Alle partiene er for tilpasset opplæring, i hvert fall hvis vi skal tro den fine retorikken bak alle ordene partilederne strør om seg med i debatter. Problemet er bare at i praktisk politikk er tilpasset opplæring langt i fra så selvsagt som man kan få inntrykk av. Ja, man kan i grunn begynne å spørre seg om alle partiene faktisk vet hva tilpasset opplæring er.
Hva er så tilpasset opplæring?
Tilpasset opplæring må være at skolen etter beste evne gir alle elever en undervisning som er mest mulig tilpasset hver enkelt elev.
Så langt tror jeg alle er enige. Tilpasset opplæring kan vanskelig bety noe annet enn dette, men la oss så se på hva slags ulike syn vi har på den praktiske løsningen av dette:
La oss eksemplifisere dette på en særdeles enkel måte:
Vi har en gruppe på 90 deltakere som alle skal få et kurs i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Hvordan skal vi sørge for at disse elevene får mest mulig utbytte av disse tre kursene?
Aller først vil jo partiene lengst til venstre, som Rødt og SV si at det egentlig ikke er så farlig om alle elevene får mest mulig utbytte av kursene. Det viktigste er at alle elevene er akkurat like gode i hvert kurs når de er ferdige, men vi lar det ligge i denne posten.
Hvordan skal vi sørge for at læringsutbytte på disse kursene er best mulig?
De rødgrønne partiene vil svare at vi må sørge for at vi har flest mulig kursholdere, slik at det blir et så lite antall kursdeltakere pr kursholder. Selv om hver kursholder ikke kan så mye om bilkjøring eller snekring, så er det viktigst at vi bare lærer opp flest mulig kursholdere.
Høyres svar ville vært at det viktigste er at vi får best mulig kursholdere, selv om det betyr noen flere deltakere på hver gruppe. Høyre mener at deltakerne vil ha størst utbytte av en kursholder som virkelig kan programmere data, fremfor to halvdårlige dataprogrammerere.
Men så kommer vi til selve inndelingen av gruppene.
Vi har klart å fremskaffe 3 instruktører til å holde kursene. Vi skal altså ha 3 kurs hver i henholdsvis bilkjøring, snekring og dataprogrammering. Det viser seg at de 90 deltakerne har svært ulike erfaringer med de ulike kursene. Flere av deltakerne har drevet med motorsport på fritiden i en årrekke, noen har brukt fritiden sin på å designe flere iPhone-spill, mens noen andre har jobbet som snekker i flere år.
Hvordan ville vi delt inn disse gruppene?
Det rødgrønne svaret ville vært å dele inn alle i 3 grupper etter alder, uansett utgangspunkt. Det viktigste er jo at man får en mest gjennomsnittlig gruppe. Så får kursholderen prøve å tilpasse undervisningen som han best kan innenfor gruppene. De som henger etter i dataprogrammering får bare leke litt i paint. Kursholderen må undervise i gjennomsnittsnivå slik at det er mest mulig tilpasset felleskapet. De som allerede har lært det som trengs får bare leke seg med litt programmeringskoder. De kan jo så mye fra før, så det er ikke så farlig om læreren ikke kan gi dem så mange utfordringer. Man får vi heller prøve å hurtigopplære et par kursholdere til som kan være i kursrommet og hjelpe dem som ikke helt passer inn i kursholderens gjennomsnittsforedrag.
Eller…
Så tenker du at dette høres jo fryktelig upraktisk ut, det må da finnes en bedre måte å organisere disse kursene på, slik at alle – uansett nivå – kan lære litt mer.
Svaret er at: JA, det finnes en slik løsning, og den er ikke veldig vanskelig heller.
Hva om vi på forhånd kartla hvor mye kursdeltakerne kunne om bilkjøring, snekring og dataprogrammering, slik at hver av kursholderne kunne tilpasset kurset etter nivået på gruppen? Det ville selvfølgelig ikke eliminert alle ulikheter mellom elevene på de ulike gruppene, men det ville ført til at alle kursdeltakerne fikk et så tilrettelagt kurs som mulig, og et størst mulig læringsutbytte?
Men dette virker jo veldig banalt? De fleste ville jo tilpasset et kurs i dataprogrammering eller bilkjøring på akkurat denne måten? Alle skjønner at hvis du skal lære 90 kursdeltakere å bli bedre til å kjøre bil så er det en fordel om man plasserer de som har kjørt rally på en gruppe for seg, og de som ikke har lært seg å gire enda på en annen gruppe.
Så kan vi prøve å ta dette eksempelet på nytt, og erstatte gruppe med klasse, kursholder med lærer, kursdeltakere med elever, bilkjøring, snekring og dataprogrammering, med engelsk, norsk og matte.
Er det noen grunn til at det dette eksempelet skulle være noe annerledes?
Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er noe magisk som skjer straks det heter kurs og ikke skole, som gjør at elever som ikke har lært seg fargene enda på engelsk, lærer ekstra mye hvis de blir satt i et klasserom med elever som snakker engelsk flytende, og en lærer som desperat skal prøve å disponere de 45 minuttene hun har slik at begge lærer like mye.
Jeg tror begge disse elevene ville lært mer om de fikk velge undervisning i en klasse der læreren har tid og mulighet til å tilpasse undervisningen mer etter elevenes utgangspunkt.
Så enkelt er det faktisk.
Dessverre er det ikke alle som er enig i det, derfor oppfordrer jeg til å stemme på det ene partiet som tydeligst går inn for elevene skal få velge nivåtilpasset undervisning, nemlig: Høyre.

Godt skrevet! Her er et eksempel på at nivådelt undervisning funker
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10097830
Utrolig bra skrevet!
Se denne http://www.khanacademy.org/video/salman-khan-talk-at-ted-2011–from-ted-com?playlist=Khan+Academy-Related+Talks+and+Interviews