Valgkampen er i gang, og de neste ukene vil innebære hektiske dager med stands, dørbank, debatter og andre valgkampaktiviteter. Ett av de spørsmålene jeg sikkert kommer til å få mange ganger, er nettopp: Hvorfor Høyre?
Jeg skal bruke litt tid på å reflektere litt ideologisk på dette grunnleggende spørsmålet. For grunnen til at jeg valgte Høyre kan egentlig oppsummeres i ett ord: Toleranse.
Høyre er det partiet i Norge med størst toleranse for at ulike mennesker velger annerledes, og for at ulike løsninger passer for ulike mennesker. Det reflekteres i mange deler av politikken.
Lavere skatt:
Ofte handler skattepolitikken om hva som er best for næringslivet, hva som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, osv… Jeg mener også at dette er viktige aspekter, men den viktigste grunnen til at jeg ønsker meg lavere skatter og avgifter er fordi det gir den enkelte mer kontroll over sitt eget liv.
Mange andre partier snakker også om ulike løsninger for ulike mennesker. Problemet er at de samtidig mener at enkeltmenneskets valgfrihet skal begrenses til å velge innenfor en boks med løsninger som politikere har forhåndsdefinert.
Jeg er for betydelige skattelettelser fordi jeg mener at den enkelte person eller enkelte familie skal få bestemme selv hva de vil bruke pengene sine på, og hva som gir dem størst livskvalitet. Fordi jeg mener at enkeltmenneskets valgfrihet skal handle om mer enn løsninger politikere har forhåndsdefinert.
Tilpasset opplæring i skolen:
Alle partier i Norge snakker om tilpasset opplæring, men det er få partier som foreslår det i reell praktisk politikk. Hva er vel tilpasset opplæring, hvis det ikke er retten til å velge nettopp tilpasset undervisning i ulike fag, basert på dine egne evner og interesser?
Jeg er motstander av en tankegang som baserer seg på at målet med skolen er at alle elever skal lære akkurat like mye i alle fag, og bli like flinke i alt. Jeg synes ikke dette er et mål, og det skaper heller ingen optimal skolepolitikk.
Toleranse for ulike mennesker, handler også om å innse at elever har forskjellige talenter, ambisjoner, drømmer og mål. Da må vi også ha en skole som er basert på det. Er du kjempegod i matte vil jeg at du skal få velge å gå i en klasse med et høyt nivå på matematikkundervisningen, og hvis du sliter mer med engelsk skal du få velge en engelskundervisning på et litt mer grunnleggende nivå. Likeledes skal du slippe å lese masse komplett irrelevant teori hvis du ønsker å bli snekker, men heller bruke mer tid på det faget du har valgt å lære.
Venstresiden kaller dette A og B klasser. Jeg kaller det respekt for at elever er forskjellige.
Valgfrihet i omsorgen:
Det området hvor intoleransen kanskje hersker sterkest på rødgrønn side er når det kommer til omsorgstilbud. Av en eller grunn mener en del rødgrønne politikere at straks man blir syk eller gammel, så opphører man å være et selvstendig individ som kan ta egne valg.
For meg er det en selvfølge at f.eks. eldre mennesker som har gjort egne valg hele livet, også skal kunne gjøre det hvis de blir pleietrengende. Det er ingen fasit på hva god omsorg er. Hva som er viktigst for eldre mennesker er like forskjellig som det er i andre deler av livets faser. For noen er det å ha nærheten til familie viktigst, for andre kan det være å ha gode oppholdsarealer tilgjengelig store deler av dagen, for noen er det muligheten til å ta seg et glass rødvin om kvelden, mens det for andre kan være lett tilgjengelige og trivelige utearealer som er det viktigste.
Eldre og pleietrengende mennesker er like forskjellige som alle andre. Likevel mener ikke bare de rødgrønne, men de går til og med til valg på, at det offentlige skal ha monopol på å drive eomsorgstilbud. De har altså så lite toleranse for menneskers ulike valg, at de nekter å vurdere andre tilbud enn det offentlige, når de skal levere omsorgstjenester til innbyggerne.
Fjerne dusteregler:
Avslutningsvis handler også toleranse om at ulike mennesker må kunne velge å gjøre ting som det politiske flertallet til enhver tid mener at er lite lurt, så lenge det ikke går utover noen andre.
I dag er det forbudt å spille poker i Norge, fordi politikere mener der er feil at folk bruker penger på det. Det er forbudt å bokse profesjonelt. Det er ikke lov å selge alkohol etter kl 03.00, mange steder har man redusert skjenketidene enda mer. For ikke lenge siden ville helseministeren innføre en 18-års grense på solarium. Og du må ikke tro at det er familien selv som skal få vurdere hvordan man fordeler foreldrepermisjonen internt i sin egen familie, her også mener rødgrønne politikere at de selv er bedre egnet til å fatte denne avgjørelsen, basert på de politiske mål de mener at foreldrepermisjonen skal tjene.
Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Men konklusjonen må være:
Hvis ordet ”toleranse” gir noen mening, så må det også gjelde toleranse for mennesker som velger noe annerledes enn det du selv ville valgt.
Jeg gikk ikke inn i politikken fordi jeg hadde et ønske om å styre over andre.
Jeg gikk inn i politikken fordi jeg vil at folk skal få bestemmer mer selv.
Derfor valgte jeg Høyre!
