyke er jo at i det øyeblikket disse parasittene inntar et bygg, er eier ansvarlig for sikkerheten deres.
Matias: Jeg hadde ikke gått ut med navnet mitt var jeg deg. Det er ingen grunn til å være stolt av det dere driver med. Jeg tror de aller fleste helst så at dere enten forsvant eller begynte å betale for dere.