Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, har kommet med løsningen på eldrebølgen; tvangsarbeid!

I programmet ”Rett på” i P1, foreslår Rolf Rønning at alle som ikke avtjener førstegangstjenesten i stedet bør pålegges en slags samfunnsplikt. Der skal alle ungdommer som ikke innkalles til forsvaret tvinges inn i f.eks. omsorgssektoren ett år.

Dette minner skremmende om slik arbeidspolitikk man drev med i Sovjetunionen før i tiden. Av inspirasjonskilder i dag kan man kanskje se til Cuba eller Nord Korea. Dette er klassisk planøkonomi, eller en slags planøkonomi light, fordi det her begrenses til ungdom.

I dag opplever vi det man tidvis alltid vil oppleve ettersom samfunnet er i endring, nemlig et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Vi ser en eldrebølge som kommer, og har i dag ikke nok arbeidskraft i helsesektoren til å møte denne utfordringen i fremtiden. Vi har et misforhold mellom markedets behov for omsorgsarbeidere og tilgjengelig arbeidskraft innenfor denne sektoren.

Det naturlige i et fritt samfunn er da at behovet for arbeidskraft vil generere større etterspørsel, ettersom det vil bli nødvendig å gjøre helsearbeid mer attraktivt på ulike måter, og fordi dette vil erstatte andre ting. Slik har det alltid vært siden over 90% av Norges befolkning jobbet i primærnæringene. Skal vi følge Rønnings logikk burde vi jo hatt omfattende planøkonomi før den industrielle revolusjon. Hvordan skulle vi ellers fått folk fra landbruket og inn i industrien? (…)

(LES HELE INNLEGGET PÅ NYEMENINGER.NO)

For her er det ikke bare snakk om barnebidrag til ungdom over 18 på vgs som har flyttet ut, men utvidet barnebidrag til en ungdom som bor hjemme hos en av foreldrene. Her krever altså NAV penger fra en forelder til egne barns husleie, selv om de ikke har boutgifter. Dette eksempelet viser at vi har et hull i lovverket som ikke kan være tilsiktet.

Slik fungerer saken:

Ved skilsmisse, der en av foreldrene har forelderansvar, plikter den andre å betale barnebidrag. Dette barnebidraget går til den andre av foreldrene. Normalt opphører dette barnebidraget når vedkommende fyller 18 år, men det er mulig å søke om videre barnebidrag så lenge vedkommende går på videregående skole.

Forskjellen er da at barnebidraget ikke lenger går til den andre av foreldrene, men direkte til ungdommen det gjelder. På samme tid øker bidraget fordi det skal tilpasses de levekår man regner med å ha når man fyller 18 år. Og det er her det absurde virkelig kommer inn.

Man skiller nemlig ikke på om ungdommen bor hjemme hos en av foreldrene eller ikke. Faren som ringte meg har betalt barnebidrag i alle år til barnets mor, men nå må han altså betale et mye høyere beløp direkte til en ungdom som bor hjemme og mottar over 8000 kr direkte i lommepenger hver eneste måned.

Hvis vi begynner å liste opp hva slags negative konsekvenser dette får, så er det ganske mange:

- For det første oppfordres ungdommer til å bare kreve penger fra foreldre, fremfor å ta seg en jobb ved siden av, slik de fleste 18 åringer som vil ha ekstra lommepenger gjør.

- Reglene stiller heller ingen krav til hvorvidt man fullfører vgs eller ikke, så i praksis kan man stryke og ta et år om igjen for å motta penger ett år til.

- I tillegg oppfordrer reglene til mindre samvær med en av foreldrene ved skilsmisse, da man naturlig nok ikke mottar penger for å bo hjemme hos foreldre hvis foreldrene har delt forelderansvar.

Vi har altså et lovverk som passiviserer ungdommer og indirekte oppfordrer dem til å drive dank fremfor å ta seg en jobb, samtidig som det kan skape mindre samvær med foreldre.

Det er også grunn til å tro at ungdommer som ikke har vært helt klar over disse reglene nå vil kunne la seg inspirere av oppmerksomheten den nå får.

Jeg har allerede fått flere kommentarer på forrige bloggpost fra folk som er i lignende situasjoner Derfor bør man snarest gjøre noe for å endre denne praksisen.

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

Et par fra Vestlandet har fått krav fra NAV på omtrent 150000 kroner for å dekke datterens husleie frem til hun er ferdig på videregående. I følge NAV er det altså slik at ungdommer – selv over 18 – som selv velger å flytte ut kan kreve penger fra sine foreldre, selv om de kunne bodd hjemme. For det første er myndighetsalderen 18. At du da kan kreve penger av dine foreldre er helt absurd. Det hadde heller ikke vært stort bedre om de var under 18. Vi har borteboerstipend for de som går på skole langt unna. Kan man bo hjemme, men ikke vil, så får  man skaffe seg en jobb, slik som andre folk.

“Nå flytter jeg” – en klassisk trussel fra sinte umodne ungdommer. En trussel jeg antakelig har kommet med selv da jeg var ung og dum. Lite visste jeg da at om du er litt sint på mor og far, så kan du altså med staten som pengeinnkrever forlange 8000 kr i måneden av dine egne foreldre – i stede for å skaffe deg en jobb.

Høyres Arve Kambe har heldigvis ryggmargsrefleksen i behold og tar nå denne saken videre. Det skulle jo egentlig bare mangle. Vi har virkelig fått et perverst system hvis dette faktisk er lovgivers intensjon (noe jeg tviler på).  Jeg venter spent på svaret fra Hanne Bjurstrøm, for dette er virkelig noe av det villeste jeg har hørt. En skulle nesten tro at VG har lekket årets 1. april spøk noen måneder for tidlig.

Det er uansett et tegn på en skummel utvikling i samfunnet vårt når man i det hele tatt har klart å formulere slike regler, eller tolke dem slik. Her gjør man altså mindreårige ungdommer til makthavere via staten ovenfor sine egne foreldre – der de med loven i hånd kan kreve at foreldrene betaler for deres egen latskap.

Det skal være en meget høy terskel for når staten kan gripe inn og overstyre familien i oppdragelsen av sine egne barn.

Hvis en 18 åring som bor hjemme bare kan flytte ut og kreve penger fra sine foreldre, har vi altså fått et statlig påtvunget ungdomsanarki. Jeg har ikke ord for hvor idiotisk dette er. Det er virkelig det totale vannvidd.

Forventer en snarlig oppklaring!

UPDATE: Se også denne saken: fornuftige ungdommer synes også dette er et tåpelig regelverk.

I går var leder i AUF, Eskil Pedersen, på TV2 Nyhetene i debatt med leder i Unge Høyre, Henrik Asheim. Debatten kan sees HER 07.30 min ut i innslaget, for de som har TV2 Sumo.

Årsaken var at AUF reagerer på butikker som lar kunder handle julegaver etter kl 22.00. Ifølge sosialdemokratene er jo dette uhørt. Tidligere var det jo Gerhardsen som bestemte når butikkene skal holde åpent, og slik skal det visst fortsatt være.

Å begrense folks mulighet til å handle når de vil er så viktig for AUF at de også vedtok noe om dette på sitt landsmøte. De vil nå ha forbud mot å holde åpent på søndager, og etter kl 22.00 på hverdager. AUF har nemlig sett seg lei på alle som omgår dagens rigide regler, ved å for eksempel  stenge deler av butikken på søndag slik at den faller innunder reglene for de såkalte Brustad-buene som må være under 100 kvadrat for å holde søndagsåpnet. AUF-lederen var særlig forbannet på hagesentrene. Henrik kommenterer en uttalelse fra Pedersen (ca 11.50) i klippet), der Pedersen skal ha sagt at ”Hagesentrene uthuler det norske samfunnet”.

Det er jo for så vidt greit å få en oppklaring på hva denne argumentasjonen om ”høyresidens rasering av den norske modellen”, “rasering av velferdsstaten”, etc.. som vi ofte hører fra Helga Pedersen, osv… baserer seg på. Ifølge AUF er det tydeligvis hagesentrenes åpningstider. I så fall står jeg gjerne inne for en “uthuling av det norske samfunnet”, jeg tror imidlertid at det norske samfunnet for de fleste betyr noe litt annet enn hagesentre som stenger tidlig.

Særlig parodisk blir det når Pedersen forsøker å definere hva slags behov vi har. Tilbud og etterspørsel er tydeligvis noe nytt i AUF-leiren. Se bare på dette utdraget fra debatten:

Eskil Pedersen: Problemet er jo at veldig mange ansatte tvinges til å jobbe på veldig ubekvemme tidspunkter bare for at vi skal kunne handle når vi vil. Og jeg tror veldig få mennesker har behov for å handle julegaver klokka… nesten midnatt på hverdager. Og derfor synes vi det er synd at åpningstidene skal stadig utvides.

Programleder: men hvis vi forbrukere ikke hadde hatt behov, hadde man da i det hele tatt vurdert å holde oppe til 12?

Eskil Pedersen: Men jeg tror ikke at det er et stort behov. Er det fordi at det er mange forbrukere som går lissom i demonstrasjonstog utenfor Oslo City fordi at de vil handle julegaver så seint på hverdager, eller er det fordi at kjøpesentrene ser en mulighet til å tjene litt ekstra penger.  Så tror jeg kanskje ikke at man heller tjener så mye penger, for jeg vet ikke om det er så veldig mange som kommer til å møte opp på Oslo City midnbatt på hverdager. Og uansett så har ikke mennesker behov for å handle til alle døgnets tider, og særlig fordi det går utover noen som faktisk må jobbe i de butikkene.

Pedersen mener at vi egentlig ikke har behov for å handle julegaver sent på kvelden. Det er bare kjøpesentrene som vil tjene ekstra penger, men fordi veldig få kommer til å benytte seg av dette tilbudet så kommer de egentlig ikke til å tjene penger uansett. Denne antakelsen baserer seg på at folk ikke har gått i demonstrasjonstog.

Ja, hvor skal vi begynne. Okay, Pedersen, nå skal jeg lære deg om noe som heter ”tilbud” og ”etterspørsel”. Noen tilbyr en vare eller tjeneste basert på hvor stor etterspørsel det er. Hvis det ikke er noen etterspørsel vil ingen benytte seg av tilbudet, og det vil dermed ikke være mulig å tjene penger på det.

Så hvis det ikke er noen som dukker opp på Oslo City etter kl 22.00 på hverdager, så vil ikke butikkene tjene penger, og da vil de også stenge tidligere. Oslo City tjener nemlig ikke ekstra penger på ansatte som jobber sent. De holder ikke butikkene oppe for å plage de ansatte, men fordi mange som ikke jobber kl 9-4 synes det er behagelig å ha tid til å handle julegaver når de er ferdig med kveldsvakten, el.

Diskusjonen om behov er også ganske interessant. Pedersen mener åpenbart at han definerer hva slags behov vi mennesker har. Det er den samme argumentasjonen Arbeiderpartiet brukte på 80-tallet. Vi hadde ikke behov for å handle melk og brød etter kl 5. Men da man lot butikkene holde åpent lenger så viste det seg åpenbart at dette behovet var der, man hadde bare ikke gjort det mulig enda. Det er bare i AUF-land det er mulig å tjene penger på behov som ikke finnes. I den virkelige verden fungerer det ikke slik.

Et annet interessant poeng, som Henrik trekker frem i debatten, er hvorfor dette engasjementet for reduserte åpningstider bare gjelder butikkene.

Jeg kan bare sitere Henrik:

”Jeg skjønner ikke hva som er den store prinsipielle forskjellen på han som kjører bussen om natta og hun som står i butikken, eller han som jobber på Narvesen kontra hun som jobber på Ica”

AUF er stadig vekk ute og krever flere nattbusser. De krever altså at staten skal sørge for at bussjåfører er ute om natta og kjører fordi AUF ikke klarer å ordne seg skyss hjem fra fest på egenhånd, eller fordi de ikke orker å gå fra Youngstorget og hjem til Grünerløkka. Da er det tydeligvis ikke så viktig med arbeidstid. Dette gjelder sikkert nattkino også. Eller hva med alle kioskene? Kebab-sjappene? Var det ikke arbeidstiden som var det viktigste? Eller er det slik at man kynisk tvinges til å jobbe sent hvis man jobber kl 23.00 på Hennes & Mauritz, mens man frivillig tjener noen ekstra kroner hvis man tar en nattvakt på Deli deLuca?

Hvis det er så viktig at butikkene stenger tidligere kan jo AUF følge sin egen oppfordring og komme seg ut på demonstrasjonstog selv. Jeg tror ikke veldig mange kommer til å møte opp. Av den enkle grunn at butikkene holder åpent på søndag, fordi mange ønsker å handle på søndag.

Denne trangen til å kontrollere folks liv kommer til å føre til det samme som skjedde på 80-tallet. At vi i 2013 får den blåeste regjeringen Norge noen gang har hatt.

Gerhardsen er død, og det er snart sosialdemokratiet også hvis dette er det mest innovative de klarer å hoste opp. Det er kanskje like greit.

Kvinnedrømmen: å bli mann?

De fiktive kjønnsforskjellene

Det nye kjønnsfikserte lønnsoppgjøret

Mythbuster: Likelønnsvrøvlet

Jeg kan likevel ikke la likelønnsdebatten, i denne omgang heller, passere bloggen uten ett ord.

Det forbauser meg fortsatt at ikke flere lærere er i harnisk over den rådende retorikken blant ikke bare de rødgrønne, men egentlig alle de andre partiene på Stortinget med Høyre som et delvis hederlig unntak. Der alle de andre partiene snakker om å løfte bestemte yrker kun fordi et flertall av arbeidstakerne i disse gruppene har kvinnelig kjønnsorgan, har Høyre fokusert på å sikre et lønnsløft for ansatte i offentlig sektor med høyere utdanning.

For Høyre handler altså dette om utdanning og behovet for kompetent arbeidskraft, ikke om majoriteten av arbeidstakere har et flertall av mannlige eller kvinnelige kjønnshormoner. Hvis jeg var lærer ville jeg vært forbannet over at det er kjønnsfordelingen og ikke det viktige arbeidet jeg gjør som er grunnlag for politikeres ønske om lønnsøkning.

Det er likevel Kristin Clemet som har kommet med det eneste virkelig fornuftige innspillet i likelønnsdebatten. Hun er den eneste som virkelig har våget å kalle en spade for en spade, og si at dette egentlig er en ikke-debatt. Vi har lik lønn for likt arbeid i dag. Lønnsforskjellene handler om helt andre ting.

Jeg anbefaler alle å se dette videoklippet fra onsdagens NRK Nyheter, der Clemet møtte til debatt.

Jeg skal oppsummere noen av punktene her:

Vi har lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner har gjennomsnittlig mindre lønn en menn fordi:
- flere kvinner, i deler av livet, selv velger å jobbe mindre enn menn grunnet barn
- flere kvinner enn menn velger seg til lavtlønnsyrker
- flere kvinner jobber i offentlig sektor i yrker underlagt kollektive avtaler som gjør det svært dyrt å løfte noen grupper i lønn fordi alle må løftes samtidig
- det er et flertall av kvinner i offentlig sektor, og et flertall av menn i privat sektor der lønnen er gjennomsnittlig høyere

En likelønnspott vil antakelig ikke fungere fordi:
- vi ikke kan forvente at lønnsøkningen i privat sektor vil stå stille
- vi ikke kan forvente at offentlige yrker som politiet, med en kraftig overvekt av menn, vil være fornøyd med å bli oversett over lang tid.
- vi fremfor å stimulere til et mer dynamisk arbeidsmarked, i stedet bidrar til å ytterligere sementere kjønnsrollemønsteret i arbeidsmarkedet.

Hva ville vært en bedre løsning?
- Et mer individbasert lønnsystem der det er lettere å løfte spesielt kompetente arbeidstakere, også i typiske kvinneyrker i offentlig sektor, og dermed gjøre disse jobbene mer attraktive for kompetent arbeidskraft av begge kjønn!

Det er bare å konstatere én ting: norsk politisk debatt ville vært fattigere og mindre opplyst uten Kristin Clemet og Civita.

Frp og “liberalismen”

Avslutningsvis synes jeg også det er ganske morsomt at «liberalisten» Siv Jensen nå er ute med pekefingeren og konkurrerer med SV om å rope høyest at penga finns, og at Jens må legge likelønnspengene på bordet, mens konservative Lene Camilla Westgaard i Drammen Høyre fikk stort oppslag i Drammens Tidende etter å ha skrevet følgende (halvveis humoristiske) melding på Twitter: Synes Stoltenberg bør håndtere streik på samme måte som Ronald Reagan ». Det er i slike øyeblikk man merker at Høyre-hjertet banker! Frp – ta dere en bolle (evt. andre boller)!

«Liberalisten» Siv Jensen, burde kanskje vurdere å lytte litt til en figur som antakelig ikke er en av hennes favoritter:

«Jeg hører med stor forundring personer som taler om idéer og tar avstand fra ideologi. Det
kan jo ikke være noe annet enn et forbehold om at de forlanger å kunne hevde innbyrdes motstridende idéer samtidig. Det er jo først når man prøver å føye dem sammen i ideologi at man er nødt til å være konsekvent; hevde idéer som harmonerer med hverandre, som kan gjennomføres samtidig.»

- Kåre Willoch

Det kan nemlig tenkes at Siv Jensen skal i en ideologisk debatt noengang. Da kan det være greit å møte SV med noe annet enn «penga finns». Hvis ikke SV og Frp ville spare litt penger neste valg og trykke opp felles flyers.

Beklager å måtte skuffe deg  -  du har nok kommet inn på en høyst politisk blogg, men siden du først er her anbefaler jeg deg å ta en kikk på noe mye mer spennende.

Under er to videoer fra Høyres landsmøte:

Den ene videoen er et utmerket eksempel på alle de private initiativene som finnes rundt omkring i norske kommuner. Eksempler på at velferd er mer enn det offentlige, og hva det er mulig å få til når alle gode krefter slippes til:

Den andre videoen jeg synes alle burde se, er nyvalgt sentralstyremedlem i Høyre Arne Hjeltnes’ innlegg til landsmøtet. Han forteller på en både enkel, tydelig, offensiv og sympatisk måte, slik få andre klarer, hvorfor vi trenger Høyre.

«Høyre kan være et tydelig alternativ, fortelle Norge om visjonen om et arbeids og pliktsamfunn, ikke et stønads og rettighetssamfunn» – Arne Hjeltnes

Ingrid Guldvik har sammen med sine kollegaer Janneke van der Ros og Vegard Johansen sett på sammenhengen mellom kvinneandelen -og maktposisjoner i kommunestyrene i Norge. Resultatene viser at menn sitter på maktposisjoner langt utover den andelen de utgjør. F.eks: Selv om det er mange kvinnelige varaordførere, er det likevel ofte en ny mann som tar over ordførervervet ved neste valg igjen.

«Hvor stor kvinneandelen i lokalpolitikken er spiller ingen rolle – de taper uansett i kampen om de viktige vervene», mener forsker Ingrid Guldvik.

Forskningen deres fra 2003 – 2007 viser bl.a. at:

- andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner
- i andre posisjoner som ledere av hovedutvalget i kommunene, var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn
- bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner.
- den typiske kommunepolitikeren i Norge er en passelig velstående mann på rundt 50 år

Kvinnerepresentasjonen er altså større enn andelen kvinner i betydelige posisjoner. Selv om det er 40% kvinner på lista, er det altså som oftest menn som kaprer topp-plasseringene, og de tyngste vervene.

Hva kommer dette av?

Gulvik og Anne Hilde Rese (ordfører i Hurum i Buskerud) roper nå på MER kvotering.

«Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne», sier Guldvik til VG Nett.

Anne Hilde Rese er heller ikke negativ til kvotering i folkevalgte organer.

Er kvotering løsningen?

NEI – kvotering er absolutt ikke løsningen!

For det første er det jo rimelig åpenbart at det ville være et betydelig demokratisk overgrep om man ved lov påla partiene å nominere 50% kvinner og menn på listene. Partiene skal nominere de kandidatene de selv vil nominere uavhengig av kjønn, og hvis velgere flest er uenige i nominasjonen så kan de f.eks. kumulere de kvinnelige kandidatene slik at de havner høyere opp på listen. Hvis listen forblir slik den forelå etter valgresultatene, må jo det tyde på at velgere flest var enig i listen.

Men det største problemet med dette forslaget, er jo at kjønnskvotering er nettopp diskriminerende. Ikke bare ovenfor menn, men også ovenfor kvinner. Jeg er PÅ INGEN MÅTE overrasket over forskningsresultatene til Gulvik & co. Det er ikke noe rart at folk ikke velger kvinner til topp-posisjoner, når kvinner behandles som mindreverdige!

For det er nettopp det kvotering gjør. I et samfunn der kvinner og menn har alle de samme formelle rettighetene, forteller man indirekte samfunnet at kvinner ikke er i stand til å gjøre en like god jobb som menn, og at de derfor må få spesialbehandling.

I stede for å gi kvinner enda mer spesialbehandling og fortelle dem at de er SÅ mye dårligere enn menn at det må ytterligere kvotering til, burde man gå stikk motsatt vei, og fullstendig droppe enhver form for kvotering.

Ja, det finnes sikkert en rekke gammeldagse, reaksjonære gubber som ikke mener at kvinner er skikket for tunge verv og posisjoner, men disse holdningene endrer vi kun ved å la samfunnet utvikle seg gradvis, og bevise at de tar feil. Hvis man virkelig mener at kvinner er like gode ordførere og ledere som menn, så bør man jo la kvinner fylle disse stillingene på vanlig vis, og la disse gamle reaksjonære idiotene se at kvinner gjør en akkurat like god jobb som menn.

Ved å fortsette denne kvinnediskriminerende kvoteringen av kvinner, fortsetter man også å fortelle samfunnet at kvinner ikke er like skikket til å lede som menn. Da er det ikke noe rart at folk i neste omgang går å stemmer på menn!

Det må være trist å være sosialist!

Tirsdag 10. november svarer Irmelin Sander på mitt innlegg om likelønn: «De fiktive kjønnsforskjellene». Innlegget handlet egentlig om likelønn, men Sander henger seg i stedet opp i et gammelt Thatcher-sitat om sosialistenes tenkemåte som jeg trakk frem i en sammenligning: «So long as the gap is smaller they’d rather the poor were poorer».

Irmelin forsøker ikke engang å benekte sannheten i Thatchers sitat. Hun understreker tvert imot at hun egentlig er helt enig. Så lenge elendigheten er begrenset, kan vi godt ha det ganske dårlig alle sammen. Så lenge lidelsen er lik er allting godt. Det lyser misunnelighet lang vei, og hun forsøker ikke engang å benekte det: «Jeg har aldri levd i nød, selv om jeg som jentunge husker at vi bare hadde brød, smør og sennep ved noen anledninger. Det går, – det går i en overgang, og det er lettere å leve med når ikke naboen går forbi med et glinsende helt grønt eple i hånda, eller slikker på en diger softis!», skriver hun.

Jeg beklager å si det Irmelin, men jeg synes virkelig det er trist at du har et slikt syn på samfunnet rundt deg. Jeg synes det er trist at du ikke evner å glede deg over den velstanden vi har i dagens Norge. Jeg vil anbefale deg å sette deg ned, trekke pusten, se deg rundt, se hvor bra du har det, og tenke over hvem som virkelig er bakstreversk. Hvem er det egentlig som vil skru klokka -og vår sivilisasjon tilbake? Det er ikke meg!

God oppvekst?
Jeg fatter ikke hvorfor jeg skal unnskylde og skamme meg over vestlig sivilisasjons suverenitet. Ja, Irmelin har helt rett i at jeg er priviligert. Jeg har aldri forsøkt å legge skjul på at jeg er vokst opp i et møblert hjem, med tilgang til bøker og annen kultur. I store deler av min oppvekst har jeg også vanket i ganske radikale teatermiljøer, som Irmelin kjenner godt, der jeg har fått kulturell input som jeg er takknemlig for den dag i dag. Forskjellen på meg og Irmelin er at jeg ikke har tenkt å skamme meg over at jeg er priviligert. Jeg har ikke tenkt å gå rundt å være flau over velstanden vi har i vår del av verden, eller beklage høylydt at jeg var så heldig å ha et trygt barndomshjem og foreldre som stilte opp. Jeg er tvert imot stolt over det. Jeg er stolt av min familie, jeg er stolt av oppveksten min, jeg er stolt av Norge, og jeg er stolt av vårt frie, velstående og demokratiske samfunn. Jeg skulle ønske Irmelin også ville klare å være det, både for politikkens del, og hennes egen del.

Menneskesyn
Jeg må si jeg priser meg lykkelig over å ikke ha samme menneskesyn og verdensoppfatning som Sander. Det må være utrolig trist å aldri kunne glede seg fullt og helt over lykkelige hendelser i livet. Når man tror at det ideelle er likhet, og at verden er et nulsumspill, må hver eneste glede i livet ha en fryktelig vond bismak. Det kan jo ikke være spesielt hyggelig å innbille seg at hvert gode man tilegner seg kommer på bekostning av noen andre. En viss grad av misunnelighet finnes riktignok i oss alle på en eller annen måte. Jeg kan også ta meg selv i føle dette iblant. Av og til er det ting jeg skulle ønske jeg hadde råd til, men det faller meg aldri inn å tenke noe så irrasjonelt som at andres velstand er på bekostning av min!

Frykt for mangfoldet
Et annet aspekt som både forundrer meg og skremmer meg litt er Irmelins frykt for mangfoldet. Det er ikke så viktig hvordan vi har det, men at vi har det så likt som mulig. Jeg synes det er rart at Irmelin, som jeg ellers personlig kjenner som et åpent, varmt og inkluderende menneske, kan ha slike oppfatninger. Er det noe jeg virkelig har lært igjennom det kulturelle miljøet i suttung-bevegelsen, ungdomsteateret, kulturskolen og musikkinja på Stange Vgs så er det nettopp respekten for,- og gleden ved mangfoldet. Jeg har alltid undret meg over at så mange i disse miljøene trekker til den radikale venstresiden i politikken. Det er jo nettopp i de mest venstreradikale samfunn at respekten for det flerkulturelle har vært aller minst. Mangfold er nemlig også aksepten for at mennesker har ulik bakgrunn, talent, oppvekst og utgangspunkt. Målet må jo være å skape et samfunn der alle har like muligheter, ikke et samfunn der det er mest mulig likhet. Det gjør meg intenting om naboen min kjøper champagne til 20.000 kr, og kjører rundt i en Lexus, så lenge alle har de formelle mulighetene til dette hvis de jobber hardt og bruker sine talenter.

Nullsumspill
I skrivende stund sitter jeg på et fly til Georgia. Der skal jeg møte Unge Høyres søsterparti i landet, Young Rights. De er i opposisjon til det sittende regimet og jobber for grunnleggende menneskerettigheter og et objektivt rettsvesen. Velstandsnivået der er et ganske annet enn vårt. Jeg drar imidlertig ikke dit for å unnskylde velstanden jeg lever i, men for å dele av våre erfaringer i Norge. Jeg er glad jeg kan se alle menneskene der i øynene, og føle at jeg gjør det jeg kan for å jobbe for at de også skal kunne bli et fritt, velstående demokratisk samfunn en gang. Jeg er glad jeg slipper å tenke at jeg har det bra på bekostning av dem. Verden er nemlig ikke et nullsumspill. Verdens rikdom har mangedoblet seg i løpet av bare de siste 50 årene. Vi kan alle få det bedre. Derfor må det være så utrolig trist å tenke som Sander. Det må være trist å være sosialist!

«Neste valg er et veivalg. Det er skatteøkning vs velferd! Mer til de som gjør minst fra før, eller de store pengene til reell verdiskaping!»

Det tok ikke lang tid før en mine radikale RU-bekjente reagerte.

Jenny Dahl Bakken (hyggelig, men virkelighetsfjern RU’er) skriver følgende:
«Mer til de som gjør minst fra før, det er jo Høyre-politikk. La oss gi mer pengene til rikingene som sitter på ræva i luksusyachten sin et eller annet sted i Europa mens folka som jobber i selskapet de eier jobber ræva av seg for luselønn.»

Kim Olaussen (ung fornuftig arbeidstaker) svarer følgende:
«Jenny Dahl Bakken

Hvor mange “rikinger” kjenner du? Hva vet du egentlig om deres arbeidsmoral og arbeidstider?

Jeg er selv fra Oslos “fattigste” bydel, og har ikke mer enn en VGS utdannelse. Ut i fra din oppfatning virker det som jeg jobber livet av meg for deres vellferd slik at de kan sitte på ræva og ikke gjøre en dritt, ikke minst burde jeg helt sikkert være misunnelig og……

FEIL! Jeg har en kundebase hvor mange er oppført i kapitals topp 500, mange og blandt de 100 rikeste.
De som er på denne listen(sett bort i fra en og annen ekstremt ung arving) jobber 150-200% av det folk flest gjør. De lever for jobben, når de faktisk tar seg fri så er de kanskje på overdådige hytter, dyre båter etc. Men stort sett så jobber de.

Ikke minst skaper de en enorm omsetning, de gjør at Norge går rundt, for hver arbeidsplass, for hver ansatt, for hver bidige lille eller store luksusdings de shopper seg så skaper de flere arbeidsplasser, mere omsetning. Alt alle de som har en jobb takket være rikingen som driver firmaet handler skaper omsetning.

Og på nesten all denne omsetningen har staten Norge 25%.

mao. deste bedre rikingen gjør det, desto bedre gjør Norge det.

Og når noen blir grinete over at “rikingen” kjøper seg 4-5 biler til en sum av 10 millioner, så glemmer de at staten har hovet inn nesten 5 millioner for 5 ganger så mye papirarbeid(les: lite arbeid) som de vanlivis ville tjent 150 000 på dersom du kjøpte deg en ordinær bil.

på disse bilkjøpene har rikingen bare i avgifter betalt like mye som ca. 25-20 vanlige nordmenn betaler i skatt i løpet av ett år.

Så må man og tenke på alle arbeidsplassene som skapes rundt om i europa takket være deres overdådige kjøp. Tenk på alle produsentene av materialer som brukes bare i en bil i tillegg til de som faktisk bygger den. Tenk på alle som er sysselsatt. Alle skattekronene som kommer inn rundt om takket være rikingene.

Så kan du trekke til alle de andre luksusgodene til rikingene så skal du se at deres handlekraft er med på å drive Norge den og.

Syntes du det er skammelig at han/hun er oppført med mye i skatt så skal du vite at samtlige av firmaene til rikingen betaler nok i moms/sosialeutgifter til å dekke opp dette tusentalls ganger.

Vær ikke sint eller misunnelig på rikingen, vær heller imponert og takknemmelig for at de gidder å skape til tross for at noen i Norge vil stikke så mange kjepper som muig i hjulene deres.

Mvh Kim»

Jeg smiler bredt. Alle er heldigvis ikke sosialdemokrater!