Feeds:
Innlegg
Kommentarer

En oppfordring til Mohyeldeen Mohammad

februar 18, 2010 av Riise

Mohyeldeen Mohammad er Norges mest omtalte mann de siste dagene etter hans uttalelse om at homofile bør drepes, fulgt opp av utsagn om bl.a. hyllester til Bin Laden, at Norge er i krig med muslimer, at det vil komme terrorangrep og at vi er et skittent folk.

Mohammads uttalelser er egentlig ikke verdi stort mer omtale enn man ville gitt en hvilken som helst annen tulling. Han representerer ikke muslimer flest på noen måte. Den klare majoriteten av muslimer er på ingen måte ekstremister. Prominente talspersoner for muslimske miljøer i Norge, som f.eks. tidligere leder i muslimsk studentsamfunn, Usman Rana, har tatt fullstendig avstand fra uttalelsene og kalt dem en trussel mot tradisjonell islam. Jeg skal derfor ikke vie noe mer tid til indirekte diskurs med Mohyeldeen Mohammad – en person som er fullstendig blottet for enhver form for fornuft.

Jeg skal bare komme med en liten oppfordring.

Dersom du skulle gå lei Sharia-studiene dine, og finne ut at du har behov for å kanalisere ditt hig etter oppmerksomhet på en annen måte, foreslår jeg at du stiller opp slik i neste Gay parade (i vårt vestlige samfunn som er totalt overlegent ditt forskrudde livssyn har vi nemlig aksept for, og ser på slikt med et humoristisk blikk):

(ideen til bildet er undertegnedes ansvar, mens selve bildet krediteres en kompis som foretrekker å være anonym)

og vifter med dette flagget:

-

(Avislenker: VG, VG2, VG3, VG4, VG5, VG6, VG7, VG8, VG9

Oppdatert: VG: Henlegger trusselanmeldelse mot Mohammad )

Publisert i Demokrati, Morsomt, Religion, Satire | Merket med , , , , , , | 32 Kommentarer »

Derfor stiller jeg til sentralstyret

februar 12, 2010 av Riise

Som mange sikkert har fått med seg er jeg kandidat til Unge Høyres sentralstyre på landsmøte i Trondheim i juni, og jeg vil derfor benytte bloggen min til å fortelle alle, som ikke kjenner meg personlig, litt om hvorfor jeg stiller, hva jeg tenker om den nåværende situasjonen, og hvem jeg er. Det er litt prat i gangene om dagen, og jeg ønsker derfor å legge alle mine kort på bordet og fortelle hva jeg mener.

En åpen og inkluderende organisasjon
Unge Høyre skal være en organisasjon med stor takhøyde for ulike meninger og nye ideer, samtidig som UH skal ha en klar profil. Jeg husker hvor viktig jeg synes det var at andre hadde en åpen og inkluderende holdning ovenfor meg da jeg ble medlem. Derfor er jeg opptatt av å ha en åpen og inkluderende holdning ovenfor alle jeg møter, og prøver å ha mest mulig kontakt med medlemmer i hele Norge.

Da jeg ble medlem i Unge Høyre var jeg en liten usikker 15 åring, som hadde lengre hår enn alle jentene i organisasjonen, gikk i hullete jeans, Iron Maiden t-skjorter, og så ut som en litt keitete hippie. Jeg har likevel aldri blitt tatt så godt imot noe sted, og det har gitt meg en tro på meg selv som jeg ikke hadde før. Den følelsen jeg opplevde da jeg ble medlem, ønsker jeg å bringe videre fordi jeg vet så utrolig godt hva det gjør med deg når du opplever å bli sett, få tillit, og mestre utfordringer. De mulighetene jeg har fått ved å være fylkesleder, det jeg har lært om ledelse og samarbeid, og ikke minst Elitekurset der jeg lærte å kjenne meg selv bedre, og bli bevisst mine svake sider og de tingene jeg må jobbe med, er veldig betydningsfullt.

Lederstriden
Det er nå kjent at Unge Høyre har to leder-kandidater. Noen synes dette er en kjip situasjon. Jeg synes derimot det er kjempeflott med konkurranse – også om ledervervet. Konkurransen til årets sentralstyre viser bare hvilken fantastisk organisasjon UH er. Henrik Asheim og Stefan Heggelund, er to flotte mennesker og drivende dyktige politikere som jeg er stolt av å kjenne. At Norges, etter mitt syn, to desidert beste ungdomspolitikere kniver om ledervervet i UH er ikke en situasjon jeg vil unnskylde. Jeg føler meg tvert imot privilegert av å være en del av en så oppegående organisasjon. Jeg vet at jeg kan samarbeide godt med leder, og sentralstyret, uansett hvem av Henrik og Stefan som blir valgt på landsmøtet.

Hvorfor politikk?
Unge Høyre har betydd mye for meg. Fokuset på enkeltindividet som jeg opplevde da jeg ble med har gitt meg en stor trygghet i dag, og det er kanskje det som gjorde at jeg ikke klarte å legge bort politikken på et tidspunkt da jeg var usikker på hva jeg ville. Jeg trodde lenge at jeg ville bli musiker, og gikk på musikk og teaterlinje på folkehøgskole med ambisjoner om videre musikkstudier. Til slutt takket jeg nei til musikkstudier i London pga Unge Høyre. Politikk er jo tross alt følelser. Følelsen av at man kan være med på å drive frem ideer som forandrer samfunnet til det bedre, bevege mennesker, og troen på grunnleggende konservative prinsipper som frihet, ansvar, toleranse og mangfold er så sterk at den overgår alt annet.

Noen få tanker og ideer

Organisasjon
Jeg har stor tro på mulighetsorganisasjonen. Fokuset på skolering, på aktivitet, og på å bygge hele bredden i organisasjonen nedenfra og opp har vært veldig vellykket. Men jeg tror også det er mye man kan gjøre for å bli enda bedre. UH opplever voldsom medlemsvekst. Det er store talenter hos oss, i hele Norge, som brenner etter å bli sett og få en mulighet til å bruke sitt engasjement og sine evner til noe. Jeg tror vi trenger å skape enda flere arenaer der talenter får ansvar, tillit, og mulighet til å hevde seg. Du skal ikke trenge å være fylkesleder eller sentralstyremedlem for å ha en mulighet til å vise frem dine ideer, dine talenter, få utfordringer og føle at du blir sett. Som fylkesleder i Hedmark UH, og student i Oslo, har jeg hatt veldig mange reisetimer frem og tilbake til Hedmark for å få til en aktiv og oppegående fylkesforening som markerer seg politisk. Dette engasjementet håper jeg å fortsette med i Unge Høyres Sentralstyre, og i hele Norge.

Politikk
Jeg vet at jeg kan bidra sterkt til å bygge Unge Høyre som en enda mer markant stemme i norsk politikk. I Hedmark, Norges rødeste fylke, tør jeg påstå at UH nå er den sterkeste ungdomspolitiske stemmen. Her har det ideologiske fundamentet vært viktig for meg. Jeg tror ikke det er en motsetning mellom ideologi og praktisk politikk. Jeg tror tvert imot at et klart fokus på ideologi gjør at man blir tryggere i politikken, og gjør at man står støtt i politiske debatter og vanskelige problemstillinger. Jeg mener jeg er flink til å forklare politikk på en enkel måte, og skape engasjement for av og til vanskelige politiske temaer. I Hedmark har UH gått fra å være nesten ikke-eksisterende til å være oftere i media enn noen av de andre ungdomspartiene. Det er jeg utrolig stolt av, og jeg vet at jeg har mye jeg kan bidra med her også utenfor fylkesgrensene.

Skolering og samtale
Jeg vil gjerne reise mest mulig rundt til UH-foreninger i hele landet frem mot landsmøte i juni, og få enda bedre kjennskap til hele organisasjonen.

Jeg vil gjerne ha innspill fra alle som har tips, kommentarer, eller kritiske spørsmål for den saks skyld. Jeg sitter i programkomiteen for «Grenser for Politikk», og kan holde skolering om dette temaet, politikk og ideologi, media, tale og debatt, eller andre temaer dere måtte ønske.

Jeg kommer gjerne til både lokalforeninger, og fylkesforeninger i både nord og sør. Hvis noen har spørsmål, kommentarer, ris eller ros, så må dere ikke nøle med å ta kontakt på mail: kristian_t_r@hotmail.com, mobil: 99381990, eller legge igjen en kommentar her på bloggen.

Publisert i Uncategorized | 5 Kommentarer »

“Ned med fascist-regimet i Iran!”

februar 11, 2010 av Riise

Jeg skal ærlig innrømme at demonstrasjonsånden ikke akkurat er det som står sterkest blant Unge Høyre folk. Vi som tror at samfunnet forandrer seg gradvis, og som ser samfunnets institusjoner som et resultat av lange tradisjoner, sprunget ut av en rekke forskjellig politiske, kulturelle og sosiale omstendigheter. For oss som har en intuitiv frykt for store abstrakte planer for radikale politiske, økonomiske og sosiale reorganiseringer av samfunnet, er ikke protestrop utenfor Stortinget det som faller mest naturlig.

Men, det gjør også budskapet desto sterkere når vi konservative får demonstrasjonsånden i oss. For er det en ting som trekker Unge Høyre folk ut i kulden (i hvert fall undertegnede og et par til), i demonstrasjon forann Stortinget, så er det når ytringsfrihet, og grunnleggende demokratiske rettigheter brytes på det groveste. Nå er jeg helt forfrossen på tærne etter å stått utenfor Stortinget i nesten 2 timer, i altfor tynne sokker, sammen med iranere som viser sin avsky mot prestestyrets totalitære maktbruk.

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim var en av dem som holdt apell under dagens demonstrasjon. Unge Høyres budskap var klart og tydelig:  Norge må bryte all diplomatisk kontakt med det iranske regimet, og kalle ambassadøren hjem. Dette støtter jeg 100%. Diplomatiske virkemidler må alltid være første skritt, men diplomatiske virkemidlers legitimitet avhenger av at det følges opp med konsekvenser dersom forhandlingene ikke fører frem. Det er nå tilfellet med Iran. Dialog med Iran har ikke ført til noenting, det har bare gitt det sittende fascist-regimet mer tid til å fullføre sine atomplaner. Nå må krafitge sanksjoner, og full isolering av det iranske prestestyret, være neste skritt.

I August i fjor kunne mediene melde om over 100 kvinner og menn som var gruppevoldtatt av fangevoktere i Iran. De siste månedene har over 1000 mennesker blitt arrestert, og i løpet av de siste dagene bare har en rekke aktivister, bloggere og journalister blitt arrestert av iranske myndigheter som ønsker å kneble informasjonsflyten utover Irans grenser. Flere av disse risikerer nå dødsstraff.

Samtidig med demonstrasjonen i Oslo i dag, har det vært demonstrasjoner i Iran. Bare i løpet av den tiden jeg sto ute forann Stortinget kom det beskjeder om iranske demonstranter som var drept. Dette motet disse menneskene viser er helt ubeskrivelig. Befolkningen i Iran risikerer nå livet sitt for å kreve grunnleggende rettigheter som burde være en selvfølge for alle mennesker. Flere har nå gitt sitt liv i kampen for ytringsfrihet og demokrati. Deres eneste forbrytelse er å bruke sin rett til å demonstrere mot dem som styrer. Det er på tide at de får vår fulle anerkjennelse. Det får de kun ved at vi fordømmer Iran med de sterkeste virkemidlene vi har.

Obamas tilnærming til saken er i ferd med å endre seg kraftig. I mai 2008 snakket Obama stort sett om dialog. Fokuset har nå gått fra dialog til sanksjoner.

Obama i mai, 2008:


Obama i februar 2010:


Obama trenger nå verdensopinionens fulle støtte. Obama kan true Iran militært. Norge kan det ikke. Men Norge kan gå frem med et eksempel som i beste fall vil gi ringvirkninger i våre naboland og hos våre ølvrige vestlige allierte. Dette regimet har ikke diplomatiske interesser. Iran styres av et maktsykt vokterråd uten andre interesser enn sin egen trang til å kue befolkningen. Iran, et av verdens grusomste regimer, er nå i ferd med å anrike uran på et nivå som KUN kan brukes til produksjon av atomvåpen. «Iran er nå en atommakt», sa president Mahmoud Ahmadinejad i sin tale til folket i dag. Det er ikke lenger noen tvil om Irans intensjoner.

Militær styrke og diplomatisk innflytelse henger uløselig sammen enten man liker det eller ei.  Atomvåpen vil gi Iran enda et maktmiddel som kan føre til en forlengelse av deres mulighet til å fortsette undertrykkingen og mishandlingen av befolkningen sin. Dette kan ikke Norge eller noe demokraitsk land sitte stille å se på. Det må fordømmes på det kraftigste.

Norge må nå bruke det sterkeste virkemiddelet et lite land som oss kan ta i bruk. Vi må stoppe alle diplomatiske forbindelser med Iran, trekke ambassadøren vår tilbake, og gi Obama beskjed om at Norge vil gi sin fulle støtte, også økonomisk, til alle mulige sanksjoner mot Iran.

Demonstrantene i dag ropte slagord som: «Ned med diktatoren», «Khamenei er terrorist, ned med terroristen» og «Ned med fascist-regimet i Iran».

Norge må gi sin fulle støtte til disse menneskene. 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | 1 Kommentar »

JA til eliteklasser!

februar 9, 2010 av Riise

Aftenposten i dag melder at Oslo kommune vil gjøre Majorstuen skole til landets fremste eliteskole innen musikk. Kunnskapsdepartementet mener imidlertid at tilbudet kan være lovstridig.

Jeg mener dette er et flott tiltak. Barn med et ekstra talent for musikk vil få tilbud om ekstraundervisning, eller rettere sagt eliteundervisning, der de kan utvikle sitt talent videre. «Endelig var det noen som våget å ta ordet elitesatsing i sin munn», sier Oslos byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard til Aftenposten. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er ikke noe galt med å dyrke frem særegne talenter. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor man skulle stoppe med musikk. Det burde innføres eliteklasser i matte, norsk, engelsk og andre fag også. Det burde opprettes eliteskoler og eliteuniversiteter.

Barn spesielt har et enormt læringspotensiale, og det er direkte usosialt å ikke la dem med spesielle talenter få lov til å utvikle seg videre. Det går også utover de svake elevene. Tilpasset opplæring bør selvfølgelig gjelde for alle. De som sliter mer vil også ha større utbytte av å få undervisning tilrettelagt sitt nivå.

Jeg blir direkte opprørt av å tenke på alle de elevene som sitter i klasserommet hver dag og konsekvent henger etter fordi det aldri er noen som har tid til å sette seg ned med dem og lære dem de grunnleggende tingene de trenger for å gå videre. For mange er det ikke så mye som skal til heller, men med dette sosialdemokratiske enhetsperspektivet som forpester den norske skolen blir både flinke elever og elever som trenger litt ekstra hjelp i noen fag oversett.

Jeg kjenner lærere som må stå i klasserommet og undervise to ulike typer pensum i matte i en og samme time fordi nivået er så forskjellig. Tenk om denne læreren kunne få lov til å fokusere på en ting av gangen og lære alle elevene i klasserommet det de trengte.

Jeg har snakket med lærere som forteller meg hvor håpløst det er å skulle undervise engelsk i 7. klasse, når du på den ene siden har elever som ikke har lært seg fargene enda, og andre elever som allerede leser Harry Potter bøkene på engelsk, i samme klasse. Resultatet av denne enhetstankegangen er selvfølgelig at ingen av disse elevene får den undervisningen de trenger.

Mange skoler har også direkte nivåinndelt tilpasset opplæring, men de skjuler det så godt de kan fordi de er redd for at fylkesmannen skal få greie på det og tvinge dem til å legge om undervisningen sin selv om de oppnår resultater. Det er lærere som direkte har bedt meg om ikke å nevne deres skole ved navn i mine innlegg, fordi de er redd for at rødgrønne politikere skal stoppe praksisen. Vi har en situasjon der lærere bevisst skjuler sine gode eksempler fordi de er redd for at rødgrønne politikere skal gjøre situasjonen enda verre for elevene.

Dette må det bli en slutt på. Det er på tide at vi får en politikk som fokuserer på eleven. Det er INGEN som tjener på at skolen er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor det er sosialt å putte en gjeng elever med vidt forskjellig utgangspunkt inn i samme klasserom, med samme undervisning, og innbille seg at de skal lære seg like mye?

Er det noen som kan forklare hvorfor det er sosialt å holde mennesker tilbake, og hindre dem i å utvikle sine talenter og interesser?

Det er ikke noe som er mer usosialt enn å behandle ulike mennesker likt.

Jeg håper opplegget på Majorstuen skole gjennomføres, og at dette er starten på enhetsskolens gravferd.

Publisert i Skole | Merket med , , , | 2 Kommentarer »

Trenger vi KrF?

januar 31, 2010 av Riise

Svaret er ganske enkelt nei!

KrF-nestleder Inger Lise Hansen er dagens store snakkis, etter forsideoppslag i Aftenposten og hyppig omtale i alle de store nettavisene. Bakgrunnen er KrFs lokalpolitikerkonferanse i Stavanger, der Hansen i et intervju med Aftenposten tok til orde for en modernisering av partiet. Dette skaper visstnok sjokk i KrF, deriblant hos hennes nestleder Dagrunn Eriksen. (Dagbladet, VG)

Jeg har forsåvidt litt sansen for Inger-Lise Hansen, men synes egentlig at debatten for det meste er komisk. Den illustrerer jo bare hvor komplett uvesentlig KrF er. Selv med Hansens modernisering er dette et parti jeg ikke hadde vurdert å stemme på om så noen holdt en pistol mot hodet mitt.

Deres landsmøte i mai viste en total mangel på ideologisk bevissthet, der det stort sett bare var masse fjas om livskvalitet, uten noen konkretisering av hva dette egentlig innebar. De skulle bare pøse ut penger til en rekke offentlige ordninger.

Familiepartiet KrF hadde også definitivt mer tro på offentlige ordninger enn nettopp familien. Å la familier beholde mer av sine egne penger, slik at de selv kan ta flere avgjørelser som de mener er best for nettopp seg og sin familie, var det overhodet ikke snakk om.

Partiledelsen gikk også smilende inn for et nærmest planøkonomisk forslag (som riktignok ble nedstemt) om kulturpenger til ungdom – der man indirekte oppfordret ungdom til å sløse med penger, ikke ta seg jobb, og bare motta penger fra staten. Her skulle KrF satse på ungdommen ved å ta skattepenger fra hvert enkelt menneske, og så dele de ut igjen til ungdom, som deretter må bruke pengene på den måten KrF synes er best hvis de skal få dem, og så bruke dem opp etter den perioden KrF mener de skal, hvis de vil beholde dem.

Grunnfjellet i KrF er og blir kristen intoleranse og homofiendtlighet. Utover dette har ikke partiet stort andre visjoner enn stadig økende mål for hvor mye av statsbudsjettet som skal pøses ut til bistand, uten at man problematiserer hvorvidt bistanden faktisk fungerer. Og det er jo nettopp dette som gjør den liberale fløyen i KrF så ironisk, for det spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha lest dagens oppslag er: hva skal vi egentlig med et slikt KrF som Hansen etterspør? Denne «rause» og «åpne» profilen som Hansen higer etter gjelder jo bare spørsmål som er selvfølgelige for så og si alle andre partier i Norge.

Det er jo prisverdig at Inger-Lise Hansen ønsker et mer tolerant parti, men hva skal vi egentlig med et parti som bare er «litt mindre tolerant enn alle andre»? Det er jo i det hele tatt ganske ironisk at en politiker i år 2010 kan pryde forsiden av avisene fordi hun vil tillate tillitsvalgte som ikke bekjenner seg den kristne tro og la homofile få gifte seg. Det er omtrent like nyskapende som om Audun Lysbakken skulle våkne opp en dag og innse at privat eiendomsrett kanskje er en fin ting likevel. Grunnfjellet i KrF er altså så intolerant at det er en nyhet når partitoppene fronter meninger, som for andre fremstår som helt selvfølgelige. Hansen demonstrerer jo, ironisk nok, hvorfor det ikke er noe behov for KrF i det hele tatt. Det blir litt som om et medlem av Ku Klux Klan skulle gå inn for å likestille mennesker med mørk hudfarge for å gjøre organisasjonen mer spiselig. Det hadde jo vært prisverdig det, men det fortjener ikke stort mer enn et «velkommen etter».

Debatten Inger Lise Hansen har startet er egentlig bare en debatt om KrF skal fortsette å være reaksjonære og se med bitre øyne på et samfunn som går videre, eller om de i stedet skal forsøke å nærme seg virkeligheten i det 21. århundre.

Jeg ønsker henne lykke til, men jeg tror i grunnen at det ikke hadde hatt noen nevneverdig betydning om partiet bare forvitret.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 7 Kommentarer »

«Det skal være sånn som det alltid har vært»

januar 29, 2010 av Riise

«Det skal være sånn som det alltid har vært» ser ut til å være Jørn Holmes nye slagord og veileder i sitt virke.

På lokalnivå er jeg først og fremst engasjert i Hedmarks-politikken, og jeg skal på ingen måte forsøke å hevde noen inngående kjennskap til vedtak og beslutninger i Oslo bystyre, men siden jeg er bosatt i Oslo, i starten av mitt studieløp, og derfor antar at jeg kommer til å bli værende i hovedstaden noen år til, vekker bystyrets planer for byutvikling stor interesse.

I den anledning har jeg latt meg hisse kraftig opp av den nye riksantikvaren, Jørn Holme, som nå har gjort seg til byens fremste talsmann for en bakstreversk gammel-konservatisme som ingen ekte konservative vil være seg bekjent ved. «Det skal være sånn som det alltid har vært» ser ut til å være Jørn Holmes nye slagord og veileder i sitt virke.

Å ta vare på gamle kulturminner er viktig. Jeg er en stor tilhenger av å verne fortidsminnene slik at vi ikke glemmer vår historie, men det er et viktig perspektiv å ha med seg at også fortidsminner er et resultat av gamle visjoner. Hvis vern av det gamle blir et argument for å hindre det nye, har man misforstått kraftig. Hva om våre forfedre hadde tenkt slik, at «det skal være slik som det alltid har vært», da hadde det ikke vært mange festninger eller prektige kulturbygg å verne i dag. Det er et paradoks at mange forkjempere for gamle kulturminner, med stor iver ser tilbake på gamle ærverdige visjoner, og gleder seg over vår rike historiske arv, samtidig som de bruker dette som argument for å sette nåtiden i stillstand. Våre etterkommere skal tydeligvis ikke kunne se tilbake på visjoner som vår generasjon frembrakte.

Det er dermed gledelig å se at det er nettopp Høyre, et konservativt parti, som nå står i bresjen for de store visjonene for Oslo by. Vi skal ha fortiden i minne, ikke fordi vi skal stå stille, men nettopp fordi det er nødvendig for å bevege seg fremover.

Landets verste trafikk- og lagerområde skal nå bli hovedstadens viktigste område, der nye estetiske kulturbygg skal prege oslofjorden. I starten av året skrev byrådsleder, Stian Berger Røsland, om denne visjonen om en levende by. Jeg siterer:

«For over ti år siden gikk Oslo Høyre til valg på visjonen om Fjordbyen. Fjordbyen vant tilslutning og ble etter hvert vedtatt av Oslo bystyre som styrende for utviklingen. Fjordbyvisjonen utgjør fortsatt et kraftfullt grunnlag for arbeidet med å kunne gi byens innbyggere og besøkende tilgang til fjorden. Store motorveianlegg, containere og havnefunksjoner blokkerte omtrent hele kystlinjen fra Bygdøy til Ormsund. Fremover vil hver enkelt av oss i stadig større grad, på samme måte som på Aker Brygge og Tjuvholmen, kunne vandre og oppholde oss sammen med barn, barnebarn eller venner langs fjorden.».

For en flott visjon. Containere skal nå erstattes med et yrende kulturliv, og utsikten fra fjorden skal endelig bli en hovedstad i et av verdens rikeste land verdig. Dette skal imidlertid riksantikvaren ha seg frabedt.

Etter forhandligner mellom byrådslederen, som ønsket å komme riksantikvaren i møte, rykket Holme på nytt ut i Dagbladet i dag, med kraftig kritikkav planene. Han er redd for at Oslo skal bli en «bygd utenpå byen», at det skal bli for klart skille mellom gammelt og nytt. Jeg skulle jo tro at det å skape noe nytt nettopp var poenget når man omgjør et tidligere containerområde til et nytt bysenter. Jeg har selv hatt glede av nettopp slike visjoner de gangene jeg har vært i London, og kan nyte utsikten av et topp moderne finans-senter, blandet med gammel ærverdig kulturhistorie, fra broene over Themsen, der det tidligere bare var containere, anleggsmaskiner skitt og eksos.

Gammel storhet er blitt til ny storhet. Det som en gang var verdens desidert største havneby, men lenge lå brakk, er nå blitt erstattet av et av verdens viktigste finanssentre der imponerende moderne arkitektur forteller om et nytt ruvende og mektig verdenssenter.

Dette…

…er erstattet med dette:

Jeg er glad London ikke hadde en Jørn Holme da denne transformasjonen tok fart mot slutten av 1900-tallet.

For å sitere Erling Lae:
«Skulle riksantikvar Jørn Holme stanse utviklingen rundt Bjørvika, ville det være den mest uvennlige handlingen mot Oslo i nyere tid.»

Publisert i Kultur, Lokalpolitikk | Merket med , , , , , | 3 Kommentarer »

Verden er jammen stor

januar 28, 2010 av Riise

Da jeg gikk igjennom Akademika i går på jakt etter pensum-bøker, kunne jeg ikke unngå å bli fylt av noen litt halvveis deprimerende tanker (men dernest like fullt ærbødige og undrende). For i løpet av en kort gåtur gjennom lokalet hadde jeg sett så mange bøker jeg kunne tenke meg å lese at det antakelig ville tatt et par år å pløye i gjennom alt.

Så plutselig slo det meg:
Tenk på alle de bøkene jeg aldri kommer til å få lese
Tenk på alle de ideene jeg aldri kommer til å få reflektert over
Tenk på alle de interessante menneskene jeg aldri kommer til å vite om engang
Osv… osv…

Jeg hører ofte setningen «ja verden er jammen liten», jeg må protestere: «verden er jammen stor»

….og livet er heldigvis så mye mer enn bøker

Publisert i Løse tanker og luftige ideer | 11 Kommentarer »

« Newer Posts - Eldre innlegg »