- Ved å stenge kranene klokken 02.00 vil vi kunne frigjøre politi til andre oppgaver, sier Jan Bøhler (Ap), fungerende leder i Stortingets justiskomité.

Hvilke andre oppgaver er det Bøhler snakker om? Er det noe vi trenger i Oslo akkurat nå så er det jo nettopp flere politifolk som er ute i gatene og gjør bybildet tryggere om kvelden, ikke færre.

De rødgrønne lener seg på en Sirus-rapport som viser en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller i norske byer der man har begrenset skjenketiden. Dette er et dårlig og svært misvisende utgangspunkt, som kan gi helt håpløse utslag, særlig i disse tider med den forferdelige voldtekstbølgen i bl.a. Oslo.

Antall anmeldte voldstilfeller sier lite om utelivsvolden. Det kan også gi et misvisende bilde av antall faktiske voldstilfeller.

Hvis man ser på en oversikt over overfallsvoldteker i Oslo, så vil man se at de fleste av disse skjer i tidsrommet der folk går hjem fra byen. Det betyr altså ikke at tilfellene ikke ville skjedd dersom utestedene stengte tidligere. Likevel vil tallene kunne brukes til inntekt for en statistikk som skal vise oss at byen blir så mye tryggere dersom den stengte en time tidligere. Jeg tror imidlertid ikke at det er den ekstra timen med øl fra kl 02.00 til 03.00 som gjør folk til voldsmenn eller voldtekstmenn.

Et annet vesentlig poeng som bør tas med i begrunnelsen for hvorfor det er flere anmeldte voldstilfeller innenfor skjenkeperioden er at det naturligvis er svært mye enklere å anmelde et voldstilfelle som har skjedd inne på, eller rett utenfor, et utested, enn det er å anmelde et tilfelle som har skjedd på en privat fest.

På et utested er det mange vitner, inklusivt voksent edru personell som kan fortelle hva som har skjedd. Da er det langt enklere for politiet å lage en sak, enn om det skjer et slagsmål på en privat fest, eller om noen blir overfalt alene på vei hjem fra byen. Dette gjør det selvfølgelig også langt tryggere for den enkelte å anmelde saken.

Et annet problem med rapporten er at man får inntrykk av at det er et mål å redusere antall anmeldte voldstilfeller. Det er det slettes ikke, med mindre antall faktiske kriminelle handlinger har gått ned.Vi bør jo nettopp oppfordre flere til å anmelde voldstilfeller.

Vi vet f.eks. at mange voldtekter foregår på private nachspiel der offeret kjenner gjerningsmannen. Slike tilfeller er ekstra vanskelig for den enkelte å anmelde, og her er det viktig å skape trygge rammer og godt informasjonsarbeid som gjør det lettere for folk å anmelde.

Skal man bruke Sirus-rapportens konklusjoner som målefaktor ville det imidlertid bety at utelivsvolden øker dersom man lykkes med å få flere til å anmelde slike voldstilfeller.

Dette bringer meg igjen over på et praktisk problem med forslaget. Dersom byen stenger tidligere vil mer av festingen flytte seg til nettopp private arenaer med betraktelig mindre muligheter for offentlig kontroll. Her finnes det store mørketall av tilfeller som aldri blir anmeldt. Det kan gjøre det mer behagelig for politikere som kan gjemme seg bak en litt hyggeligere statistikk, men det betyr altså ikke at antall voldstilfeller har gått ned.

Dersom de rødgrønne virkelig ønsker å gjøre byen tryggere, så får de de ta ansvar, sørge for mer ressurser til politiet, og lette politiet for byråkratiske oppgaver som nettopp holder dem foran skrivebordet fremfor ute på gata der de burde være.

Å tvinge det overveldende flertallet som aldri gjør noe galt til å gå hjem tidlig, fordi Jan Bøhler og de rødgrønne vil “lette politiet for oppgaven med å skape trygghet i bybildet” er rimelig respektløst ovenfor alle oss som aldri lager bråk, men som kun ønsker å kunne hygge oss på byen litt senere enn det Jens Stoltenberg synes er passende.

Trygge lokalsamfunn er også litt viktigere enn at det skal være gjenstand for kreativ bruk av statistikk.

I januar i år hisset jeg meg kraftig opp over politiet i Rogaland, både her på bloggen, og i en facebook-gruppe som jeg opprettet. (Også leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, uttalte seg om saken.) Bakgrunnen var at politiet i Rogaland hadde fratatt 15 personer lappen, ikke fordi de hadde kjørt i beruset tilstand eller gjort som i seg selv skulle medført inndragelse av førerkortet, men kun fordi politiet mente de festet for mye. En av disse som ble fratatt førerkortet var Thomas Nodland (20, nå 21) fra Egersund. For Nodland var dette ekstra ille, da han jobber som sjåfør i anleggsbransjen, og med dette risikerte å miste jobben.

Nodland hadde ikke utvist noen form for uansvarliglighet bak rattet, men han ble simpelthen fratatt førerkortet pga noen naboklager om støy, og fordi han hadde blitt observert i beruset tilstand om kvelden. Begrunnelsen for vedtaket var rett og slett “manglende edruelighet”. Nodland valgte imidlertid å anke dommen til lagmannsretten som nå har konkludert med at Nodland får beholde lappen. Det er en viktig seier som også vil ha betydning for liknende tilfeller i fremtiden.

(Hvis “manglende edruelighet” var en grunn for å ta fra folk førerkortet så kan jeg forøvrig bekrefte at det ikke er mange politikere eller organisasjonsmennesker som burde hatt lov til å kjøre bil.)

Neste skritt burde være å fjerne 5. ledd i Vegtrafikklovens §34, 5, som åpner for at politiet kan moralisere over ungdommers festvaner og bruke inndragelse av førerkortet som maktmiddel. I Vegtrafikklovens §34, 5. ledd, der det står følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Nodlands seier i lagmannsretten er et viktig skritt på veien mot å fjerne denne bestemmelsen som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Det skal ikke være sånn at politiet, basert på intet annet sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil, bare fordi de mener at vedkommende fester for mye i helgene.

Politiet burde ikke kunne true med inndragelse av folks førerkort, slik foreldre truer barn husarrest eller å frata dem lommepenger. Når folk har tatt lappen så er det sterk uansvarlighet i trafikken, og ikke noe annet, som skal danne grunnlag for miste den.

Jeg gratulerer Thomas Nodland med seieren i lagmannsretten. Jeg kjenner ikke fyren, og det kan godt være at naboklagene har vært berettiget, men det burde uansett ikke ha noenting å si for hans rett til å kjøre bil. Hvis politiet mener han bråker for mye så får de heller dra å sjekke forholdene selv neste gang Nodland har fest, og hvis de mistenker at noen er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

“Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne”
- sa Krekar på en pressekonferanse

En burde kunne forvente at en person som er ansett av norsk høyesterett for å være en trussel mot rikets sikkerhet i hvert fall ble behandlet like strengt som tilfeldige bloggere og twitrere.

Etter Krekars uttalelser vurderer nå altså PST om de skal pågripe vedkommende, men under valgkampen fikk flere PST sporenstreks på døren etter å ha postet twitter-meldinger eller facebook-statuser som var truende eller kunne oppfattes truende mot norske politikere.

Jeg synes selvfølgelig det er helt riktig at politiet tar tak i mennesker, uansett alder, og som i uansett form fremstiller drapstrusler mot norske politikere, men en burde altså forvente at Mullah Krekar – en mann med terrorforbindelser, som er ansett som en fare for rikets sikkerhet – i det minste fikk samme behandling.

Det handler ikke minst om folks respekt for rettsvesenet.

legg gjerne igjen kommentar på kommentarfeltet der)

I dag har jeg et nytt innlegg på trykk i minerva. Denne gangen om tigging og prostitusjon. Jeg gjengir også innlegget her på bloggen, men anbefaler alle å klikke på linken, og legge igjen en kommentar også på minervas nettsider. Anbefaler også å følge de øvrige debattene på Minerva, som av flere regnet som det mest spennende tidsskriftet i Norge for tiden.

De uønskede og samfunnet

Nå som sommermånedene er her, og været i det ellers kalde Norge blir varmere, trekker stadig flere tiggere og prostituerte til gatene igjen. Men løsningen er uansett ikke nye nasjonale forbud.

Jeg skal ta for meg tre hensyn vi må ta stilling i begge tilfeller. Det er 1) hensynet til turisme og trygge og trivelige omgivelser for befolkningen, 2) muligheten for kriminalitetsbekjempelse, og 3) tiltak for å hjelpe de svakeste i samfunnet.

Unødvendig med forbud mot tigging
Knut Storberget er blant dem som nå vurderer et nasjonalt forbud mot tigging. Jeg mener det er unødvendig. Der det kan bevises at tiggere finansierer kriminell virksomhet er den allerede ulovlig, men ellers synes jeg ikke at det isolert sett er noen grunn til å behandle tigging lovmessig, på annen måte enn andre former for inntektservervelse. Det er mange grunner til at folk ikke burde gi penger til tiggere, men det er en annen debatt. Dette handler først og fremst om regler for oppførsel i det offentlige rom, og det er ingen enten det er tiggere, selgere, prostituerte eller forbipasserende på shoppingtur som har lov til å ta seg til rette akkurat som de vil i det offentlige rom.

I mange tilfeller kan selgere som nærmest overrumpler deg med all verdens tilbud på kosttilskudd i hvert gatehjørne være minst like plagsomme som de mest pågående tiggerne, men det er noen viktige forskjeller. For det første gjør selgerne noe samfunnsnyttig. De selger et produkt til folk som ønsker å benytte seg av det. Nå er riktignok produktene av varierende kvalitet, og noe må kunne regnes som ren og skjer gimmick, men så lenge selgerne oppgir korrekt produktinformasjon, og det finnes folk som ønsker å betale, er det ikke opp til politikere å vurdere hvor samfunnsnyttig produktet er. Den viktigste forskjellen er at selgerne har søkt om tillatelse til å stå der de står, og hvis de blir for pågående kan forbipasserende klage til kommunen eller grunneier, som deretter vil vurdere om personen eller foretaket skal få fortsette å stå der. Slik er det ikke med tiggere. Tiggere i Norge er i hovedsak østeuropeiske turister som er her gjennom Schengen-avtalen, eller ulovlige innvandrere som er smuglet inn. De har ikke arbeidstillatelse og mange er her langt utover den lovlige tidsperioden som Schengen-avtalen åpner for.

Storberget trenger heller ingen ny lov for å kaste ut tiggere som oppholder seg ulovlig eller bedriver kriminell virksomhet. Og med dagens lovverk har også kommunepolitikere mer enn nok hjemmel til å regulere strengere eller innføre forbud mot tigging. Ei heller er det usosialt. Det er helt legitimt å ville gjøre bybildet mindre sjenerende for befolkningen, og når Norge samtidig har sosiale tiltak som gjør det helt unødvendig å tigge, kan jeg ikke se at lokale forbud eller strengere regulering burde være spesielt kontroversielt.

Prostitusjonsproblemene større ved forbud
I tilfellet med prostitusjon er det derimot innføringen av en lov som er problemet. 80 prosent av de nigerianske prostituerte har lovlig opphold i Italia eller Spania, og er i Norge som turister. De har ikke arbeidstillatelse. Så helt uavhengig av sexkjøpsloven, ville virksomheten vært ulovlig.  Sexkjøpsloven var derfor helt unødvendig, og gjorde bare problemet verre. Det eneste sexkjøpsloven i realiteten rammer er den frivillige prostitusjonen. Det er snakk om f.eks. norske og danske prostituerte som prostituerer seg frivillig og selger tjenestene sine fra hotellrom eller leiligheter i Oslo. Sexkjøpsloven var først og fremst en reaksjon på den synlige prostitusjonen vi ser i hovedsak langs Karl Johan. Dette er stort sett nigerianske prostituerte, der utnyttelsen av mennesker i en kynisk og brutal menneskehandel er åpenbar for alle med åpne øyne. Tvangsarbeid og menneskehandel har aldri vært tillat i Norge.

Det ironiske er jo dermed at problemene med de nigerianske prostituerte kunne vært løst dersom sexsalg var lovlig, og dersom man behandlet yrkesgruppen slik man behandler alle andre. Dersom vi fjerner våre moralske briller et øyeblikk, anerkjenner at vi mennesker har ulike oppfatninger om hva som er moralsk akseptabelt for oss selv og ulike grenser for vår egen kropp, og retter blikket mot dem som prostituerer seg frivillig, er løsningen ganske enkel. Vi trenger ingen egne lover for prostituerte. De må som alle andre forholde seg til kommunale vedtekter om salg på offentlig sted, ro og orden, skremmende eller sjenerende atferd, også videre.

Dersom vi tillot prostituerte å selge sine tjenester fra egen leilighet, eller fra offentlig godkjente bordeller, regulert med hensyn til nærmiljø, boligområder, slik som med all annen virksomhet, kunne vi økt politiets handlingsrom betydelig. Da kunne vi vist prostituerte – enten de oppholder seg lovlig eller ulovlig – bort fra gatene og kastet dem som oppholder seg her ulovlig ut av landet.

Samtidig ville vi hatt muligheten til å gi mange prostituerte en mer verdig livssituasjon, bekjempe smittespredning, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet fikk et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere.

Nye lover er altså ikke alltid løsningen, men det krever litt mer ressurser å etterfølge dem man allerede har.

Fra og med 1. juli kommer det nye krav til universell utforming ved bygg av nye boliger. Universell utforming er ikke noe nytt. Det burde være en selvfølge at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Et samfunn med muligheter for alle må legge opp til at også folk med nedsatt bevegelsesevne, i størst mulig grad, skal kunne fungere i samfunnet av egen hjelp. Universell utforming i det offentlige rom er derfor ingen problematisk sak.

De nye kravene i Plan- og bygningsloven krever imidlertid ikke bare universell utforming i det offentlige rom, men omfatter alle nye boliger som skal bygges. Ett av kravene er at alle nye boliger skal ha minst ett bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Det vil altså fra 1. juli være forbudt å bygge et nytt hus uten handicap toalett. Hvordan det er mulig å fatte et slikt vedtak, nesten uten debatt, er meg fullstendig ubegripelig.

Skremmende
Det mest skremmende er også at det kun er de økonomiske hensynene som er vurdert. Disse nye kravene vil selvsagt gjøre det mye dyrere å bygge ny bolig. Boligentreprenør Selvaags beregninger viser at byggekostnadene på en toroms på 46 kvadratmeter vil øke med nærmere 430.000 kroner, som følge av de nye kravene til bad. Dette er et stort problem da det vil gjøre et allerede dyrt boligmarked enda dyrere, noe som særlig vil ramme førstegangsetablerere. Det er likevel det prinsipielle her som er det viktigste, og det er skremmende at dette knapt har vært diskutert.

Hensikten med de nye kravene er at det skal «sikre likestilt deltakelse for alle», men når i all verden ble deltakelse i folks private hjem en rettighet for alle? De nye boligreguleringene legger altså det grunnleggende premisset for samfunnet, at alle skal ha mulighet til å ferdes fritt i et hvilket som helst hjem i Norge.

Flere påbud
Og handicaptolaett er ikke det eneste påbudet. Fra om med 1. juli er bl.a. følgende påbudt ved bygging av nytt bad:

- Rommet skal ha plass til en hinderfri snusirkel, som har en diameter på 1,5 meter utenfor møbleringssonen

- Dusjhodet skal kunne høydereguleres mellom ca 900 millimeter og 2,1 meter over gulvnivå.

- Gulvet skal være sklisikkert

Til og med fargene og belysningen på badet er regulert:

- Dersom det leveres belysning, skal den være avblendet

- Kontrastfarger mellom flater og inventar skal forenkle orienteringen

Vil dette altså bety at det nå er forbudt å ha samme farge på badekaret og gulvet?

Det er så dumt at jeg ikke kunne ha funnet på det i min villeste fantasi.

Farlig vei
Her begir man seg ut på en svært farlig vei:
- Skal ikke også hundeallergikere ha lik rett til deltakelse overalt? Burde ikke da hundehold forbys? Eller man burde i hvert fall påby alle hundekjære mennesker å ha hunder som ikke røyter, slik at hundeallergikere skal ha mulighet til å ferdes fritt i folks hjem.
- Likeledes burde vel sentralstøvsuger være påbudt, for å sikre astmatikeres rett til lik deltakelse overalt.
- Kjøkkenutstyr, bad, osv… bør jo også være tilpasset veldig kortvokste mennesker, slik at vi ikke hindrer deres rett til deltakelse overalt.
- Eller hva med rullestolbrukerne som ikke har noen til å hjelpe seg i hjemmet? Burde vi ikke for deres skyld forby hus med flere etasjer, eller i det minste innføre et påbud om heis i alle nye bygg?

Det åpenbare her er selvsagt at det er den enkelte som best vet hvordan den ønsker å tilpasse sitt hjem etter eget behov. Det er ingen andre enn den enkelte som har noen rett til å ferdes i noens eget private hjem, og det er ingen andre enn den enkelte som burde ha noe å si for hvordan noen skal innrette hjemmet sitt, annet enn helt grunnleggende sikkerhetshensyn.

Min eiendom er min eiendom. Jeg er veldig for universell tilrettelegging i det offentlige rom, men en det bryter jo ikke med noens bevegelsesfrihet, eller muligheter, at jeg ikke har handicap-toalett på badet mitt. Det er ingen som har rett til å få ting tilrettelagt for seg i mitt private hjem. Om jeg vil ha et trangt, glatt, upraktisk bad, med helt ensidige farger og blendende belysning, så bør det være mitt valg og ingen annens.

De har ikke kjørt bil i beruset tilstand. Det er ingenting ved deres oppførsel som sjåfør som er grunnen til inndragelsen av sertifikatet. Politiet mener simpelthen at ungdommene fester for mye i helgene, og at de derfor er uegnet til å kjøre bil.

Dette er simpel maktmisbruk fra politiet, men politiet har dessverre loven på sin side:

I vegtrafiklovens § 34, 5. ledd, står det følgende:

«Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det»

Dette åpner altså for at politiet basert på ikke annet enn sin egen subjektive mening, kan tilbakekalle en sjåførs rett til å føre motorvogn, uten at det på noen måte er bevis for at vedkommende har gjort noen handling som tilsier at han/hun er uegnet til å kjøre bil.

En av dem som er rammet av vedtaket, Thomas Nodland (20) fra Egersund, jobber som sjåfør i anleggsbransjen. Han er simpelthen fratatt førerkortet fordi politiet mener han drikker og fester for mye i helgene.

Dette må det ganske enkelt bli en slutt på. Vegtrafikklovens § 34, 5. ledd, må fjernes. Politifolk skal ikke kunne bruke sin makt og autoritet til å moralisere over ungdommers festvaner. Hvis politiet mistenker at mange er uegnet til å kjøre bil, så får de gjennomføre flere kontroller.

Jeg har startet en gruppe på facebook. Støtt oppropet her:

Nei til politimoralisme!

Nå ser det ut til at politiet også har inntatt en ganke naiv holdning. Jeg tviler ikke på at politiet har merket mindre til prostitusjonen. Når de skriver at politiet ikke har tatt en eneste sexkjøper den siste måneden, så er det åpenbart en klar indikator på at prostitusjonen har blitt mindre synlig. 

Men dersom noen tror at det har blitt mindre prostitusjon av den grunn så må de tro om igjen. Pro-senteret kjenner seg f.eks. ikke igjen i politiets tall. Kompetansesenterets medarbeidere teller langt flere prostituerte hver kveld enn det antallet politiet oppgir. 

Å tro at forbudet har bedret forholdene på noen måte, er også toppen av naivitet. Hvis noen på NOEN SOM HELST måte tror at forbudet har bedret forholdene for de prostituerte, og/eller intensivert kunnskapen om- og kampen mot menneskehandel, så må de tenke seg om to ganger. All erfaring fra andre land viser nemlig det stikk motsatte. Den organiserte kriminaliteten rundt menneskehandel er antakelig (dessverre) blant verdens aller «best» organiserte og tilpasningsdyktige kriminelle miljøer. 

Det vi ser tendenser til nå er akkurat det som kritikerne av forbudet, deriblant meg selv, har spådd i LANG tid – nemlig at miljøet vil begynne å gå under jorden, og at politiet og myndigheter i økende grad vil miste enda mer kontroll.

Vi trenger bare å se til vårt naboland. Også i Sverige var politiet fornøyd med loven. Men loven som ble vedtatt for å beskytte de prostituerte, møter sterkest motstand NETTOPP fra den gruppen man ønsker å beskytte.

De prostituerte i Sverige mener at sexkjøpsloven har virket mot sin hensikt. Isabella har vært prostituert i flere år ved siden av jobben som sykepleier. Hun mener at politiet ikke snakker sant når de hevder at sexkjøpsloven har fått positive konsekvenser.

Isabella sier hun gråt da Norge ville innføre forbud mot sexkjøp. Hun beskriver et slikt forbud som idiotisk. Isabella prostituerte seg av økonomiske årsaker. Hun viser til erfaringene fra Sverige, og sier at forbudet kun vil føre til at «det blir farligere kriminelle miljøer» og at de prostituerte blir «kastet i hendene på hallikene».  

Den eneste “positive” fordelen ved et forbud, er naturligvis at flere prostituerte forsvinner fra gatene, og at det slik sett blir hyggeligere for allmennbefolkningen som ikke ønsker noen kontakt med dette miljøet. Til gjengjeld er det brutalt, hensynsløst og inhumant ovenfor de prostituerte, som får levestandarden sin forverret betraktelig. MEN – begge disse hensynene kunne blitt tatt, slik jeg har foreslått tidligere, hvis man forbød gateprostitusjon, og SAMTIDIG åpnet for en arena der dette kan foregå i forsvarlige rammer. Mitt forslag er offentlig godkjente bordeller – fordi jeg ikke ser noen bedre måte å regulere dette på. Hvis noen har et bedre forslag må de gjerne komme med det, jeg er åpen for alle alternativer til et forbud. Det viktigste for meg er:

1) Å gjøre forholdene mer verdige for de prostituerte

2) Å bekjempe menneskehandel

3) Å forsvare folks rett til å bestemme over sin egen kropp

Punkt 3 er også svært viktig. For forbudet mot sexkjøp bryter med grunnleggende menneskerettigheter – nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

Det finnes mennesker som ønsker å selge kroppen sin. Blant dem er to danske prostituert som kaller seg Lilje og Susanne. 

Vi er lei av å bli sett på som ofre, sier de

- Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av hva jeg gjør og er lei av å gjemme meg, sier Lilje

- Et forbud vil ramme mine rettigheter som kvinne, sier hun

Er det virkelig disse menneskene vi ønsker å bekjempe? De som frivillig selger kroppen sin? Eller er det de virkelige kriminelle – de som misbruker sårbare individer, og tvinger dem til å selge kroppen sin – som vi ønsker å rette jakten mot?

Det er fullstendig meningsløst å bruke politiets ressurser på å patruljere gatene, og forsøke å finne sexkunder. Disse ressursene burde brukes på å intensivere jakten mot menneskehandel og internasjonal kriminalitet. Da kunne man jo nettopp trengt å spille på lag med sånne som Isabella, Lilje og Susanne. Mennesker som har kjennskap til miljøet, og som kan være bindeledd mellom politiet og andre prostituerte. 

Jeg ønsker ikke på noen måte, å være nådig i min kritikk ovenfor dem som er tilhengere av et forbud mot sexkjøp. I beste fall er de naive, og kan unnskyldes pga sin dumhet. I verste fall er de hensynsløse moralister, som ikke bryr seg om at kvinner behandles som rotter, så lenge de får tilfredsstilt sitt eget sneversynte moralsyn, eller sørget for at Ola Nordmann får gå i fred i Karl Johan om kvelden.

Jeg er overrasket over at politikerne som vedtok dette forbudet, i det hele tatt klarer å sove godt om kvelden. For de har lukket øynene for den verste formen for misbruk av mennesker, til fordel for pen statistikk!

Jentene i SU var sjokkert over at det fortsatt stopper folk for å kjøpe sex. SU er altså så naive at de blir overrasket over at markedet for verdens eldste yrke ikke har forsvunnet et drøyt halvår etter at loven trådte i kraft. Dette er bare nok et eksempel på hvor virkelighetsfjerne SU er, og hvor umåtelig stor tro de har på at absolutt alt kan løses med politiske lover og reguleringer.

For hvem er denne loven?

 Leder i SU, Mali Steiro Tronsmoen, påpeker at det er  kundene, og ikke de prostituerte, de ønsker å ramme med aksjonen. Vel både aksjonen og den nye loven, gjør ikke annet enn å ramme nettopp de prostituerte.

 Tronsmoen sier også at: «SU ikke har noe ønske om å moralisere over de prostituerte». Hva er det hun kaller dette da? Er ikke det å nekte noen andre å gjøre hva de vil med kroppen sin, fordi SV mener det er umoralsk, nettopp å moralisere over de prostituerte?

Hvis Tronsmoen virkelig ønsket å hjelpe de prostituerte, og ikke bare moralisere over andres valg, kunne hun kanskje lyttet til leder for de prostituertes interesseorganisasjon (Pion) Janni Wintherbauer. 

 Hun sier bl.a. følgende: «markedet vil aldri forsvinne. Se bare på Sverige. Der har de hatt forbud mot sexkjøp i ti år, men likevel er det full trafikk»

Hun sier også at denne loven som angivelig ble opprettet for «jentenes beste» tvert i mot gjør det vanskeligere for de prostituerte.

«Det er de mest utsatte jentene óg de mest utsatte kundegruppene som fortsatt er på gata. Nå er de enda mindre beskyttet enn de var før loven kom. Det sier seg selv. Hvis en jente blir dårlig behandlet så vil hun ikke melde dette til politiet. Da lokker hun til seg politiet som vil henge etter henne hele tiden. Hun ødelegger levebrødet sitt. Det samme gjelder kundene. Det finnes også noen piratjenter, men kundene kan ikke anmelde dem hvis han blir truet eller ranet. Han har jo allerede gjort noe ulovlig. Denne loven har fått mange negative konsekvenser»  mener Wintherbauer.

De som blir overrasket over Wintherbauers uttalelser har fulgt særdeles dårlig med i samfunnslivet de siste årene. Da debatten gikk på TV-skjermene før loven ble innført 1. januar 2009, sto flere prostituerte frem i bl.a. Tabloid og advarte mot loven. De viste bl.a. til Sverige, der loven kun har sendt hele industrien under jorden og gjort forholdene mye verre for de prostituerte. Dette valgte de rødgrønne å ignorere, og innførte loven likevel.

«SU skryter av at de har vært en pådriver i kampen mot prostitusjon, og at sexkjøpsforbudet er deres viktigste seier, er det De later som det er kundene de snakker om, men det er jentene de står og tråkker på», sier Wintherbauer.

SUs største seier er altså en umenneskeliggjøring av de prostiturte.   

Alternativ

Både Høyre og Unge Høyre var sterkt imot regjeringens kriminalisering av prostitusjonskundene, og det har ingenting med beskyttelse av horekundene å gjøre. Det er nok av dokumentasjon fra andre land som har kriminalisert prostitusjon som viser at miljøet bare blir mer skjult, at volden mot de prostituerte øker, at smittespredningen øker og at politiet får mye mindre kontroll. 

I vårt moderne, demokratiske og frie samfunn skal selvfølgelig ingen måtte ty til prostitusjon for å klare seg, men selv om de fleste synes prostitusjon er moralsk forkastelig og uverdig, må vi akseptere at noen er av en annen oppfatning, og prostituerer seg helt frivillig. Det er ikke disse menneskene vi vil konsentrere ressursene våre om. Hovedfokuset må være rettet mot menneskehandel. Tvangsarbeid er ulovlig, uansett form, og det er vårt ansvar og vår plikt å bidra til at politiet finner og straffer forbryterne som misbruker sårbare individer på groveste måte.

Jeg mener derfor at man bør forby gateprostitusjon. Prostitusjon er et moralsk dilemma, det vekker sterke følelser hos mange, og folk skal få lov til å gå i fred på gatene om kvelden uten å bli utsatt for provokative handlinger. For å forhindre en helt ukontrollert situasjon må vi da gi de prostituerte en ny arena, der dette kan foregå under kontrollerte former. Den eneste ordentlige løsningen på dette slik jeg ser det, er derfor offentlig godkjente bordeller. Det vil si at man ved tillatelse til å opprette et bordell blir nødt til å følge en del retningslinjer.

Denne saken har tidligere vært oppe til behandlingen i Landsstyret i Unge Høyre. Hedmark Unge Høyre sendte også inn en resolusjon på dette før landsmøtet i Unge Høyre i 2008, men vi fikk ikke behandlet den. På landsstyre fikk jeg dessverre ikke vært til stede og forsvart saken selv, og der falt den pladask.

Jeg har derfor noen utfordringer til alle dere konservative:

Mener dere at situasjonen var perfekt før sexkjøpsloven?

Hvis ja? Så du synes det er greit at jenter blir misbrukt og tvunget til å selge kroppen sin? (antakelig vil de færreste velge dette alternativet)

Så hvis nei? HVA ER ALTERNATIVET DITT?

Det er nemlig dette jeg savner hos mine partifeller. Vi er enige om at kriminaliseringen av horekunder er feil vei å gå, men de som er motstandere av offentlig godkjente bordeller har ikke noe alternativ! Jeg appellerer derfor både til de prinsipielle sidene deres, men også til de pragmatiske, løsningsorienterte og virkelighetsorienterte sidene hos dere konservative? HVA ER DERES ALTERNATIV?

I andre land har man nemlig lykkes med å redusere gateprostitusjon, menneskehandel og smittespredning, ved å opprette slike offentlig godkjente bordeller. Disse bordellene har jevnlige legesjekker, kondompåbud og vakthold som både garanterer for de prostituertes sikkerhet og sjekker at alle er over myndighetsalder. På denne måten kommer de prostituerte inn i rene og trygge omgivelser. De får også en mer verdig arbeidssituasjon, i motsetning til gateprostitusjon der de ofte utsettes for grov vold.

Prostituerte lever i dag under helt umenneskelige forhold. Hovedmålet med politikken må jo være å gi disse en mer verdig livssituasjon, men også å skape mer åpenhet og dialog mellom myndigheter og de prostituerte, slik at politiet får et bedre grunnlag for en effektiv jakt på menneskehandlere. Vi kan heller ikke glemme helt allmenne hensyn til befolkningen forøvrig. Det må derfor stilles strenge krav til slike bordellers beliggenhet. Foreldre skal naturligvis slippe å måtte oppdra barna sine med et bordell som nærmeste nabo.

Offentlig godkjente bordeller har slik jeg ser det – 3 hovedmål: 

1) Viktigst av alt: å gi de prostituerte et mer humant og verdig liv.

2) At enkeltmennesker skal slippe å omgås prostitusjonsmiljøet dersom de ikke ønsker det

3) Å gi politiet en arena de kan henvende seg til, og på den måten skape en bedre dialog mellom myndigheter og prostitusjonsmiljøet

Så må vi, som sagt, også huske at det finnes mennesker som prostituerer seg helt frivillig. Det er godt mulig at disse er i et mindretall, men det finnes faktisk folk som selger kroppen sin helt frivillig, nettopp fordi de tjener mye mer enn de ellers ville gjort, og har mulighet til å leve en livsstil som de ikke ville hatt muligheten til ellers. Det er flere prostituerte som, anonymisert, har stått frem og sagt nettopp dette. De tjener gjerne 8-900.000 i året og ønsker simpelthen den økonomiske friheten dette innebærer. Vi må gjerne mene at dette er umoralsk, men det er ikke vår oppgave å pålegge andre vår moral.

Vårt fokus burde være, og MÅ være, å forfølge dem som misbruker de prostituerte; De som tvinger andre til å selge kroppen; hvilket er den groveste frihetsberøvelsen noen kan gjøre mot et menneske. Slike mennesker må du gjerne sperre inne i en kald kjeller, uten mulighet til å se dagslys igjen, for min del. Dagens politikk gjør imidlertid ikke noe annet enn å gjøre det verre for ofrene.

Løsning

Den beste løsningen jeg har er derfor å forby gateprostitusjon, og innføre offentlig godkjente bordeller, samt øke politiets ressurser i kampen mot menneskehandel betraktelig. 

Da oppretter vi en lovlig arena der prostitusjonsmarkedet kan få lov til å foregå ute av synet for dem som ikke vil ha noe med det å gjøre, samtidig som man forbedrer forholdene for de prostituerte, gjør det mulig for prostitusjonsmiljøet å ha kontakt med politiet, og gjør kampen mot menneskehandel mer effektiv.

Jeg oppfordrer herved folk til å komme med et realistisk alternativ hvis de fortsatt er imot dette forslaget, eller bare innrømme at de er intolerante bedrevitere som synes det er greit at prostituerte behandles som rotter, og tror de har rett til å moralisere over andres valg, og pålegge andre sine moralske verdier.

Se også “Behind the scenes”

Trond Giske inntar stadig nye roller.  Giske som allerede er Norges opphøyde party og festivalminister, samt riksklovn, forsøker nå på egenhånd å overprøve vedtekter i den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Ankefristen når for dommen i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om politisk tv-reklame går ut i dag. Regjeringen har tidligere meldt at de ikke vil anke dommen, men likevel opprettholde det norske forbudet. 

Trond Giskes selvbilde og maktgalskap er altså blitt så stor at han tror han står over internasjonale myndigheter. I motsetning til Regjeringen, så forholder Høyre seg til menneskerettighetene, og kommer til å vise reklamefilm på TV. Reklamefilm er en av de få mulighetene et politisk parti har til å få fremmet budskapet sitt, slik man selv vil. Dette er en rettighet Høyre vil benytte seg av.

At Trond Giske frykter Høyres TV-reklame kommer ikke som noen stor overraskelse. Arbeiderpartiet har riktignok mer enn nok penger til å føre TV-reklame, men selv om AP bader i LO millioner kan de ikke dekke over det faktum at 35.000 flere nå står i helsekø, pga Regjeringens allergi mot private tilbud.

Høyre GARANTERER at helsekøene vil gå ned hvis vi kommer i Regjering – Høyre er nemlig ikke redd for å ta i bruk private virkemidler.

«Jeg er stolt av å bo i et land hvor slike sterke ytringer er mulige, er tillatt, hvor det er lov å være uenig eller enig» sier Sara Azmeh Rasmussen

Jeg er også stolt av å bo i et slikt land, og gir Azmeh Rasmussen min fulle støtte!